KORT OM HAGEKRYP: Liljebillen

Så fort liljene dukker opp av jorda om våren er den lille billen på plass. For å få bukt med den må det håndplukking eller spyling til - helst så tidlig som mulig.

Publisert
Liljebillelarvene kamuferer seg ved å legge egen avføring i en haug på ryggen. (Foto: Erling Fløistad)
Liljebillelarvene kamuferer seg ved å legge egen avføring i en haug på ryggen. (Foto: Erling Fløistad)

Liljebille

Latinsk navn: Lilioceris lilii

Insektgruppe: Bladbiller (familie Chrysomelidae). Utseende/Kjennetegn: 6-8 mm lang. Iøynefallende med sterke farger i rødt og svart

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du den: I store deler av Sør-Norge i hager og parker på dyrkede liljer og noen andre hageplanter.

Symptomer og skader på planter: De voksne billene og larvene spiser først og fremst bladene. Ved sterke angrep kan bladene bli helt snauspist, og da kan biller og larver gå løs på de bløte delene av stengelen, knoppene, blomstene og frøkapslene. Dette kan føre til dårlig blomstring eller at blomstringen blir helt borte.

Tiltak i hage:

  • Håndplukking av voksne biller, egg og larver
  • Biller og larver kan ristes ned eller spyles ned fra plantene med vann, men de må drepes (knuses) etterpå.
  • Tiltrekking av snylteveps ved å plante nektarproduserende blomster sammen med liljene
  • Hageeiere kan som siste utvei bruke kjemiske skadedyrmidler (hobbypreparater mot biller).

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, Bioforsk Plantehelse

Den iøynefallende liljebillen, med sterke farger i rødt og svart, kryper fram fra overvintringsstedet så fort liljer, keiserkrone og liljekonvall dukker opp av bakken om våren, for da er det mat å få.

Opprinnelig kommer billen fra Asia, men den har lenge vært vanlig i Europa. Det er usikkert når arten ble introdusert i Norge.

Frem til begynnelsen på 1990-tallet ble den bare funnet rundt Oslofjorden, men liljebillen spredte seg etter hvert langs Vestlandet.

To liljebiller parrer seg. (Foto: Erling Fløistad)
To liljebiller parrer seg. (Foto: Erling Fløistad)

I dag finnes den i hager og parker på dyrkede liljer og noen andre hageplanter over store deler av Sør-Norge.

Snauspiser liljer

Både de voksne billene og larvene spiser på liljene.

– Ved sterke angrep kan bladene til liljene bli helt snauspiste, sier Nina Svae Johansen, insektforsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

– Da kan biller og larver også gå løs på de bløte delene av stengelen, knoppene, blomstene og frøkapslene.

Bladverk kan bli helt fillete og plantene kan bli fullstendig ødelagt, forteller hun og legger til at det av og til kan det se ut som om liljene bare forsvinner over natta når liljebillene har vært på ferde:

– Bare en liten tust av stengelen nede ved bakken står igjen, sier forskeren.

Hvis biller og larver spiser store deler av bladverket, klarer ikke planta å skaffe nok energi til å blomstre skikkelig.

– Dette kan føre til dårlig blomstring, eller at blomstringen blir helt borte, sier hun. I tillegg kan billene spise selve blomstene.

Lever lenge

Ifølge Svae Johansen overvintrer de voksne billene under planterester på bakken eller grunt i jorda på beskyttede steder i hager og parker - gjerne i nærheten av liljer. Når temperaturen stiger på våren våkner de fra vinterdvalen.

– De voksne billene kan leve lenge, så du kan finne dem hele sommeren gjennom.

Hver hunn legger i snitt 200-300 egg i løpet av levetiden. De brunrøde, ovale eggene, som er en millimeter lange, kan vi se på undersiden av bladene, der de ligger i grupper eller rader på 3-12.

