I Quanzhou i Kina finner man tempelet Cao’an, som ifølge forskere er den eneste manikeiske bygningen som eksisterer i dag. Bildet viser grunnleggeren Mani, framstilt som Lysets Buddha. (Foto: Zhangzhugang / CC BY-SA 4.0)
I Quanzhou i Kina finner man tempelet Cao’an, som ifølge forskere er den eneste manikeiske bygningen som eksisterer i dag. Bildet viser grunnleggeren Mani, framstilt som Lysets Buddha. (Foto: Zhangzhugang / CC BY-SA 4.0)

Kan en religion noensinne dø ut?

Et språk betegnes som dødt når siste morsmålsbruker dør. Hva med en religion?

Published

Manikeismen var blant de mest forfulgte religionene i sin samtid.

Mot alle odds spredte religionen seg på tvers av et geografisk landskap som strekker seg fra Middelhavet og Nord-Afrika i vest, til Quanzhou i Kina i øst.

I dag betegnes den som utdødd.

– Det er mye forskning på opprinnelser og hvordan religioner oppstår. Hvilke faktorer som gjør at en religion dør ut har derimot nesten ikke blitt studert, sier professor Michael Stausberg.

Sammen med professor James Lewis leder han et forskningsprosjekt som skal se nærmere på hvorfor og hvordan enkeltreligioner dør ut.

– Forskning på religionsdød har ofte vært på et generelt plan, som sekularisering, sier Lewis.

Dette er Manikeismen

  • Grunnlagt av Mani (ca. år 216-276), eksisterte i mer enn 1000 år.
  • Kjennetegnes ved sitt todelte verdenssyn, verden ble skapt av både det onde og det gode; dens hierarkiske kirke inndelt i «de utvalgte» og «følgerne».
  • En esoterisk religion: preget av estetikk og mystikk
  • Misjonering: Manikeismen skulle være en universell religion, oversettes til alle språk og tas opp i lokale tradisjoner.
  • Frelse gjennom renselsesmekansimer som vegetarisme, sølibati, asketisme.
  • Utbredt fra Roma i øst til Guangzhou i sørøst Kina i øst.
  • Blant samtidens mest forfulgte religioner.
  • Mani skrev syv eller åtte bøker. Kun fragmenter av originalen på gammelsyrisk og oversettelser eksisterer den dag i dag.
  • Oversatt til en rekke språk, blant annet: middelpersisk (utdødd), partisk (utdødd), arameisk (utdødd), gresk, latin (utdødd), koptisk, ulike tyrkiske og kinesiske språk.
  • St. Augustin av Hippo (354-430) var manikeer før han ble kristen.

Død eller vellykket?

Forskerne syns Manikeismen er et interessant eksempel på religionsdød.

Det som gjør religionen så spesiell, er blant annet at den spredte seg fra øst til vest på det eurasiske kontinentet og eksisterte i mer enn 1000 år, forklarer historieprofessor Richard Lim.

I august vinket han farvel til USA og Smith College for å delta på forskningsprosjektet.

Det siste kjente sporet av manikeisk aktivitet stammer fra tempelet Cao’an og tekster i Kina fra Qing-dynastiets regjeringstid (1600-1900-tallet).

– Men vi vet naturligvis ikke når tingene var i bruk, noe som leder til spørsmål om hva det betyr at en religion er i live, sier Lim.

Det ser ut til at Manikeismen ble designet som en religion som skulle oversettes til mange språk og tas opp i lokale tradisjoner, forteller professoren, og spør:

– Dømmer vi den som død, eller er den vellykket?

Han mener det kommer an på øyet som ser.

– Vi har sterke fortellinger om religioners opprinnelse, og vi tror at alt som starter, må ha en slutt.

Utfordrer vinner-perspektivet

Forskerne ønsker å utfordre det de kaller «vinnernes perspektiv» i historiefortellingene om religioners død:

Religiøse endringer fremstilles som resultat av at de store verdensreligionene har kommet og «tatt over», eller at en religion forsvinner som en naturlig evolusjonistisk nødvendighet. Dette er en forenkling og kun én av flere årsaker til at en religion dør ut, mener forskerne.

– Misjonærer av konkurrerende religioner har gjort sin del for å utrydde visse religioner, men deres undergang kan ikke kun forklares med at en større og «bedre» religion kom på banen, mener Stausberg.

Forskerne syns det er nyttig å se til forskningen på språk. Men i motsetning til språkdød, som er et eget forskningsfelt, mangler religionshistorie terminologi og teori for «religionsdød».

Et språk dør når siste person med språket som sitt morsmål dør.

– En Gud kan imidlertid overføres til et annet medium og dermed på en måte fortsette å være rundt oss. Derfor er det vanskelig å besvare spørsmål om når en religion dør ut, sier Stausberg.

Folkemord og forfølgelse

Slik som mange språk dør ut når et nytt og dominerende språk vokser fram, trues religioner ved framveksten av nye, dominerende religioner. Ikke sjelden skjer dette på undertrykkende og aggressive måter.

Dette har vært skjebnen til mange urbefolkninger og minoriteter i møte med de store verdensreligionene.

Det FN betegner som folkemord på Rohingyaene i Myanmar og mulig folkemord på Jesidiene i Midtøsten og Asia er to eksempler på folkegrupper som i dag er utsatt for massiv forfølgelse blant annet på grunn av sin religiøse tilhørighet.

– Jesidiene opplever det mange betegner som folkemord; kvinnene blir tatt som sexslaver og hundrevis er regelrett slaktet ned. De opplever at deres religion er truet, men å si at IS vant, er ikke en tilfredsstillende forklaring på hvorfor religionen er truet, forteller Michael Stausberg.

