Elon Musk vil innta den røde planeten, men det er mange utfordringer, forklarer danske forskere. (Foto: Jurik Peter / Shutterstock / NTB scanpix)
Elon Musk vil innta den røde planeten, men det er mange utfordringer, forklarer danske forskere. (Foto: Jurik Peter / Shutterstock / NTB scanpix)

Kommer Elon Musk til å greie å kolonisere Mars?

Teknologimilliardæren vil sende en bemannet rakett til Mars i 2024, men danske forskere er skeptiske.

Published

Det er kaldt i den røde ørkenen.

Minus 63 grader i gjennomsnitt, for å være presis.

Rødlig støv virvler rundt i den tynne atmosfæren, som ikke beskytter mot ultrafiolett stråling fra solen. Og det er nesten to år til det blir mulig å fly hjem igjen. Hvis det lar seg gjøre å lage nok drivstoff til reisen.

Det høres mer ut som et mareritt enn en drøm å være på Mars. Likevel er det akkurat det milliardær og SpaceX-grunnlegger Elon Musk drømmer om.

Målet hans er å sende den første raketten med utstyr til Mars i år 2022, og de første menneskene i 2024.

Men hva skal vi på Mars, og hvorfor skal det gå så raskt, kan man spørre.

Jo, vi skal ganske enkelt redde menneskeheten.

Nasa-rapport:
Mars mangler CO2

Elon Musk mener vi bør endre atmosfæren på Mars, slik at det kan vokse planter der – noe som er kjent som «terraforming».

Elon Musk vil blant annet varme opp planeten og frigi CO2 som er fanget i bakken.

Men nylig publiserte Nasa en rapport som konkluderer med at det ikke er nok CO2 på Mars til å skape jordlignende tilstander.

Det utløste en mindre Twitter-krig mellom Musk og forskeren som ble sitert i Nasas rapport.

Vi må nemlig ha levende mennesker på Mars som en forsikring før en tredje verdenskrig bryter ut.

– Det er viktig at vi får en selvforsynt base på Mars fordi det er så langt unna. En marsbase har en høyere sannsynlighet for å overleve enn en base på månen, sa Musk under en konferanse på film- og musikkfestivalen SXSW i Austin i USA i mars 2018.

Elon Musk har tidligere sagt, ifølge iflscience.com at han vil bruke bomber for å endre atmosfæren på Mars, slik at det kan vokse planter der. Dermed kan også mennesker gå rundt på overflaten uten romdrakt.

I første omgang blir problemet å komme seg dit, men danske forskerne mener Musk kan støte på en rekke problemer.

Musks visjon for Mars

Elon Musk har ifølge The Guardian sagt at han vil sende fire romskip til Mars i år 2024. To av dem vil være bemannet.

Besetningen skal bygge en base på overflaten, og de skal starte produksjon av drivstoff til hjemreisen.

Men det er ikke sikkert de kan komme tilbake, advarer han.

– Det kan sammenlignes med Shackletons annonse etter oppdagelsesreisende til Antarktis: «Vanskelig, farlig og med god sjanse for dødelig utgang. Spenning for de som overlever», sa han under en konferanse i mars.

– Det er allerede folk som vil være først ute. For dem er spenningen ved oppdagelsen viktigere enn faren.

På en tur til Mars vil et av romskipene kunne ta om bord om lag 100 mennesker i 40 kabiner. I begynnelsen vil det ifølge Musk koste omkring 200 000 dollar (rundt regnet 1,6 millioner kroner) å sende en person til Mars.

Elon Musk snakket åpent om planene for koloniseringen av Mars under konferansen SXSW i Austin i USA tidligere i år. Dette bildet er fra 2013. (Foto: Wikimedia Commons)
Elon Musk snakket åpent om planene for koloniseringen av Mars under konferansen SXSW i Austin i USA tidligere i år. Dette bildet er fra 2013. (Foto: Wikimedia Commons)

Musk foreslår selv at flere raketter i løpet av 40 til 100 år frakter en million mennesker til Mars.

Og det er tydelig at han vil at de skal bosette seg der Mars.

«Mars bør ha noen gode barer», spøkte han under SXSW.

