Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Da samfunnet ble stengt på grunn av koronasituasjonen, følte mange på økt bekymring og uro.
Da samfunnet ble stengt på grunn av koronasituasjonen, følte mange på økt bekymring og uro.

Tillit til myndigheters håndtering av covid-19 gir god mental helse

Hvordan reagerte du i mars, da landet ble stengt ned på grunn av korona? Psykologieksperter har forsket på våre reaksjoner og mentale helse i denne helt spesielle verdenskrisen.

Publisert

I mars 2020 ble covid-19 erklært en global pandemi, og myndigheter over hele verden innførte restriksjoner for å redusere spredningen av koronaviruset.

Noen land valgte strengere tiltak enn andre. Men hvilken effekt har egentlig sosial distansering og lignende tiltak på vår mentale helse? Hvordan tilpasser vi oss?

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har sammenlignet koronarestriksjoner i seks land. Videre ha de sett på psykologiske reaksjoner hos befolkningen, deres tiltro til restriksjonene og tro på at regjeringen har kontroll på covid-19 i deres land.

De fant ut at de som var fornøyd med hvordan landet bekjempet utbruddet, hadde bedre trivsel og lavere oppfattet risiko for å få korona.

Misnøye skapte frykt

– Vi fant ut at de som var misfornøyde med landets covid-19 bekjempelse, så på risikoen for å få covid-19 som større, var mer bekymret og uttrykte redusert tro på muligheten for å kontrollere utbruddet, forteller professor ved Institutt for psykologi, Gerit Pfuhl.

Sammen med kollega Martin Mækelæ, og internasjonale forskerkolleger, presenteres de ferske resultatene av studien nå i tidsskriftet Royal Society Open Science.

– Misnøye med regjeringens reaksjoner mot covid-19 førte til økte stressnivåer og psykologiske reaksjoner, forteller Pfuhl om resultatene.

– Uavhengig av hvilket land de bodde i, var de som var misfornøyd med tiltakene mer anspent, og oppfattet risikoen for å få korona i løpet av de neste to måneder høyere enn de som var fornøyd med hvordan landet bekjempet utbruddet, sier forskeren.

Pfuhl forklarer at dersom du opplever at landet ditt ikke gjør nok, så har du mer frykt, om du syns landet ditt gjør nok for å bekjempe utbruddet, så har du mindre frykt. Disse nye forskningsresultatene gir viktig innsikt til beslutningstakere om hvordan man kan ta vare på befolkningens trivsel under en global krise.

Martin Mækelæ og Gerit Pfuhl fra Institutt for psykologi ved UiT har forsket på våre reaksjoner på covid-19 restriksjonene som ble innført i mars, 2020.
Martin Mækelæ og Gerit Pfuhl fra Institutt for psykologi ved UiT har forsket på våre reaksjoner på covid-19 restriksjonene som ble innført i mars, 2020.

Stor spørreundersøkels

Forskerne sendte ut spørreskjema via sosiale medier i Norge, Tyskland, Israel, Colombia, Brasil og USA. Dette er land som hadde varierende grad av strenge og milde tiltak.

2285 personer er med i analysene til forskerne. Undersøkelsen var frivillig, og deltakerne ble stilt spørsmål om restriksjoner og reaksjoner, psykologiske faktorer, redsel og kunnskap, og generell demografi.

Gerit Pfuhl understreker at denne studien har sett på tiltakene som ble brukt tidlig i pandemien, nemlig 12. – 31. mars.

– Da var det Colombia og Israel med total nedstenging som hadde de strengeste tiltakene. Mildest i sammenligning med de andre fem landene vi undersøkte var USA, forteller Pfuhl.

De fleste taklet det bra

– Så hvordan taklet vanlige folk situasjonen som oppstod i mars?

– De fleste taklet det bra. Eldre folk bedre enn yngre. Og Norge bedre enn andre land, sier Gerit Pfuhl.

– Blant landene vi gjennomførte studien i, så klarte Norge seg veldig bra på mange områder. Vi hadde lite problemer med mental helse og tillit til at egne- og myndighetenes handlinger for å begrense smitte var effektive, forteller Martin Mækelæ som er psykologistudent.

Han sier at en stor andel nordmenn uttrykte at de var fornøyd med hvordan myndighetene håndterte situasjonen.

– Det var ganske få i Norge som var veldig redde. Men vi skal ikke ignorere de få. Noen skrev til oss på e-post eller brukte åpent svarfelt til å uttrykke sin angst. Noen var blant annet redd for at partner skulle død av korona på grunn av hjertesykdom eller lignende, sier Pfuhl.

Hun mener det stemmer godt overens med det andre forskere har funnet ut, altså at noen få er veldig redde, men at de fleste taklet situasjonen ganske bra.

Tillit til samfunnet er bra for helsa

– De aller fleste rapporterte at de hadde tro på at smitterverntiltak som å stenge skoler og større arrangement, sosial distansering, samt begrense reising og transport, er effektive, forteller Mækelæ.

– Det er fint å se at vi tilpasser oss. Det vil si at til tross for at nedstengingen av samfunnet har forandret måten å leve på, beholdt de fleste fatningen. Spesielt de som har troen på at landet vil lykkes med å bekjempe utbruddet.

– Med andre ord, jo større tillit du har til samfunnet, regjeringen, medborgere og egen mestringstro, jo bedre er det for din egen mentale helse.

– De fleste, mer enn 90 prosent av befolkningen, utfører smittereduserende handlinger. De fleste har tro på egen mestring, forteller Pfuhl.

På spørsmål om hvilke restriksjoner som er de mest effektive, og som påvirker den mentale helsa minst, svarer Pfuhl:

– Alt som minsker risikoen for å møte folk innendørs, er veldig effektivt. Det vil si færre møter eller digitale møter – fordi dette skaper bare fysisk avstand, men ikke sosial distanse.

Viktig med god kommunikasjon

– Hvis vi fikk oppleve starten av pandemien på nytt, og du var en del av den norske regjeringen, ville du gjort noe annerledes?

– Det er vanskelig å si. På den ene siden reagerte myndighetene i Norge seint, i likhet med resten av Europa, mener Pfuhl.

– På den andre siden var de i Norge ganske gode til å kommunisere om pandemien. Myndighetene var ærlige på usikkerheten om hvor alvorlig det var.

– Det var god kommunikasjon fra regjeringen, men den kunne alltids blitt bedre, da med tanke på at tallet på døde ikke i seg selv er veldig informativt.

Hun mener vi må se relativt på slike tall.

– Altså hvor mange av de som testet positivt døde, og om de døde med eller på grunn av korona. Dette kan redusere frykten for at det er en veldig alvorlig, dødelig sykdom, sier forskeren.

Referanse:

Martin Jensen Mækelæ mfl.: Perceived efficacy of COVID-19 restrictions, reactions and their impact on mental health during the early phase of the outbreak in six countries, Royal Society, 2020. https://doi.org/10.1098/rsos.200644

Saken er oppdatert kl 13: 20, 04.09.20