Religionsforsker Marianne Bøe mener markeringer av religiøse høytider ikke bare skal begrenses til julegudstjenester, men at det er viktig å også presentere elevene for andre religiøse og kulturelle høytider i skolen.

Å lære om andres bakgrunn kan både gjøre en nysgjerrig på egen bakgrunn, være en inngang til diskusjoner om grunnleggende samfunnsspørsmål og bidra til skolens demokrati- og dannelsesfunksjon.

– Det kan produsere noen gode samfunnsborgere, med de verdiene vi mener er viktige for vårt samfunn, sier forskeren, som underviser ved grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger.

Hun har tidligere forsket på muslimsk ungdom, blant annet ekteskaps- og samlivspraksiser hos norsk ungdom med muslimsk bakgrunn.

Ikke feiring

Religionsforskeren presiserer at det er viktig å skille mellom markering og feiring.

– Feiring av religiøse høytider hører privatlivet til. Her er det snakk om en markering der skolen nærmer seg høytiden på en faglig og kunnskapsbasert måte, uten elementer av forkynnelse, sier hun.

– Skolen skal ikke bare reflektere majoritetens kulturelle bakgrunn. I mine øyne er det enda viktigere at minoritetseleven opplever respekt og forståelse for sin bakgrunn. Det kan vi oppnå ved å inkludere og bruke ulike markeringer i undervisningssituasjonen, legger hun til.

Bøe holdt et foredrag om temaet for grunnskolelærerstudenter den første uken av vårsemesteret ved Universitetet i Stavanger. Foredraget var basert på erfaringene fra undervisning av grunnskolelærerstudenter i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) og pedagogikk og elevkunnskap (PEL-faget).

Utfordringer

Evangelisk luthersk kristne, katolikker, pinsevenner, Jehovas vitner, medlemmer av ulike frikirker, muslimer, hinduer, jøder, humanetikere, ateister. Det er et stort trosmangfold i dagens norske skole.

– Skolen gjenspeiler det øvrige samfunnet. Vi kan se på skolen som et samfunn i miniatyr, sier Bøe.

Religiøse høytider kan derfor være en utfordring. Men også tilsynelatende nøytrale merkedager som fødselsdager, 17. mai, FN-dagen og Operasjon Dagsverk kan volde besvær.

– Det krever en spesiell kompetanse av læreren å håndtere elevenes religiøse, kulturelle og livssynsmessige bakgrunn, sier forskeren.

For eksempel er en barnefødselsdag ikke bare en privatsak. Det handler om økonomi, integrering, kultur, religion og sosiale normer, med skrevne og uskrevne regler.

Fødselsdager

Noen skoler løser utfordringene med å opprette egne fødselsdagsgrupper, der alle i gruppen skal inviteres. Dersom man vil invitere andre barn, må det skje etter egne regler. Skolene har også regler for hva slags gave det passer å gi. Gaven må verken være for billig eller for dyr.

Samtidig finnes det elever, både med norsk og innvandrerbakgrunn, som ikke er vant til å feire fødselsdag. For medlemmer av Jehovas vitner for eksempel, strider det mot egen religiøs overbevisning å feire fødselsdager.

Likevel opplever disse elevene en forventning om å delta i andres fødselsdagsfeiring og feire sin egen fødselsdag.

Når det gjelder innvandrerfamilier, viste et forskningsprosjekt ved Rokkansenteret at de familiene som valgte å delta i barnefødselsdager var de som ble ansett for å lykkes best med integrering av omgivelsene.

– Det viser betydningen av denne typen feiringer i det norske samfunnet, sier Bøe.

Les også:

Kan en religion noensinne dø ut?

FN-dagen og 17. mai

FN-dagen markeres i de fleste barnehager og skoler 24. oktober hvert år, men kan også oppleves som problematisk for eksempel av medlemmer av Jehovas vitner.

Tilsvarende gjelder for deltakelse i nasjonalfeiringer, som for eksempel 17. mai.

– I slike tilfeller er det veldig viktig at foreldre og lærere har snakket sammen på forhånd, og foreldresamtalen er det viktigste redskapet her, sier Bøe.

