Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Symptomer på angst og depresjon økte i befolkningen under pandemien, men hva vet vi egentlig om hvorfor noen av oss slet mer enn andre?(Illustrasjonsfoto: Maskot)
Hvorfor slet noen mer psykisk enn andre i pandemien?
De kan ha problemer med å forstå egne følelser og å tilpasse seg andre, ifølge ny studie.
Engstelse. Bekymring. Nedstemthet. Frustrasjon. Symptomer på angst og depresjon økte i befolkningen under pandemien, men hva vet vi egentlig om hvorfor noen av oss slet mer enn andre?
I en fersk forskningsartikkel i tidsskriftet Psychological Medicine undersøker psykologiprofessor Ole André Solbakken ved Universitetet i Oslo mekanismene som drev fram angst og depresjon under den første fasen av pandemien fram til sommeren 2020.
– Generelt kan vi si at de fleste i Norge har klart seg godt. Det er lite grunnlag for å overdrive den psykologiske effekten pandemien og pandemihåndteringen har hatt på nordmenn flest.
– Det er de sårbare blant oss som er belastet. Mange i denne gruppa har fått det mye verre. Når hele befolkningen rammes samtidig, gjelder det brått veldig mange, sier Solbakken.
– Det er lite grunnlag for å overdrive den psykologiske effekten pandemien og pandemihåndteringen har hatt på nordmenn flest, sier Ole André Solbakken.(Foto: UiO)
Forholdet til egne følelser
Hvilke mekanismer som driver fram psykisk helse og uhelse, har vært et sentralt tema for forskningen til Solbakken lenge.
Når vi utsettes for belastninger, er det spesielt to faktorer som blir viktige: Hvordan vi forholder oss til følelsene våre og hvordan vi forholder oss til andre.
Derfor var det opplagt for professoren at om han skulle studere prosessene bak angst og depresjon under pandemien, måtte han se nærmere på betydningen av disse to faktorene.
Han forklarer hvorfor:
– Strever du med å håndtere egne følelser, mister du viktig informasjon om hvordan du skal manøvrere deg i verden, som i en krise. Det handler om å dekode, tolke og akseptere følelsene sine. Ikke unngå dem eller overveldes, som kan bli veien inn i angst og depresjon.
I psykologien kaller de dette emosjonsregulering.
Forholdet til andre
Verdien av evnen til gode mellommenneskelige relasjoner beskriver Solbakken som en klassiker i faget.
– Dominerer du omgivelsene dine eller blir du underlegen dem? Tolker du alle i verste mening og skaper konflikt? Trenger du konstant stimuli og oppmerksomhet? Måten du har det med og forholder deg til andre, har stor betydning for hvordan du har det med deg selv og din psykiske helse, forklarer Solbakken.
Gledet seg ikke til å bli sosial igjen
Ikke overraskende for forskerne avdekket studien, som tar for seg den generelle norske befolkningen, at de som hadde det sterkeste symptomtrykket av angst og depresjon i starten av pandemien, var de som slet med egen følelseshåndtering, hvor angsten og uroen var sterk.
– Det positive er at disse også merket den fremste bedringen da de første restriksjonene lettet sommeren 2020. De trakk et større lettelsens sukk enn resten av befolkningen, sier professoren.
Den samme effekten syntes ikke hos dem som strever med mellommenneskelige relasjoner.
Annonse
– Jo vanskeligere du har det med andre mennesker, desto mindre profitterte du på at restriksjonene lettet. Du klarer rett og slett ikke å glede deg over muligheten til å være med andre igjen, fortsetter han.
Professoren forklarer at de som desidert hadde det vanskeligst i den første fasen av pandemien, var de med både sterke vansker i relasjon til andre mennesker og store problemer med følelseshåndtering.
– Dette er mennesker som har det vanskelig hele tiden. På den måten var de stabile gjennom pandemien, sier han.
Økningen i angst og depresjon var betydelig
Datamaterialet for studien bygger på to store nettbaserte spørreundersøkelser.
Ved inngangen av den første sosiale nedstengningen i mars 2020 deltok over 10.000 nordmenn. Da restriksjonene lettet rundt sommertider, svarte omtrent halvparten av disse på en ny spørreundersøkelse.
– Med et så stort datagrunnlag og så sofistikerte analyser som vi har brukt, er det ingen tvil om disse effektene. Dette er robust, sier Solbakken.
Selv om studien ikke viser tall fra før pandemien, mener forskeren at det er rimelig å tro at økningen av angst og depresjon i befolkningen var betydelig.
– For å komme tilbake der vi var før pandemien, kan det ta opp mot to til to og et halvt år. Det er lang tid, men vi bruker tid på å tilpasse oss, sier han.
Farlig prestasjonspress
Ole Andre Solbakken mener det vi først og fremst kan lære av studien, er i større grad å skifte fokus fra symptombehandling av angst og depresjon, til å hjelpe til med de underliggende mekanismene.
– Skape toleranse for følelser og innsikt i mellommenneskelige relasjoner. Jo mer vi forstår om hvordan vi fungerer, desto mer kan vi gjøre. Vi trenger mer folkeopplysning. Der er vi heldigvis på vei, med livsmestring som fag i skolen, for eksempel, sier han.
Annonse
Ifølge professoren har vi lett for å tenke at psykisk helse er individets problem alene. Slik er det ikke, mener han.
– Hadde vi organisert samfunnet på en annen måte, hadde problemene rundt psykisk helse vært annerledes. Dagens prestasjonssamfunn gjør at de som er sårbare, får større vansker med følelsesregulering og å være sammen med andre mennesker på en ålreit måte. Prestasjonsfrie arenaer hadde gjort at disse menneskene hadde hatt det mye bedre. Dem har vi altfor få av.
