Noen barn som i dag får ADHD-diagnose løper ikke rundt i klasserommet. De bråker ikke. De sitter tvert imot stille i sine egne tanker. Men de sliter, akkurat som ADHD-barna, med å følge med på hva læreren sier. (Foto: Steven Van Aerschot / Shutterstock / NTB scanpix)
Noen barn som i dag får ADHD-diagnose løper ikke rundt i klasserommet. De bråker ikke. De sitter tvert imot stille i sine egne tanker. Men de sliter, akkurat som ADHD-barna, med å følge med på hva læreren sier. (Foto: Steven Van Aerschot / Shutterstock / NTB scanpix)

Dagdrømmere passer ikke inn i ADHD-diagnosen

Mange som i dag får ADHD-diagnosen burde hatt en helt annen diagnose, mener forskere. Men denne eksisterer ikke offisielt i dag.

Published

Bakerst i klassen sitter det en jente som skal notere det læreren skriver på tavla. Når teksten har stått på tavla en stund vasker læreren det bort. «Dette har vel alle fått med seg nå», sier han.

De fleste har skrevet ned alt. Men den stille jenta på bakerste rad i klasserommet har bare så vidt rukket å notere de to første linjene.

Dagdrømmere

Barna som stadig sitter i sine egne tanker og som oppfatter ting sakte blir ofte kalt dagdrømmere.

Sliter de mye med konsentrasjon og får lærevansker, får de av og til en ADHD-diagnose. I følge den ledende amerikanske ADHD-forskeren Russell Barkley burde mange ikke ha fått denne diagnosen.

Barkley holdt nylig et foredrag ved Gøteborgs universitet i Sverige. Han har gjort store nasjonale undersøkelser i USA og finner ut at mange som er diagnostisert med ADHD, har symptomer som er så annerledes at de fortjener en helt annen diagnose, nemlig Sluggish Cognitive Tempo (SCT).

Begrepet har eksistert blant forskere siden 1980-tallet, men det diskuteres fortsatt om dette er så forskjellig fra ADHD at det fortjener en egen plass i diagnosesystemet.

Foreløpig har derfor ingen denne diagnosen, verken i Norge eller i USA.

Sitter stille i egne tanker

Barn med SCT løper ikke rundt i klasserommet. De bråker ikke. De sitter tvert imot stille og dagdrømmer. De sliter, akkurat som ADHD-barna, med å følge med på hva læreren sier.

Det er lett å overse en slik elev i klasserommet, mener den amerikanske forskeren.

Mens det er en klar overvekt av gutter som har ADHD, er det like mange jenter som gutter som har SCT.

ADHD endrer seg med alderen

Den norske nevropsykologen og forskeren Geir Øgrim har fulgt Russel Barkleys arbeid og var i Gøteborg og hørte på ham nylig.

Nevropsykolog Geir Øgrim mener at det er rundt 30 prosent som heller burde hatt en annen diagnose enn ADHD. Disse er det ikke så stor bevissthet om blant fagfolk, mener han. (Foto: Gøteborgs universitet)
Nevropsykolog Geir Øgrim mener at det er rundt 30 prosent som heller burde hatt en annen diagnose enn ADHD. Disse er det ikke så stor bevissthet om blant fagfolk, mener han. (Foto: Gøteborgs universitet)

Øgrim forsker selv på og behandler barn med ADHD. Han forteller at ADHD gjerne deles inn i tre undergrupper: De hyperaktive/impulsive, de ukonsentrerte og de som er begge deler.

ADHD-tilstanden kan skifte med økende alder, forklarer han.

– For noen begynner det med hyperaktivitet i førskolealderen. Etter en tid på skolen kommer konsentrasjonsvanskene tydelig fram. Etter puberteten roer ofte personen seg motorisk, men beholder konsentrasjonsvanskene. Da blir tilstanden ofte kalt for ADD. Andre kan være hyperaktive og impulsive fra barnealder til voksen, og noen sliter med konsentrasjonsvansker uten hyperaktivitet hele livet.

På grunn av denne utviklingen har fagfolk tenkt at dette er samme tilstand som bare skifter uttrykksformer med alderen.

Fortjener en egen diagnose

Men Øgrim mener at Barkley har rett.

Noen av de ukonsentrerte er så forskjellig fra de med ADHD at de fortjener en egen diagnose, mener han.

– Man har brukt betegnelsen Sluggish Cognitive Tempo (sen informasjonsprosessering). Dette kjennetegnes blant annet av av lavt aktivitetsnivå og sen tankevirksomhet, uten at vedkommende har nedsatt intelligens. Overdreven og ødeleggende dagdrømming er også en del av kjennetegnene.

Undergruppa ADD blir da en blanding av de som nesten har full ADHD, uten klar hyperaktivitet/impulsivitet, og de som har SCT.

