I brillebjørnens rike

Den voksne kvinnen fortviler. Vinteren nærmer seg. Hennes to barn er syke. Og en brillebjørn har nettopp tatt to av familiens tre kyr.

Publisert

Framtidsutsiktene er ikke gode for den lille familien som lever i skyggen av de mektige Andesfjellene i Bolivia.

Nylig ble familiens matforråd mer enn halvert av de nådeløse rovdyrene. Hit har UMB-student Maria C Knagenhjelm reist i forbindelse med sine masterstudier.

Her både ser og opplever hun håpløsheten på nært hold. Hun er kommet for å studere rovdyr som angriper og eter opp buskapen til fjellfolket.

Sterkt møte

Den fortvilte kvinnen legger ut om sine to syke barn. Hun har et spedbarn og en gutt på vel to år. Hun forteller om en mann som er på jobb i gruvene lagt unna. Kvinnen er fortvilet. Viktige matressurser har endt i rovdyrkjevene.

Akkurat det betyr liv eller død i disse grisgrendte områdene.

"Brillebjørn, eller Tremarctos ornatus på latin, finnes kun i Sør-Amerika. Den er viktig å ta vare på og forske på. Forskerne vet lite om denne bjørnen og det er vanskelig å si om bestanden er truet eller stabil."
"Brillebjørn, eller Tremarctos ornatus på latin, finnes kun i Sør-Amerika. Den er viktig å ta vare på og forske på. Forskerne vet lite om denne bjørnen og det er vanskelig å si om bestanden er truet eller stabil."

- Det er store mengder med brillebjørn i fjellområdene. Og kvinnen jeg møtte var fra seg over den vanskelige situasjonen. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre for at familien skulle klare seg, sier Knagenhjelm.

- Det ble et sterkt møte som satte norske forhold litt i perspektiv.

Tar buskap

Det er langt mellom tettstedene i fjellområdene i Bolivia. Veiene er tvilsomme og stiene dårlige. I fjellene lever også rovdyrene.

Terrenget rundt de glisne landsbyene frekventeres av sulten brillebjørn, puma, rev og flygende kondorer. En pest og plage for buskapen til lokalbefolkningen.

- Rovdyra tok først og fremst kyr og sau, men også hest, muldyr, alpakka og lama sto på menyen. Det var som regel dyrene som var ute på beite som var mest utsatt. Nært husene ble det av og til tatt gris og høns, sier Knagenhjelm.

Sommeren 2006

Det hele startet sommeren 2006. Som masterstudent ved Institutt for naturforvaltning (INA) gjorde Knagenhjelm et valg. Det førte til flybillett til Sør-Amerika og Bolivia for å studere brillebjørn og rovdyrkonflikter i Andesfjellene.

"Avkuttede bjørneføtter skal bringe lykke, men neppe for brillebjørnen. På heksemarkedet i hovedstaden La Paz ble det solgt bjørnelabber for 10 kroner stykket. - Her var det mange truede dyrearter. Jeg fikk sjokk da jeg gikk rundt der. Alt fra pumadeler og til andre dyr var å få kjøpt, sier Knagenhjelm."
"Avkuttede bjørneføtter skal bringe lykke, men neppe for brillebjørnen. På heksemarkedet i hovedstaden La Paz ble det solgt bjørnelabber for 10 kroner stykket. - Her var det mange truede dyrearter. Jeg fikk sjokk da jeg gikk rundt der. Alt fra pumadeler og til andre dyr var å få kjøpt, sier Knagenhjelm."

- Hovedveilederen min, Jon Swenson, satte meg i kontakt med en bjørneforsker i Bolivia. Innen kort tid satt jeg på flyet sørover, forteller hun.

Det ble åtter uker med datainnsamling og uvanlige opplevelser i fjellene for naturforvalterstudenten. Tiden ble benyttet til å gå fra landsby til landsby for å intervjue husdyreierne om rovdyr som brillebjørn, puma, rev og kondor.

- Det var også viktig å undersøke utbredelsen av krypskyting og folks holdninger til rovdyrene, forteller masterstudenten.

Tett på skyene

I de stupbratte fjell- og dalsidene, mer enn 2 500 meter over havet, klamrer folk seg fast. Her har de sine hjem. Her føder de sine barn i høyder som gjør det vanskelig å puste. Her dyrkes mat. Her har de sine lamaer, kyr og sauer.

"Restene av et kukadaver. Her har predatorene gjort sin jobb. Glatte beinrester vitner om et festmåltid i høyden."
"Restene av et kukadaver. Her har predatorene gjort sin jobb. Glatte beinrester vitner om et festmåltid i høyden."

I disse høydene kan vingeslagene til kondorene sanses som små sus på himmelen.

- Det er ikke lett å holde kontroll på sultne brillebjørner, pumaer, rever og kondorer. Mitt fokus var på disse dyrene, og spesielt brillebjørn fordi den er det største rovdyret, som folk også hadde det mest anstrengte forholdet til.

Dynamitt mot bjørn

Knagenhjelm oppdaget raskt at lokalbefolkningen benyttet ekstreme hjelpemidler for å holde bjørnene på avstand.