– Nærliggende for nordmenn er samenes historie. Få religioner har så mange ganger blitt forsøkt utslettet som den førkristne samiske religionen, skyter James Lewis inn.

– Vi vet ikke nøyaktig hva gammelsamisk religion var, fordi misjonærene ødela den, men det er nå en oppblomstring av nysjamanisme der samiske ord hektes på det som forstås som gammel samisk religion. Hebraisk døde ut, men ble revitalisert og Israels offisielle språk, sier han.

Stausberg utdyper:

– Hebraisk er et unikt eksempel, men nysjamanisme er kun ett av mange eksempler på gamle, utdødde religioner som er tatt opp igjen.

– Viktig å se nærmere på årsak og virkning

I likhet med språkforskere, ønsker CAS-forskerne å dokumentere hvordan enkeltreligioner sakte forsvinner.

– Religionshistorie fungerer på en måte som et museum eller et arkiv av religioner. Men vi argumenterer for at religiøs endring ofte fortelles fra «vinnernes» perspektiv, og at det er nødvendig å se nærmere på årsak og virkning, forklarer Stausberg.

Selv om dette er spørsmål forskerne skal jobbe med ett år framover, kan Stausberg allerede peke på noen faktorer som gjør religioner mer sårbare for å dø ut:

Forfølgelse og undertrykkelse, økonomisk støtte som forsvinner, regler om å kun gifte seg med noen innad i gruppen, sølibati, fremveksten av nye religioner og negativ omtale i media er noen stikkord.

– Den amerikanske, kristne sekten Shakerne, som har praktisert sølibati, er i ferd med å dø ut. De er kun to igjen.

Kan man bli en manikeer i dag?

James Lewis er professor ved UiT. ( Foto: CAS/ Camilla Kottum Elmar)
James Lewis er professor ved UiT. ( Foto: CAS/ Camilla Kottum Elmar)

Når en religion stemples som død er det ofte fra perspektivet til en utenfra, mener forskerne. Innen tradisjonen kan dette likeså godt være et tegn på suksess.

– Vi sier at Manikeismen er død nå, men hva om noen her sa at de ville bli manikeer, er ikke det greit? spør Richard Lim.

Religionens leder, Mani, forkynte en skapelsesberetning som, i motsetning til Kristendommens allmektige Gud, ga Satan en sentral rolle.

– Ifølge Manikeismen må verden reddes fra det onde, og dette kan mennesker bidra til gjennom en rekke renselsesmekanismer, som vegetarisme og ved å avstå fra sex, forteller Lim.

Manikeismen vedvarte selv etter at dens karismatiske leder ble drept, og den overlevde systematiske forsøk på knebling.

– En slags kryptoreligion

Hva gjorde denne mystiske religionen så motstandsdyktig?

En av måtene Manikeismen overlevde på, var å gå under jorda.

– Manikeismen ble en slags kryptoreligion; manikeerne fortsatte å tro på disse «onde tingene» selv om de ble forfulgt, men de sa det ikke høyt. De måtte endre seg for å takle situasjonen, forteller Lim.

Manikeismen representerte et alternativ til den kristne ideologien, sier Michael Stausberg.

– Ved å forkynne at det onde konstant er rundt oss, slapp Manikeismen utfordringen med å forklare det ondes problem, sier Stausberg.

Han trekker også fram estetikken og tilpasningsdyktighet som faktorer som gjorde Manikeismen motstandsdyktig og attraktiv.

Manikeismens suksess: Når det verken finnes mennesker eller religion

Michael Stausberg er professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: CAS/ Camilla Kottum Elmar)
Michael Stausberg er professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: CAS/ Camilla Kottum Elmar)

Ifølge manikeismens frelseslære vil dens suksess være at det finnes verken mennesker eller religion, forteller Richard Lim.

– Dersom Manikeismen var vellykket, skulle verden slik vi kjenner den forsvinne.

Han trekker paralleller til Buddhismen der frelse i mange tradisjoner er Nirvana, som er intet.

Dette ble kanskje for sterk kost for folk flest. De manikeiske tekstene var forbeholdt «de utvalgte», og dermed var det sider ved religionen «følgerne» ikke fikk innsikt i.

– Selvfølgelig hadde de ikke rekruttert så mange dersom de fortalte at målet er å utrydde menneskeheten, sier forskeren.

Den sosiale inndelingen i «de utvalgte» og «følgere» var nok en god arbeidsdeling og kan ha vært noe av det som gjorde Manikeismen så motstandsdyktig, sier Stausberg.

– På denne måten slapp følgerne å plages av eksistensielle spørsmål som «hvor mye skal jeg ofre for Gud?».

Dette er noe forskerne må være bevisste på:

– Som forskere har vi tilgang til originalkilder, noe som i dette tilfellet innebærer en innsikt som de vi forsker på ikke hadde, forklarer Richard Lim.

Det ser ut til at Manikeismens innflytelse på tvers av kulturer, språk og land var en del av grunnleggeren Manis plan, sier han:

– Sånn sett var det en svært vellykket religiøs bevegelse.

Om prosjektet

  • Forskningen er en del av prosjektet The Demise of Religions ved Senter for grunnforskning (CAS) i Oslo. Prosjektet skal vare fram til juni 2019.
  • Ett av tre forskningsprosjekter ved Senter for grunnforskning (CAS) i 2018/2019
  • Prosjektet utføres av en forskningsgruppe ledet av professorene James Lewis og Michael Stausberg, som til vanlig jobber ved henholdsvis Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet og Universitetet i Bergen
  • En rekke andre internasjonale forskere er med i forskningsgruppa og oppholder seg ved CAS i ulike lengder i løpet av det akademiske året 2018/2019