Det finnes forskning på sammenhenger mellom fart og ulykker, også ved veiarbeidsområder. Men det finnes ikke mange studier som har sett på hvordan menneskelige faktorer påvirker fartsvalg ved veiarbeid.

Renata Torquato Steinbakk forsker innen trafikkpsykologi. Sammen med andre forskere har hun undersøkt hvordan tiltak som varsler veiarbeid fungerer fra bilistenes perspektiv.

– Det er viktig å forstå mer om hva som påvirker trafikantenes valg av fart når det pågår veiarbeid, sier forskeren som blant annet har sett nærmere på personlighetstrekk til sjåførene.

– Selv om personlighetstrekk kan si noe om motivasjonen bak en type atferd, for eksempel at noen kjører fort for å oppleve den spenningen farten gir, så er det vanskelig å kunne påvirke en personlighet. Derfor var det viktig å undersøke andre avgjørende faktorer. De det kan være mulig å endre og påvirke, sier hun.

Billister har ulike holdninger og forskjellig oppfattelse av risiko. Dette er faktorer som styrer adferd på en annen måte enn det personlighetstrekk gjør. Dette er også slike faktorer som veimyndighetene kan påvirke gjennom opplæring og informasjon.

Forskeren har tatt med slike ulike væremåter i modellen som forklarer fartsvalg ved veiarbeidsområder.

Hvilken fart ville du valgt her?

815 bilister ble spurt om hvilken fart de hadde foretrukket å kjøre i på strekninger med veiarbeid. De fikk se fire ulike videoer. To viste det samme veiarbeidsområdet, der en versjon viser tydelig at det foregår veiarbeid mens den andre er uten synlig aktivitet. De fikk ikke vite fartsgrensen for strekningen og kunne fritt velge den farten de hadde foretrukket. Alle videoene viset fareskilt for vegarbeid.

Etter å ha sett videoene svarte deltakerne på et spørreskjema. Slik fikk forskerne informasjon om personlighetstrekk knyttet til impulsivitet, holdninger til fart og evalueringer av sannsynligheten for forskjellige typer ulykker ved veiarbeidsområder.

Undersøkelsen ga svar på hvordan disse ulike faktorene kan påvirke bilistenes valg av fart ved vegarbeid.

Anbefaler fartsdempende tiltak

Resultatene fra undersøkelsen med videoene viser at der bilistene ser synlig aktivitet på en strekning med veiarbeid, foretrakk de en lavere fart sammenlignet med den samme strekningen uten synlig aktivitet.

– Da jeg analyserte samspillet mellom disse variablene, viste det seg at synet av veiarbeid og aktivitet påvirket interaksjonen mellom personlighetstrekk og valg av fart. Bilistene som hadde mer av en viss type personlighetstrekk, foretrakk bare høyere fart når det ikke var synlig aktivitet, mens de foretrakk lavere fart der det var synlig aktivitet, forklarer Steinbakk.

Hun mener dette funnet er interessant. Det forsterker hypotesen om at dersom et personlighetstrekk skal kunne utspille seg i form av en type atferd, vil det være avhengig av en bestemt situasjon.

Nedsatt fartsgrense er et av tiltakene som skal være basert på en vurdering for å minske risiko ved en strekning.

– Min hovedanbefaling til myndighetene er at det nødvendigvis ikke er tilstrekkelig med såkalte passive tiltak ved veiarbeidsområder, som for eksempel skilt. I visse situasjoner, særlig når det ikke er opplagt at det foregår veiarbeidsaktivitet, må det i tillegg brukes fartsdempende tiltak som for eksempel innsnevring av veibane eller fartshumper som tvinger bilistene til å senke farten, understreker Steinbakk.

Samtidig er det viktig å informere bilistene om risikoer og riktig atferd ved veiarbeidsområder.

Fartsgrenseskiltene skal følges

– For bilistene vil min hovedanbefaling være å uansett følge med på skiltingen ved veiarbeid. Selv om det ikke foregår synlig veiarbeidsaktivitet er det ingen gyldig grunn til ikke å respektere skiltene, sier hun.

Nedsatt fartsgrense er et av tiltakene som skal være basert på en vurdering for å minske risiko ved en strekning. At risikoen ikke er synlig eller opplagt betyr ikke at den ikke er der. Forskeren sier at det ikke er opp til sjåføren å bestemme om farten skal senkes eller ikke.

– Hvis alle respekterer fartsgrenseskiltene, vil man kunne ivareta sikkerheten til alle trafikantene og veiarbeidere, sier Renata Torquato Steinbakk.

Referanser:

Renata Torquato Steinbakk mfl: Speed preferences in work zones: The combined effect of visible roadwork activity, personality traits, attitudes, risk perception and driving style Transportation Research (2019) (sammendrag)

Håndbok N301: Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring. Statens vegvesen