Den viktigste risikofaktoren for å begå selvmord er å ha psykiske problemer av et eller annet slag, ifølge forsker Fredrik Walby. Nær halvparten var i kontakt med spesialisthelsetjenesten før de døde i selvmord. (Foto: Colourbox)
Den viktigste risikofaktoren for å begå selvmord er å ha psykiske problemer av et eller annet slag, ifølge forsker Fredrik Walby. Nær halvparten var i kontakt med spesialisthelsetjenesten før de døde i selvmord. (Foto: Colourbox)

Hva gjør vi med alle selvmordene?

Hvert år dør 600 mennesker i selvmord i et av verdens beste land å leve i. Hva er de beste tiltakene?

Published

Over 90 prosent av de som dør i selvmord hadde psykiske plager eller lidelser.

– Som drivkraft er psykisk smerte og psykiske plager helt sentralt. Og selvfølgelig så er det sånn, hvorfor i all verden skal du ellers ønske å forlate livet? sier forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Han mener de viktigste tiltakene vi kan gjøre fremover er å få flere til å søke hjelp og forebygge på flere nivåer, involvere fastlegen, øke innsatsen mot depresjon og ikke minst styrke innsatsen for selvmordsforebygging i psykisk helsevern.

Ni av ti hadde kontakt med lege

– Funn fra en registerstudie vi har gjennomført viser at nær halvparten har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern og rus, det siste året før de døde i selvmord, sier forskeren.

Nesten ni av ti har vært i kontakt med primærhelsetjenesten siste året, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Det er flere kvinner enn menn og litt under halvparten har vært i kontakt siste måneden.

Da FHI presenterte Norges ti største folkehelseutfordringer fremover var psykiske lidelser og egenskade og selvmord, henholdsvis nummer seks og syv på listen.

– For å forebygge selvmord må vi drive mer systematisk behandling av pasienter i psykisk helsevern og pasienter med villet selvskading. Vi må også øke kunnskapen i befolkningen, mener Walby.

Stramme inn tilgang på medisiner og våpen

En viktig del av forebyggingen er å begrense tilgangen til selvmordsmetoder.

– Vi har gjort veldig mye bra i Norge når det gjelder medikamenter og våpen, hvor vi har fått til dramatiske reduksjoner.

– Det er et av de mest effektive tiltakene vi kan gjøre, sier Walby.

Søker hjelp når de vet hvor

Erfaring viser at folk lettere vil søke hjelp når de vet mer om hvor og hvordan. Målrettet informasjon om risiko og behandling kan nå flere pasienter.

– Vi må øke kunnskapen om at det finnes god og tilgjengelig hjelp, både hos dem som har plager selv, men også hos nøkkelpersoner i lokalmiljøet, politiet og i fengselssystemet.

– Vi har satset enormt i Norge på å bygge ut psykisk helsevern på flere nivåer, men det er ikke alltid kjent hos den som lider, mener forskeren.

Bedre psykisk helsevern for voksne

De fleste selvmordene der personen hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, var det psykisk helsevern for voksne. Det er der de behandler alvorlige psykiske forstyrrelser, gjerne knyttet til selvmordsatferd.

– Selvmordsfare er en av de vanligste grunnene til at folk får kontakt med psykisk helsevern. Derfor må vi øke kvaliteten og omfanget på behandlingen, mener Walby.

Nært knyttet til depresjon

Depresjon er den vanligste psykiske plagen til de som dør i selvmord.

– Vi vet at depresjon og selvmordsatferd er veldig nært knyttet sammen. Det handler om håpløshet, tristhet og vanskelige følelser.

Omtrent en fjerdedel i befolkningen får en depresjon i løpet av livet. Skal vi forebygge selvmord må vi forholde oss til depresjon, påpeker Walby.

En måte er å bruke nettbaserte behandlingsløsninger der pasientene kan jobbe med depresjonsplagene sammen med en behandler.

Fredrik Walby og Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. (Foto: Øystein Horgmo, UiO)
Fredrik Walby og Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. (Foto: Øystein Horgmo, UiO)

– Slike nettbaserte tiltak har ganske god effekt på de milde og moderate depresjonene, som jo er de vanligste tilstandene, sier Walby.

Hjelp på nettet

– iFightDepression er et internettbasert selvhjelpsverktøy for personer med mildere og moderate former for depresjon. Det har bred og oppdatert informasjon om depresjon og muligheter for hjelp, forteller professor Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Verktøyet har som mål å øke brukerens forståelse av hvordan tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd henger sammen, og slik bli mer bevisst på hvordan søvnmønsteret kan virke inn på stemningsleiet.

Brukeren registrerer egne aktiviteter og hvordan humøret varierer med forskjellige aktiviteter.

– Verktøyet hjelper brukeren til å få til endringer i humør, tanker og atferd, øke aktivitet, løse problemer og endre negative tankemønstre.

– Pasientene gjennomfører arbeid og øvelser i sitt eget tempo, men får veiledning fra en fastlege, psykolog eller annet helsepersonell, forklarer Mehlum.

Nasjonal kartlegging av selvmord

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har jobbet i en 15-årsperiode for å få tak i bedre data og oversikt over selvmord knyttet til behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Vi skal nå starte opp et nasjonalt kartleggingssystem hvor vi ser på selvmord blant pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling. Her har vi gjort en kobling mellom dødsårsaksregisteret og norsk pasientregister, sier Walby.

Kartleggingssystemet skal beskrive omstendigheter rundt hendelsene og systematisk kartlegge hva som kjennetegner disse pasientene som velger å ta sitt eget liv.

– Når vi fram til de aller mest utsatte? Når vi mennene, når vi de med korte sykehushistorier, når vi de med tidligere høy funksjon og hvor det plutselig skjer noe som er veldig vanskelig? Det vil kartleggingssystemet helt klart gi mer data på, sier Walby.

Om iFightDepression

  • iFightDepression er utviklet av European Alliance Against Depression (EAAD), en allianse med 18 land som driver med opplæring, hjelp til å screene og avdekke depresjon, og utvikle ulike behandlingsverktøy. NSSF samarbeider med Sørlandet sykehuset i EAAD.
  • Verktøyet retter seg mot personer som er rammet av depresjon og deres pårørende. Nettsiden har målrettet informasjon til grupper i lokalsamfunnet som alle bidrar til å styrke omsorgen for personer med depresjon.
  • Veiledere i verktøyet må ha gått gjennom en opplæring. Veilederen inviterer egne pasienter som brukere av programmet etter å ha gjort en vurdering om dette kan være nyttig for pasienten.
  • NSSF deltar og står ansvarlig for den norske versjonen, og implementering og evaluering av tiltaket i Norge. Evalueringen blir grunnlag for videre utvikling og tilpasning ved den nasjonale implementeringen av iFightDepression.

Om Kartleggingssystemet

  • Kartleggingssystemet er et oppdrag fra Helsedirektoratet og skal sikre en løpende oversikt over alle selvmord under og etter kontakt med spesialisthelsetjenestene.
  • Målet er å identifisere nye områder for forebygging av selvmord på systemnivå i tjenestene og evaluere effekten av slike tiltak.
  • Alle selvmord og dødsfall med usikker årsak, der pasienten i løpet av de siste 12 månedene har vært i kontakt med psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller avtalespesialist, skal registreres.