Operasjon Dagsverk

Operasjon Dagsverk (OD) er også en dag enkelte kan reservere seg mot. Da parolen i 2018 var En bedre framtid for palestinsk ungdom, arrangerte for eksempel Fremskrittspartiets ungdom i samarbeid med Med Israel for fred en demonstrasjon der de oppfordret til boikott av OD-dagen.

Reaksjonene mot temaet førte til at 40 skoler droppet OD i fjor.

– Dette viser at politiske overbevisninger også kan være avgjørende for at noen reserverer seg fra deltakelse på arrangement i skolens regi. Reservasjonen skjer gjerne i kombinasjon med religiøse og etiske begrunnelser, påpeker Marianne Bøe.

Les også denne saken fra UiA:

De fleste ikke-religiøse er medlemmer av kirken

Endret religiøst landskap

Det skjer for tiden store endringer i det religiøse landskapet i Norge. På den ene siden blir selve samfunnet mer sekularisert og ikke-religiøst. Siden 2012 har Norge heller ikke noen statskirke.

Et tegn på denne sekulariseringen er stadig synkende medlemstall i Den norske kirke. Tall fra SSB viser at i 2017 var 3,7 millioner, cirka 70 prosent av befolkningen, medlemmer. Men bare i løpet av året 2017 sank medlemstallet med 100 000. Antallet døpte i kirken går også nedover.

– Dette er dramatiske tall, kommenterer forskeren.

På den andre siden er det et økende religiøst mangfold i samfunnet, og nye trosforestillinger og alternative former for religiøsitet etablerer seg.

Antallet tros- og livssynssamfunn registrert i Norge øker også. I 2017 var det 802 registrerte slike samfunn. Dette er det høyeste registrerte tall noensinne. Det er særlig katolske, ortodokse og muslimske trossamfunn som øker.

Flere ikke-religiøse

Men det er også andre tegn på at det religiøse mangfoldet er i endring. For eksempel velger en stadig større andel av befolkningen å stå utenfor organisert religion, påpeker Bøe.

Når det gjelder ungdom er det en tilsvarende tendens. Selv om religion betyr enormt mye for de ungdommene som faktisk er religiøse, er det mange som ikke har egne erfaringer med religion hjemmefra og som stiller seg likegyldige til religion.

Les også:

Tro er privat for unge norske muslimer

Møter religion i skolen

Flertallet av dagens elever får derfor sitt første møte med religion i skolen. Enten gjennom religions- og livssynsfaget eller gjennom de verdier andre elever representerer.

Regelen i skolen er at feiringer av høytider hører privatlivet til ettersom det involverer religiøs aktivitet, men religiøse høytider kan inngå i undervisningen uten å få preg av religiøs forkynnelse.

Lignende tradisjoner

Markering av religiøse og kulturelle høytider kan i skolen brukes som inngang til lærdom elevene ellers ikke ville fått, mener Bøe.

– Det trenger heller ikke være problemorientert og ses på som en kilde til konflikt. Tvert imot kan det gi utallige muligheter i undervisningen. Det kan for eksempel fungere som en inngangsport til å utforske spesielle tema, landområder eller konflikter en kanskje ellers ikke ville hatt så mye om i skolen, sier hun.

Elevene kan også for eksempel se på likheter og ulikheter i ulike tradisjoner og kulturer og diskutere rundt det.

– Det er ofte fellestrekk og likheter ved ulike markeringer, sier Bøe. Som eksempel på det trekker hun frem den gammeliranske, ikke-religiøse tradisjonen yalda.

– Som i norrøn markering av vintersolverv, feires yalda for å markere den lengste natten i året, sier hun.

Ny forståelse av kulturarv

Yalda feires hvert år av norskiranere. De samles, spiser typiske sommerfrukter som granateple og vannmelon, og leser tekster av den gamle iranske dikteren Hafez.

I likhet med kristen markering av jul, går den røde fargen igjen i markeringen av yalda, både gjennom den røde frukten og ellers.

Rødfargen skal symbolisere «de skinnende nyanser av glød og liv».

Yalda har i dag en kulturell betydning, men opprinnelig skal tradisjonen ha vært knyttet til å bekjempe og motvirke onde krefter i verden. Og dette markeres på årets lengste og mørkeste natt.

– Slike markeringer kan gi elevene en ny forståelse av kulturarv, mener Bøe.

——————

Saken ble oppdatert 13.02.2019 kl. 12:14.