Danske forskere: Ikke realistisk

Elon Musk nøler ikke med ambisiøse planter, og han har blitt forsinket før, ifølge Washington Post.

Ifølge de danske forskerne kommer han heller ikke til å overholde tidsfristene denne gangen.

– Folk kommer til å reise til Mars. Men jeg tror ikke på det vil skje i 2024, sier Kjartan Kinch, som er førsteamanuensis i astrofysikk og planetforskning ved Niels Bohr-instituttet.

– Det krever veldig mange tester. Det er så langt unna at alt må fungere eller kunne repareres, utdyper han.

Kristian Pedersen, som er direktør for DTU Space, er enig.

– Det høres ikke realistisk ut. Riktignok har de klart å sende opp Falcon Heavy, som er kraftig nok til turen. Men å utvikle en romkapsel der folk kan klare seg i et halvt år og sørge for at den lander trygt på Mars, krever mye teknologisk utvikling, skriver han i en e-post.

– Man kan selvfølgelig sende folk av sted på lykke og fromme, men sannsynligheten for at de overlever er veldig lav.

Mangler fortsatt romraketten

SpaceX har fortsatt ikke bygget romraketten som Musk vil sende til Mars. Og det er en av grunnene til at forskerne er skeptiske. Men ifølge SpaceX blir raketten klar til testing allerede i 2019.

Inntil videre har den navnet BFR, som offisielt står for Big Falcon Rocket. Men innen SpaceX blir det brukt et navn som stemmer mer overens med Musks gutteaktige stil: Big Fucking Rocket.

Den største raketten selskapet har utviklet, Falcon Heavy, lettet i en testflyvning i februar i år, og den kraftigste raketten som er i drift i dag.

Den likevel ikke like kraftig som Nasas månerakett, Saturn V, som ble brukt mellom 1968 og 1972.

BFR, utviklet av SpaceX, vil bli verdens sterkeste rakett, med en framdrift på 5,35 millioner kilo. Her kan du få et overblikk over hva det vil si sammenlignet med andre raketter. (Grafikk: Asbjørn Mølgaard Sørensen/videnskab.dk. Tall: Business Insider)
BFR, utviklet av SpaceX, vil bli verdens sterkeste rakett, med en framdrift på 5,35 millioner kilo. Her kan du få et overblikk over hva det vil si sammenlignet med andre raketter. (Grafikk: Asbjørn Mølgaard Sørensen/videnskab.dk. Tall: Business Insider)

Men den rekorden blir snart slått hvis alt går bra for SpaceX. BFR vil ha en framdrift på 11,8 millioner pund (som svarer til 5,35 millioner kilo), mens Saturn V kunne generere 3,45 millioner kilo.

Banene krysser hverandre annethvert år

Det er ikke tilfeldig at SpaceX vil sende mennesker til Mars i 2024, to år etter de har sendt av gårde utstyret. Det er nemlig bare annethvert år forutsetningene for en reise til Mars er optimale.

Mars, som har en lengre bane rundt solen enn jorden, må nemlig ligge litt foran jorden, når raketten letter.

– Det tar litt over et halvt år å fly til Mars på det mest gunstige tidspunktet. Så er det 26 måneder før man kan forsøke igjen, forteller Kjartan Kinch.

Nettopp derfor kan ting ta veldig lang tid hvis SpaceX ikke klarer den første tidsfristen. Dessuten er Kinch bekymret for de som skal sendes til Mars, for det er ikke så enkelt å komme hjem igjen.

– Hvis vi forestiller oss at turen går bra, og det er drivstoff til å fly hjem igjen, så vil de fortsatt bare kunne reise hver 26. måned. Hvis de går tom for ressurser, må de overleve på Mars veldig lenge, sier han.

Mars er ikke noen ferie

Men hvis vi glemmer problemene, og astronauter blir sendt til Mars i 2024, hvilke utfordringer er det som møter dem?

Det er for det første ikke mye oksygen i atmosfæren. Faktisk er atmosfæren veldig tynn. Den består primært av karbondioksid, og trykket er bare en halv prosent av det vi er vant med på jorden.

Det innebærer at astronautene hele tiden må forsynes med oksygen og ha på seg romdrakter.

Mangelen på atmosfære gjør også at temperaturen på planeten varierer med hele 60 grader i løpet av et døgn.

