De store romorganisasjonene ønsker seg tilbake til månen. Det gjør de for å kunne forske mer på ressursene og hemmelighetene dens, og for å undersøke hva slags trening og teknologi som trengs for at mennesker skal kunne oppholde seg lenge i rommet.

Men hvordan tester du forskning og teknologi som skal skytes opp den lange og dyre veien til månen?

Jo, det gjøres best i et miljø som likner så mye som mulig på månen og de krevende forholdene der.

Derfor skal den europeiske romorganisasjonen ESA bygge en såkalt måneetterlikning ved astronauttreningssenteret EAC i Köln i Tyskland.

Les også denne saken fra Norsk romsenter:

Romfarere må pugge geologi

Tusen kvadratmeter måne

Måneetterlikningen har fått navnet Luna og vil bestå av tre hoveddeler:

Et tusen kvadratmeter stort område som etterlikner månens overflate så nøyaktig som mulig, en månebase for romfarere og et nytt energisystem som skal sørge for strøm til månebasen.

Luna vil ikke bare ligge ved senteret der ESA lærer opp sine romfarere, men også i nærheten av den tyske romorganisasjonen DLR.

DLR er en av ESAs partnere. Blant annet bygges den europeiske modulen til det nye romfartøyet Orion, som skal til månen og lenger ut i rommet, hos DLR.

Bruker vulkansk materiale

Å etterligne månens overflate kan bli vrient fordi den er dekket med regolitt, et materiale som ikke finnes på jorda.

Men jorda har andre materialer som minner om regolitt. Det finnes blant annet i Eifel-regionen i Tyskland og er et vulkansk materiale dannet for cirka 45 millioner år siden.

Den finmalte etterliknings-regolitten heter EAC-1. ESA har allerede laget de første store byggeblokkene av dette materialet.

Skal utvikle kraftverk til månebase

Kanskje det viktigste for romfarere og en base på månen vil være energi. Hvordan skal de få nok strøm til å lage luft og vann, lys og varme, til forskning, trening og andre aktiviteter? Derfor skal en ny energikilde testes ut i Luna.

På månen vil elektrisitet hentes fra solenergi ved hjelp av solcellepaneler. Men her varer natten i 14 dager. Altså må solenergien lagres.

Det kan gjøres ved å produsere hydrogen og oksygen fra elektrolyse av vann ved hjelp av strøm fra solcellene. Hydrogenet og oksygenet kan så lagres og omdannes til energi og vann igjen når det trengs.

Videre forskning innen blant annet elektrokjemi, fluidfysikk og materialvitenskap trengs for å utvikle dette. Andre partnere skal lage solcellepanelene, batteriene og kontrollenheten for månekraftverket.

For forskere i hele Europa

– Månen er et stort fokus for ESA og neste skritt for den bemannete romfarten, sier Andreas Diekmann, prosjektleder for strategisk planlegging og fremtidig utvikling hos ESA.

– Luna vil hjelpe oss til å bygge ekspertise, forberede romferder til månen, og være en plattform for forskere i hele Europa, sier Diekmann.

I 2023 skytes ESAs månesonde PROSPECT opp. Den skal kartlegge månens ressurser.

Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Les også:

Kommer Elon Musk til å greie å kolonisere Mars?