Medisinene virker ikke

Om det kalles det ene eller det andre, kan kanskje ikke virke så viktig.

Men Øgrim mener det betyr noe. Det kan nemlig få konsekvenser for behandling.

– Barkley mener at kun 20 prosent av de som har SCT uten samtidig ADHD/ADD har nytte av tradisjonell ADHD medisin, forteller han.

Øgrim har selv forsket på hvilke barn som har positiv effekt på ADHD-medisin og hvem som ikke har nytte av den. Forskningen er gjort gjennom å lese av elektrisk aktivitet i hjernen (EEG) til barnet mens det gjør en oppgave som krever oppmerksomhet. De testes to ganger, en gang uten medisin og en gang på medisin.

– I mitt materiale finner jeg at ca. 25 prosent har liten eller negativ effekt av standard ADHD medisin. Dette er i overensstemmelse med annen forskning, forteller forskeren.

Avvik i forskjellige deler av hjernen

I forskningen sin ser han at mange av de som ikke får effekt, synes å ha et annet avvik i elektrisk hjerneaktivitet enn de som får hjelp av medisinen.

– De har ofte avvik i de bakre hjerneområder, den delen av hjernen som har med sammensatt oppfatning å gjøre. Barn som får effekt av medisinene, har avvik i den fremste delen av hjernen. Dette er den delen som har med kontroll, organisering og fokusering å gjøre.

I dag vet forskerne svært lite om hvordan SCT kan behandles. Russell Barkley mener at psykososial behandling som sosial ferdighetstrening og kognitiv atferdsterapi kan treffe bedre for SCT enn for de med klassisk ADHD.

– De som har SCT er mer utsatt for angst og depresjon. Og vi vet fra annen forskning at de med slike sårbarheter har bedre effekt av psykologiske behandlingsmetoder enn de som primært sliter med utagering eller hyperaktivitet, forteller Øgrim.

Det fins overlapp

De som har en kombinasjon av ADHD og SCT kommer ofte dårlig ut. De kan ha dårlig kontroll på følelsene sine og de kan ha store problemer med å forholde seg til tid, for eksempel.

Mens mange barn med ADHD ofte opplever mest trøbbel før puberteten, vokser de som har SCT seg mer inn i trøbbel etter hvert.

– Når det kommer til voksenlivet sliter derfor de med SCT ofte mer enn de med typisk ADHD, sier Øgrim.

En pedagogisk utfordring eller en diagnose?

Flere er kritiske til at så mange barn får en ADHD-diagnose i dag.

Aksel Tjora, professor ved NTNU, sa til forskning.no i 2017 at mye av økningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose.

Studier har vist at det er store fylkesvise forskjeller i andelen som får diagnosen i Norge, skriver Helsebiblioteket.

Barn født på slutten av året får dessuten oftere ADHD-diagnose enn barn født tidlig på året, skrev forskning.no om i 2017.

Vanskelig å sette diagnosen

At det er vanskelig å diagnostisere ADHD, viser en ny artikkel fra Folkehelseinstituttet med tydelighet.

De har gjort et tilfeldig utvalg av journalene til 549 barn som har fått diagnosen og finner at halvparten ikke er godt nok dokumentert.

Mange av undersøkelsene var ikke utført etter anbefalingene i de nasjonale retningslinjene.

Mange manglet en vurdering av alternative forklaringer på symptomene.

Hos en del barn var det opplyst om lærevansker og forsinket utvikling uten at det var gjort evne- eller utviklingstester.

I andre tilfeller inneholdt journalene opplysninger om forhold i livet til barnet som kunne bidra til symptomene. Det kunne være samlivsbrudd mellom foreldrene, alvorlig sykdom hos foreldrene, omsorgssvikt, overgrep eller mobbing.

– Nedslående

– Dette er nedslående, sier Geir Øgrim.

Om det skyldes mangelfull journalføring eller annet, er vanskelig å si, mener han.

– Det er ikke grunnlag for å si at det er satt feil diagnoser, ut fra denne studien. Men det er et tankekors at dokumentasjonen er mangelfull i veldig mange saker. Den enkelte kliniker og klinikk bør derfor jobbe mer med å få rutinene på plass.

Undersøkelsen til FHI tar for seg perioden 2008–2016. Øgrim mener at det gjøres en bedre jobb for hvert år som går og at de fleste får en riktig diagnose i dag.

Han tror også at det i Norge i dag er stor bevissthet på forskjellen mellom ADHD og ADD. Mange ser nok faktisk på forskjellen som større enn den egentlig er, tror han.PP

– Men at det fins en viktig undergruppe innen ADD, rundt 30 prosent, som heller burde hatt en annen diagnose, er det nok ikke så stor bevissthet om.