Atmosfæren beskytter heller ikke mot bakgrunnsstrålingen fra verdensrommet.

Hva det betyr for mennesker over lengre tid, har man lite erfaring med, forteller Kinch.

– Den internasjonale romstasjonen har gitt oss litt kunnskap, men den er beskyttet av jordens magnetfelt. De eneste menneskene som har vært lenger ute, var de som fløy til månen, og de var der i veldig kort tid, sier han.

– Strålingen er ikke øyeblikkelig dødelig. Men hva som skjer etter over et år, vet vi ikke, sier Kinch.

Den svake tyngdekraften, bare er en tredjedel av det den er på jorden, tror han ikke blir noe problem.

– Det er bare å ta på en tung ryggsekk, ler Kinch.

Små problemer blir store på Mars

På Mars er det mange små problemer som vi egentlig vet hvordan vi løser. Men fordi Mars ligger så langt unna – 255 millioner kilometer i gjennomsnitt – kan problemene vokse seg store.

Det er for eksempel store støvstormer på Mars.

– Det ligger mye løst støv på overflaten som blir virvlet rundt. Det kan havne inn i en romstasjon hvis man får det på romdrakten, sier han.

Marsstøvet er kjemisk reaktivt, som New Scientist skriver, og skaper hydrogenperoksid som er farlig å puste inn. Dessuten kan støvet skape problemer for maskineriet på en romstasjon.

– En romstasjon har for eksempel med pumper som forsyner astronautene med oksygen. De bør ikke bli blokkert.

Han forteller også at små problemer plutselig kan bli store når man er så langt hjemmefra.

– Små ting som sopp i romdrakten kan bli helt fatale hvis man ikke har tenkt på det.

Forsker: Vi bør starte med månen

For å være forberedt på problemene som kan oppstå, mener forskerne at vi bør øve oss på å reise til månen.

Da kan astronautene komme seg hjem hvis det oppstår problemer.

– Det neste logiske skrittet er å bygge en felles base på månen, der man etter modell fra ISS skifter ut hvert halvår og trener på alle mulige rutiner med luftsluser og kjøretøyer, sier Kinch.

En base på månen bør være på plass før vi begynner å tenke på Mars, mener danske forskere. (Foto: taffpixture / Shutterstock / NTB scanpix)
En base på månen bør være på plass før vi begynner å tenke på Mars, mener danske forskere. (Foto: taffpixture / Shutterstock / NTB scanpix)

Dermed kan astronautene oppdage problemene et sted der risikoen for fatale følger er mindre. Kristian Pedersen fra DTU Space er enig.

– Månen minner på mange måter om Mars, men den er mye nærmere, så det er billigere, raskere og tryggere, sier han.

Kjent astrofysiker: Antarktis er varmere og våtere enn Mars

En av de mer kjente kritikerne av Mars-prosjektet til Elon Musk, er den amerikanske stjerneastronomen Neil DeGrasse Tyson.

Under World Government Summit i Dubai i 2018 påpekte han tre viktige problemer med prosjektet:

  1. Det blir dyrt
  2. Det er ikke noe økonomisk insentiv for investorene
  3. Det er farlig

Samtidig framhevet han at Mars er mer ubeboelig enn Antarktis.

– Antarktis er både varmere og våtere enn noe sted på Mars. Likevel er det ikke noen som har ytret interesse for en leilighet der, sa han.

Forskere: Tro på et bedre liv på Mars

Ifølge de danske forskerne har Tyson et poeng. En kolonisering krever at det er mange nok som vil bo på Mars.

– Folk må tro livet vil bli bedre på Mars enn på jorden. De må kunne leve godt på Mars, og det må være en økonomi i det, sier Kjartan Kinch.

– Det kan være en indirekte lønnsomhet i at teknologien kan brukes på jorden, månen og asteroider. SpaceX gjør det av samme grunn som de sender opp en bil med Falcon Heavy: Det viser at SpaceX er ledende på området, skriver Kristian Pedersen.

De danske forskerne mener altså at kolonisering av Mars kan skje, og at det kan være SpaceX som tar det første skrittet – men at det ikke vil skje i 2024 – eller med det første.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.