Nordmenn er ifølge internasjonale lykkeundersøkelser generelt lykkelige. Men noen er mer fornøyd enn andre. Er det på grunn av omgivelsene eller genene våre? (Foto: Sara Johannessen, NTB Scanpix)
Vi har lykken med oss i genene
Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra miljøet?
I en ny studie fant forskere at cirka 30 prosent av variasjonen i livstilfredshet, også kalt lykke, skyldes genetiske faktorer.
En stor del av denne variasjonen kommer fra to personlighetstrekk; ekstraversjon og nevrotisisme.
Det var professor Espen Røysamb ved Psykologisk institutt, UiO som ville undersøke hvorfor noen ser lysere på livet enn andre. Sammen med flere andre forskere ønsket han også å forstå hvor mye av disse individuelle forskjellene som skyldes genene våre.
Både ekstraversjon og nevrotisisme hører til de fem store personlighetstrekkene i den såkalte femfaktormodellen. Dette er en modell som forsøker å beskrive variasjonen i menneskers personligheter inndelt i fem forskjellige personlighetstrekk, som hver består av seks underordnede personlighetsfasetter.
Forskerne undersøkte alle 30 personlighetsfasettene, slik som sosiabilitet, selvdisiplin, spenningssøken, selvhevdelse, kompetanse, varme, fiendtlighet, impulsivitet, sårbarhet med mer.
Studien til Røysamb viste at fire fasetter, hovedsakelig emosjonelle, var utslagsgivende; tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon.
De to første virket positivt og sorterer under personlighetstrekket ekstraversjon, mens de to siste var rene lykketyver og tilhører personlighetstrekket nevrotisisme.
Lykken påvirkes av personlighet
– At positivitet og energi er bra, mens angst og depresjon trekker ned, er ikke overraskende. Det interessante med studien er at andre personlighetstrekk ikke hadde noen selvstendig betydning for livstilfredsheten, understreker Røysamb.
Det var altså bare disse fire fasettene knyttet til to personlighetstrekk som bidro spesielt til opplevelsen av lykke, enten positivt eller negativt.
– Livstilfredsheten, eller hvor lykkelige vi føler oss over tid, påvirkes av personlighet, og vi kan si at denne påvirkningen drives av fire «grunnstoffer», nemlig tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon.
Espen Røysamb. (Foto: UiO)
Sterk miljøfaktor
Når cirka 30 prosent av den individuelle variasjonen i livstilfredsheten beror på genetiske faktorer, sier det seg selv at miljøfaktoren på rundt 70 prosent er betydelig større enn den genetiske.
Betyr det at vi også kan være vår egen lykkes smed?
– Ja, vi vet at miljøpåvirkningen – livshendelser, belastninger, sosiale relasjoner og helse – har større betydning enn arvfaktoren. Og dette er viktig, for det er jo slik at vi delvis kan utforme vårt eget miljø, utvikle våre sosiale relasjoner, skape glimt av hverdagsglede og trene opp mestringsstrategier, sier Røysamb.
Forskning har vist at vi kan påvirke livstilfredshet, lykke og mestring selv, ved blant annet å bruke tid på gode sosiale relasjoner, fysisk aktivitet, mindfulness og takknemlighetsøvelser.
– Vi kan også trene opp nye tankemønstre, fortsetter han.
Et eksempel er forskning på hvor fornøyde medaljevinnere i OL er. Gullmedaljevinnerne er klart mest fornøyde med resultatet, men bronsevinnere er i gjennomsnitt mer fornøyde enn sølvmedaljevinnere. Hvorfor?
En forklaring, ifølge professoren, handler om såkalt kontrafaktisk tenkning – våre tanker om det som ikke skjedde, men som kunne hendt. Sølvmedaljevinneren sammenlikner seg med gullvinneren og fokuserer på gullet som glapp, mens bronsevinneren oftere bruker fjerdeplassen som sammenlikning.
– Dette kan vi overføre til våre hverdagsliv. Hvis vi stadig går rundt og tenker på gullet som glapp, blir hverdagen fylt med nederlag, men vi kan trene på bronsevinning, minne oss på alt som kunne vært verre og således styrke vår mentale takknemlighetsmuskel.
Livskvalitet, livstilfredshet og lykkefølelse henger tett sammen med vår psykiske folkehelse. Helsedirektoratet har nylig satt i gang et prosjekt for landsomfattende kartlegging av livskvalitet. Bakgrunnen er at ulikhet i opplevd livskvalitet og psykisk helse betraktes som et folkehelseproblem.
– Vi vet ennå for lite om hvordan gener og miljøfaktorer spiller sammen og bidrar til trivsel og livskvalitet. Vi trenger flere studier av samspill mellom gener og miljø, og ikke minst hvordan miljøet kan legges til rette for at folks iboende potensialer og ressurser kan blomstre, avslutter Røysamb.
Nordmenn er ifølge internasjonale lykkeundersøkelser generelt lykkelige. De siste årene har vi skåret høyt på World Happiness Report utgitt av FN, men det er fremdeles store individuelle forskjeller på hvor fornøyde vi sier at vi er. Likevel tyder undersøkelsene på at vi har det stort sett bra i Norge.