Næringsgnag av voksen liljebille. (Foto: Erling Fløistad)
Næringsgnag av voksen liljebille. (Foto: Erling Fløistad)

– Når larvene er fullvoksne etter cirka en måned, slipper de seg ned på bakken og kryper ned i jorda hvor de forpupper seg i en kokong. I løpet av 2-3 uker omdannes puppene til  nye voksne biller som kryper opp fra jorda for å spise og samle energi for å klare vinteren. Så kryper de tilbake til jorda der de går i vinterdvale, forteller Svae Johansen.

Naturlige fiender

Vi vet lite om hvilke naturlige fiender liljebillen har, men i Sverige har man funnet ut at billelarvene kan parasitteres av snylteveps, så det er antakelig tilfelle i Norge også. Det kan derfor være nyttig å legge til rette for at snyltevepsen trives.

– Snyltevepsen er glad i nektar. Ved å plante nektarproduserende blomster sammen med liljene kan du trekke snylteveps til liljebedet. La jorda i nærheten av liljene være mest mulig urørt om høsten og tidlig om våren, slik at du ikke dreper snyltevepsen som overvintrer i det øverste jordlaget, foreslår insektforskeren.

Plukk dem bort

Men det aller lureste er ifølge Svae Johansen å være tidlig ute med tiltak mot billene:

– Med en gang liljene dukker opp fra jorda om våren må du begynne å lete etter de røde billene. Undersøk plantene og let under rusk og rask på bakken rundt liljene. Grav et par centimeter ned i jorda for å se etter biller som gjemmer seg der - dette kan du gjerne gjøre før liljene har begynt å spire også. Fortsett også å lete etter biller utover våren og forsommeren for å se etter biller som kommer seinere.

Liljebilleegg. (Foto: Erling Fløistad)
Liljebilleegg. (Foto: Erling Fløistad)

Håndplukking av voksne biller, egg og larver kan være et effektivt tiltak.

– Hvis du syns det er ekkelt kan du bruke tynne hansker. Billene biter som regel ikke, sier hun.

Du kan også riste billene ned fra plantene.

– Voksne liljebiller kan slippe seg fra planten og ned på bakken når de blir forstyrret. Her ligger de med den svarte undersiden opp og later som de er døde. Det gjør at de kan være vanskelig å få øye på. Ved å legge et lyst underlag på bakken under plantene, vil du lettere se de billene som faller ned.

– Biller og larver kan også spyles ned fra plantene med vann. Etter risting og spyling må billene drepes, ellers krabber de bare tilbake på planta igjen, opplyser hun.

Engasjer barna

Hva med å utlyse en konkurranse for barna i nabolaget om hvem som kan finne flest biller?

– Jeg har brukt metoden selv, og det pleier å være populært. Eller kanskje du kan gi barna en belønning, for eksempel en is for la oss si hver tjuende bille de finner? sier Svae Johansen.

– En annen ting som er populært hos barna er om noen holder de voksne billene inne i hånda. Hvis du er stille og lytter godt med øret helt inntil, kan du høre en liten pipe-knirke-lyd. En voksen person bør helst holde billen. Det er en ørliten sjanse for at den kan bite litt, men jeg har aldri opplevd det.

Siste utvei

Kjemiske skadedyrmiddel betegnet som hobbypreparater bør være siste utvei, mener hun.

Det er larvene hos liljebille som er mest sultne. Liljebillelarvene kamuferer seg ved å legge egen avføring i en haug på ryggen. (Foto: Erling Fløistad)
Det er larvene hos liljebille som er mest sultne. Liljebillelarvene kamuferer seg ved å legge egen avføring i en haug på ryggen. (Foto: Erling Fløistad)

– Noen av disse har en viss effekt på voksne biller og nyklekte billelarver. De eldre larvene er beskyttet mot de kjemiske midlene av ekskrementene de omgir seg med. Men husk at kjemiske skadedyrmidler også dreper humler, bier, snylteveps og andre nyttige insekter i hagen din, så bruk midlet kun på de plantene som angripes av liljebiller. For å beskytte humler og bier må du sprøyte om kvelden etter at de har dratt tilbake til kuber og bol for natta,” legger hun til.