Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Universitetsplassen er en podkast fra Universitetet i Oslo.
Universitetsplassen er en podkast fra Universitetet i Oslo.

– Korona-bråstoppen kan gjøre oss mer solidariske

Podcast: – Pandemien ga oss en pustepause. Det kan føre til at Norge blir et mer bærekraftig og solidarisk samfunn og til at vi får en større nærhet til hverandre, mener Thomas Hylland Eriksen.

Professoren ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo er en flittig gjest i radio, aviser og fjernsyn. Der hjelper han oss til å forstå hva en krise som koronapandemien gjør med oss som enkeltindivider, som nasjon og som verdenssamfunn.

– Dermed var vi i Norge kanskje ikke så selvstendige som mange av oss har trodd. Vi er tvert imot del av en global virkelighet, som ikke kan velges bort, sier Hylland Eriksen.

Han trekker paralleller mellom klimakrisen og koronapandemien, som størrelser som ikke kan løses av en nasjon alene, men av et globalt fellesskap.

- I Norge har vi en innarbeidet likhetsideologi, i motsetning til i mange andre land i verden, sier Thomas Hylland Eriksen i podcasten: "Kan korona-bråstoppen kan gjøre oss mer solidariske?".
- I Norge har vi en innarbeidet likhetsideologi, i motsetning til i mange andre land i verden, sier Thomas Hylland Eriksen i podcasten: "Kan korona-bråstoppen kan gjøre oss mer solidariske?".

Følte dyp takknemlighet

Som antropolog er Thomas Hylland Eriksen opptatt av å se mønster og likheter - blant annet å trekke sammenlikninger mellom «det store» og «det lille».

Da han for noen år siden selv ble rammet av kreft, opplevde han en bråstopp, lik den vi alle nå har opplevd med pandemien.

– Jeg, som ikke hadde hatt en dags sykefravær, ble avkreftet og var i lengre perioder under behandling og lenket til slanger. Plutselig begynte jeg å legge merke til andre ting enn før, som at gresset var grønt. Jeg følte også en dyp takknemlighet og ydmykhet i forhold til hjelpen jeg fikk og over å være del av et større fellesskap. Noe av det samme tror jeg mange har opplevd under pandemien, sier Hylland Eriksen.

Antropologen mener at vi i Norge har hatt en stor fordel av å være del av et samfunn, der vi er vant til å stole på hverandre - både på våre medborgere, på institusjonene og regjeringen.

– På begynnelsen av pandemien da alle begynte å hamstre mel og dopapir, kunne man lure på om denne tilliten var som et tynt lag lakk som forsvant bare man så vidt skrapte litt borti det, men det har vist seg ikke å stemme, sier Hylland Eriksen . For den første panikken og hamstringen roet seg raskt.

Vi er én familie

– I Norge har vi en innarbeidet likhetsideologi, i motsetning til i mange andre land i verden. Myndighetene henvender seg til oss som likeverdige. Statsministeren blir som nabokjerringa og kunne vært deg eller meg. Det betyr ikke at vi tror at vi er helt like, men det er historien vi forteller om oss selv, sier Hylland Eriksen.

Ifølge forskeren er dette bakteppet for at begrepet dugnad slo så godt an i Norge, til tross for at flere har stilt spørsmål ved det.

– I Norge har vi en opplevelse av å være én familie, i hvert fall når noe alvorlig skjer. Vi opplevde det også 22. juli. Vi sto samlet. I krisetider er det gull verdt å slutte rekkene, sier Hylland Eriksen.

Han understreker at det å marsjere i takt ville være negativt om det var normalen. Men han frykter ingen slik utvikling i Norge. Han er heller ikke redd for et moralpoliti, selv om noen har blitt litt ivrige etter å passe på at naboen følger restriksjonene i pandemien.

Pendelen svinger tilbake

– I det store og det hele mener jeg at det er bra at vi som samfunn bryr oss litt om hva andre gjør, at vi ikke sniker i køen, at vi stiller opp når det er dugnad, enten den er i barnehagen eller for hele nasjonen, som under pandemien. De siste 20-30 årene har mange av oss her på berget vært veldig opptatt av individuelle rettigheter. Det er kanskje på tide at pendelen svinger litt tilbake igjen i den andre retningen, sier Thomas Hylland Eriksen.

Han viser til landsfader og tidligere statsminister Einar Gerhardsens tankegods om likhet og tillit, som mye av norsk identitet er tuftet på.

Hør hele podkastepisoden her:

Du kan også finne denne episoden og flere på UiOs nettsider.

Programledere i podkasten er Hedda Ovida Stølen og Sondre Hølaas.
(OBS. Denne episoden er tatt opp i midten av i mai).

Powered by Labrador CMS