- De brukte dynamitt for å skremme vekk bjørn. Det var vanskelig å få tak i skytevåpen, men dynamitten var lettere tilgjengelig. Den ble brukt i gruvene og til å lage veier i fjellområdene.

- Jeg fikk ikke helt med meg hvordan de gjorde det, men jeg fikk inntrykk av at de kastet sprengstoffet etter bjørnen, sier Knagenhjelm.

Brenner bjørnematen

At brillebjørnen har blitt mer nærgående har sammenheng med mattilgangen. Brillebjørn foretrekker å spise planter, men når denne maten blir borte, tyr den til kjøtt.

- Befolkningen brenner av store områder for å få beite til husdyra. I områder der det har vært mye brenning, var det flere bjørneangrep. Bjørnens naturlige føde ble borte i flammene, men jeg tror ikke befolkningen var så klar over dette selv.

Krypskyting

Brillebjørnen har det heller ikke enkelt på andre områder. Krypskytterne liker også å ha den i mål.

- Jeg fant ut at folks holdninger til store rovdyr og ulovlig jakt var avhengig av om det hadde vært angrep på egne husdyr eller ikke.

"UMB og Institutt for naturforvaltning tilbyr bachelor- og masterstudier innen naturforvaltning, skogfag, økologi, utmarksbasert næringsutvikling og fornybar energi. Maria C Knagenhjelm tok sin master i naturforvaltning. Det ga henne nærkontakt med brillebjørn, puma og kondorer i Bolivia."
"UMB og Institutt for naturforvaltning tilbyr bachelor- og masterstudier innen naturforvaltning, skogfag, økologi, utmarksbasert næringsutvikling og fornybar energi. Maria C Knagenhjelm tok sin master i naturforvaltning. Det ga henne nærkontakt med brillebjørn, puma og kondorer i Bolivia."

- Jeg så også at de unge var mer positive til rovdyr enn de eldre, de håpet å tiltrekke seg turister og arbeidsplasser, sier Maria.

I tillegg finnes det enkelte fjellområder der befolkningen mener at en blir stor, sterk og intelligent av å spise bjørnekjøtt.

- I det ene området jeg var i, mente folk dette. Over 50 prosent opplyste at de kjente til jakt på rovdyr. Jeg så mange bjørneskinn og bjørnepoter i landsbyene jeg besøkte.

Lavt utviklingsnivå

Utviklingsnivået i Bolivia er lavest i Sør-Amerika, og det finnes ingen systemer for kompensasjon eller økonomisk hjelp når familiene blir rammet av rovdyrangrep.

I befolkningen er det fortsatt en høy andel av analfabetisme - opptil 70 prosent blant kvinnene. Det er høy spedbarnsdødelighet i fjellene, og hele 48 prosent av barna dør før de når femårsalderen.

- De aller fleste land opplever konflikter når mennesker og husdyr møter rovdyr. Men etter å ha opplevd sårbarheten til fjellbeboerne i Bolivia, gir det perspektiver på subsidier og kompensasjonssystemer i Norge.

Gjestfrihet og magesjau

På sin vandring etter rovdyrdokumentasjon fikk Knagenhjelm hjelp og støtte fra de lokale innbyggerne i en rekke små landsbyer.

"Honningproduksjon uten bier. 2000 meter over havet er det mer tempererte forhold og muligheter til å dyrke honning. Den lokale honningprodusenten hadde strengt tatt bare en masse sukkerroer. Disse ble presset igjennom en kvern og deretter kokt i sukkervann i vel fire timer. Resultatet kalte de lokale for honning. - Et populært sted for ungene, sier Maria Knagenhjelm som står bak til høyre på bildet. (Foto: Privat)"
"Honningproduksjon uten bier. 2000 meter over havet er det mer tempererte forhold og muligheter til å dyrke honning. Den lokale honningprodusenten hadde strengt tatt bare en masse sukkerroer. Disse ble presset igjennom en kvern og deretter kokt i sukkervann i vel fire timer. Resultatet kalte de lokale for honning. - Et populært sted for ungene, sier Maria Knagenhjelm som står bak til høyre på bildet. (Foto: Privat)"

- Landsbyboerne var veldig villige til å samarbeide. De ønsket å fortelle om de vanskelige kårene de levde under, forteller hun.

Men samarbeidet og gjestfriheten hadde sin pris.

- Jeg ble oppriktig glad i alle menneskene. De er varme og gjestfrie, selv om de eier lite, bor sparsommelig og sover på bakken. Likevel deler de velvillig av det lille de har.

- Jeg ble ofte invitert inn på kjøttmat og poteter. Jeg ville ikke avslå gjestfriheten. Det førte til at jeg ble dårlig i magen og at jeg hadde salmonella tre ganger i løpet av to måneder. Kiloene raste av, sier hun.

Mønster

Til tross for utfordringene lette naturforvalterstudenten etter svar til et eventuelt forebyggende rovdyrarbeid.

- Jeg fokuserte mest på brillebjørnen, en bjørn som ikke lever andre steder enn i Andesfjellene.

- Jeg fant signifikante sammenhenger mellom predasjon og avstand til landsbyen. Desto lenger unna husdyrene befant seg, jo større sjanse hadde de for å bli angrepet.