– Det viktigste ved Luther er ikke løsningene, men spørsmålene han rører ved, sier teologiprofessor Marius Timman Mjaaland ved Universitetet i Oslo.

De store spørsmålene Martin Luther stilte preget mye av hans virke på 1500-tallet, men noen av de største har i ettertid fått lite oppmerksomhet i teologien. I filosofien, derimot, åpnet de opp for en helt ny epoke.

I boka The Hidden God trekker Mjaaland tråden mellom de store tenkerne og reformatoren Luther.

– Luther åpner opp vanskelige spørsmål uten å gi entydige svar. Særlig gjelder dette spørsmålet om den skjulte Gud, sier Mjaaland.

Mens tankene om den skjulte Gud åpnet opp for den moderne epoken i filosofien, har teologene i stor grad konsentrert seg om Luthers åpenbaringstanker. Nå ser Mjaaland på disse perspektivene i sammenheng.

Åpenbaringstanken har fått mye plass

Teologen og reformatoren Martin Luther ble født i 1483 i Tyskland. Han var sterkt kritisk til den katolske kirken, spesielt praksisen med avlatsbrev, der folk betalte penger til kirken for å fri seg fra synder. Kritikken mot kirken skulle resultere i en reformasjon og dannelsen av den lutherske protestantismen.

I ettertid har Luthers tanker om åpenbaringen fått mye oppmerksomhet i teologien og samfunnet. Åpenbaringstanken handler om Jesu betydning som frelser: at mennesket kan oppnå rettferdiggjørelse og evig liv ved å tro. Dette er på grunn av Guds nåde, som Gud synliggjorde gjennom Jesu død på korset.

– At Gud åpenbarte seg gjennom Jesus på korset, er et tema som har vært viktig for teologer. Men Luther hadde også mange andre tanker som ikke er blitt ført videre i den teologiske tenkningen. Han bryter opp og rører ved grunnleggende spørsmål, sier Mjaaland.

Vil aldri forstå den skjulte Gud

Mjaaland går nærmere inn på forholdet mellom den skjulte og den åpenbare Gud. Hvorvidt er menneskene i stand til å se og forstå Gud? Ifølge Luther åpenbarer Gud seg gjennom Jesus, men han er samtidig skjult. Den skjulte siden kan ikke mennesker forstå, ifølge reformatoren.

– Luther mener at Gud er den drivende årsak i alt som skjer, godt og ondt. Han er allmektig. Men grunnene Gud har for det han gjør, overgår menneskets forstand. Denne guden kan vi altså bare ære og tilbe.

– Han blir beskrevet som uforståelig, fryktinngytende og voldsom på én gang. I denne tanken ligger det også en distansering. Man kan ære den skjulte Gud, men ikke elske ham, sier Mjaaland.

Ifølge Mjaaland er det viktigere å fastholde distinksjonen mellom åpen og skjult enn å prøve å forstå hva skjultheten skulle bety, altså hvordan Gud egentlig er. 

– Ifølge Luther er det noe urovekkende og fryktinngytende ved gudstanken, men hvis den frigis til vår forestillingsevne og fantasi, ender vi med monstrøse forestillinger, sier Mjaaland.

Et urovekkende tema

Han påpeker at teologien i moderne tid har forsøkt å finne en samlende, omfavnende løsning enten i en ren kjærlighetstanke eller i motsetninger mellom frelse og fortapelse.

– Teologien har søkt trygghet, stabilitet og frelsesvisshet. Luther rører derimot ved det store mørket. Han går inn i teologiens vanskeligste problemer og påpeker at her er det vanskeligheter vi ikke kan løse.

– Disse spørsmålene er destabiliserende, kanskje ødeleggende, for kirkens, samfunnets og teologiens samfunnsbyggende rolle, som ble den aller viktigste rollen utover 1500-tallet og enda mer på 1600-1800-tallet, sier Mjaaland.

Historiske studier har vist at disse vanskelige temaene ikke er diskutert av teologer på nytt før utpå 1900-tallet, da de dukket opp hos teologer som Barth, Ebeling, Jüngel og Prenter, særlig i diskusjonen rundt Guds død og nihilismen som utfordring for teologien. 

Koblinger til store filosofer

Mjaalands interesse for den skjulte og åpenbarte Gud oppstod i et seminarrom for rundt tjue år siden, under studiene på Teologisk fakultet, der tidligere teologiprofessor Inge Lønning foreleste.

Da han seinere leste filosofer som Martin Heidegger og Immanuel Kant, som også tok for seg spørsmål om det skjulte og det åpne, fant han ut at han måtte gå til Martin Luthers skrifter for å forstå mer.

Han så klare paralleller mellom Kants ideer om at virkeligheten finnes bak våre observasjoner og Luthers ideer om den skjulte Gud.

Heidegger var på sin side opptatt av at man for å erkjenne en viktig sannhet, må bygge ned gamle forestillinger om hvordan verden henger sammen. Slik kan man forstå hvilket filosofisk spørsmål som ligger til grunn for vedtatte sannheter.

– Heller ikke dette var så ulikt Luther, som mente at menneskelig visdom først må ødelegges før den gir rom for Guds visdom, sier Mjaaland.

Slike koblinger mellom Martin Luther og nyere idéhistorie og filosofi får sin plass i boka hans, som er rettet mot forskere og akademikere innenfor disse fagkretsene.

Umoralen i moralen 

– Teologien har i dag mistet noe av den uforutsigbare sannhetssøken som jeg mener ligger der hos Luther. Filosofien har i større grad tatt vare på dette. Luther gikk inn i gudsbegrepet og så det på helt nye måter, sier Mjaaland.

Luther forsøkte å definere en grense mellom det meningsfulle og det meningsløse. For eksempel ville han identifisere umoralen i moralen. Det var dette som gjorde ham til en reformator.

– Med avlatsbrevene ville den katolske kirken tjene penger samtidig som de tilga synder. For Luther var dette dypt umoralsk. Idet man tenker at et system skal ha den beste moralen, får ethvert moralsk system dobbeltmoralske konsekvenser, sier Mjaaland.

Mente at Gud var umoralsk

Luther gikk også enda dypere inn i disse spørsmålene og mente at Gud selv er dypt umoralsk på grunn av nådetanken. Gud gir nåde og lar dermed det moralske systemet bryte sammen. Ved å sette fingeren på slike grunnprinsipper brøt Luther opp Bibelen innenfra og ikke utenfra, påpeker Mjaaland.

– Grensen mellom det meningsfulle og det meningsløse kunne gå tvers gjennom en bibeltekst. Jeg har forsøkt å gjenfinne de skillene som Luther pekte på og gjenoppdage de store spørsmålene han stilte, sier han.

Luthers spørsmål skulle bli ført videre av tenkere innenfor ulike disipliner, og de skulle bli viktige stridsspørsmål i hele den moderne epoke.

– Det er noe urovekkende ved disse spørsmålene fordi de får bibeltekstens eget meningsunivers, men også en politisk eller filosofisk diskurs, til å begynne å dirre, sier Marius Timman Mjaaland.