Unge jenter har flere symptomer på angst og depresjon enn unge gutter. Men gutter med slike symptomer får større sosiale problemer enn jentene, også på lengre sikt.

Dette er noen av funnene i Ruth Derdikman-Eirons doktorgradsarbeid ved NTNU. Hun har utforsket hvordan ungdommer og unge voksne med og uten symptomer på angst og depresjon fungerte psykososialt fra ungdomstid til voksen alder.

Materialet er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Det omfatter tre store undersøkelser, som til sammen dekker ti år og mer enn ti tusen ungdommer. 1300 av de 9000 ungdommene som deltok i den første undersøkelsen, ble fulgt opp i den tredje.

Vedvarende problemer

Materialet i den første undersøkelsen viste at forekomsten av symptomer på angst og depresjon var høyere hos jenter enn hos gutter. Men hos guttene var slike symptomer forbundet med flere negative effekter enn hos jentene.

Det gjaldt både lav subjektiv velvære og selvfølelse, problemer med læring, og mindre hyppig samvær med venner.

Oppfølgingsundersøkelsen styrket og utvidet disse funnene: Tidligere, nåværende eller vedvarende symptomer på angst og depresjon var forbundet med mer redusert funksjon hos guttene enn hos jentene.

– Ett av de mest slående funnene er at jenter synes å bevare sine nære relasjoner, mens gutter har en tendens til å få reduserte relasjoner i forbindelse med angst- og depresjonssymptomer, sier Derdikman-Eiron. 

Selv om symptomene bedret seg med årene, hadde guttene i studien fortsatt mer problemer enn jentene med atferd og læring. 

De hadde mindre hyppig omgang med venner og rapporterte lavere subjektiv velvære og selvfølelse enn gutter som ikke hadde symptomer på noen av tidspunktene. Ingen tilsvarende forskjeller ble funnet blant jentene.

Subjektiv velvære bra for voksenlivet

Subjektiv velvære og hyppig samvær med venner i ungdomstida var forbundet med god fungering i voksen alder, viser studien. Menn som rapporterte subjektiv velvære i ungdommen, hadde hyppigere samvær med venner når de kom i voksen alder.

Hos kvinner hadde subjektiv velvære i ungdommen sammenheng med jobbtilfredshet når de ble voksne. Hos begge kjønn hang hyppighet av samvær med venner i ungdomstida sammen med forekomst av samboerskap i voksen alder.

– Resultatene viser at i utredning av symptomer på angst og depresjon må man rette oppmerksomhet mot psykososial fungering, særlig hos gutter.

– I behandlingen bør man ha fokus på å bedre den sosiale funksjonen, ikke bare behandle symptomene på angst og depresjon. Dette er viktig på grunn av de langsiktige virkningene, sier Derdikman-Eiron.