Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Det snakkes omtrent 7000 ulike språk, og de er mye mer forskjellige enn vi tror, forteller professor Åshild Næss.
– Det snakkes omtrent 7000 ulike språk, og de er mye mer forskjellige enn vi tror, forteller professor Åshild Næss.

Hvor kommer grammatikken fra?

PODCAST: For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste.

– Grammatikken er noe av det mest intrikate den menneskelige hjerne noen gang har produsert. Samtidig er det noe vi bruker fullstendig uanstrengt hele tiden når vi snakker.

Det sier Åshild Næss, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Hun har forsket på grammatikk gjennom mange år og nå vil hun finne ut hvor den egentlig kommer fra.

I denne podkasten møter hun Erika Fatland, sosialantropolog og reisebokforfatter. Fatland har brukt uendelig mange timer på å lære seg grammatikk – på russisk, fransk, hindi, arabisk – og mange flere språk.

– Jeg orker ikke å tenke på hvor mye tid jeg har brukt på å pugge grammatikk. Men jeg synes det er gøy! Og noe av det morsomste når du lærer deg et nytt språk, er å se hvordan det åpner seg idet du begynner å forstå hvordan det er skrudd sammen.

Alle verdens 7000 språk

Der ungarsk har 20 kasus, trenger vi verken å tenke på genitiv eller avanserte bøyinger av verb på norsk. Hvorfor er det så store forskjeller?

For å kunne finne ut hvorfor grammatikken ser ut som den gjør, mener Åshild Næss vi først må vite så mye som mulig om hvordan språkene i verden faktisk ser ut.

– Det snakkes omtrent 7000 ulike språk, og de er mye mer forskjellige enn vi tror. Veldig mange språk ser helt annerledes ut enn tysk, fransk og norsk. Vi må vite mer om hvor mange ulike måter et språk kan være bygd opp på, sier hun.

Fatland kan skrive under på at det er store forskjeller.

– Tysk har for eksempel fått et ufortjent dårlig rykte, fordi man i alle fall tidligere gikk rett på tung grammatikk, med an, auf, hinter, über og så videre. I stedet kunne man fokusert på hvor mye man faktisk kan forstå, for 60 prosent av ordene i norsk kommer jo fra tysk.

Russisk er et av språkene Fatland snakker flytende.

– Det er et betydelig vanskeligere språk å lære, fordi det er et slavisk språk, altså en annen familie. Men det er likevel et indoeuropeisk språk, og så lenge man holder seg innenfor de indoeuropeiske språkene, så har man tross alt ganske mye gratis, sier hun.

– Men nå har jeg tatt opp igjen arabisk etter åtte år, og jeg hadde glemt at nesten alle ordene er helt forskjellige. Det er en helt annen måte å tenke på!

Reisebokforfatter Erika Fatland (t.v.) og språkforsker Åshild Næss diskuterer poenget med grammatikk.
Reisebokforfatter Erika Fatland (t.v.) og språkforsker Åshild Næss diskuterer poenget med grammatikk.

Medfødt eller lært?

Næss forteller om en feide innenfor språkforskningen. På 60-tallet lanserte Noam Chomsky teorien om en universell grammatikk – at alle mennesker har en medfødt struktur i hjernen, som gjør at de ulike språkenes grammatikk vil ligne på hverandre.

– I dag er det mer vanlig å tenke at det er hva språket brukes til som avgjør hvordan det ser ut, sier hun.

Næss tror vestlige språkforskere har vært for opptatt av de språkene som ligner sine egne, og hun mener de må lære flere av de bitte små språkene for å bli klokere på hva grammatikk er.

– Mange av de store språkene vi vet mest om har ofte vært brukt som kontaktspråk. Derfor har de det med å begynne å ligne mer på hverandre. Det sier oss lite om variasjonsmulighetene, så noen må reise ut til de små og obskure stedene.

Selv har Næss gjennom mange år forsket på språket äiwoo, som snakkes av 7–8000 mennesker på de sørøstlige Salomonøyene i Stillehavet. Her er grammatikken helt annerledes enn i for eksempel norsk, tysk og fransk.

Vil du høre Erika Fatlands historier om språk på reise, få oversikt over lingvistenes bitre strid om grammatikkens opphav og lære noen strofer på arabisk og äiwoo?

Lytt til hele samtalen mellom Erika Fatland, Åshild Næss og programleder Mari Lilleslåtten i Universitetsplassen her:

Om podcastserien Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS