Finn et strå og træ genomet på

Jordbær med bedre smak, kvalitet og motstand mot sjukdom. Disse målene blir lettere å nå som markjordbærets genetiske sammensetning er kartlagt.

Oppå Lauvåsen veks det jordbær, fine jordbær, raue jordbær. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Oppå Lauvåsen veks det jordbær, fine jordbær, raue jordbær. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Genom

Genom er betegnelsen for en arts fullstendige arvemateriale, den totale genetiske informasjon.

Begrepet kan ha både en konkret og en abstrakt mening. I konkret betydning kan vi f.eks. si at all DNA fra et dyr eller f.eks. en celle fra et dyr, kan sees på som artens genom. Men mest vanlig er det at begrepet genom knyttes til artens felles genetiske materiale.

Det å tolke genomet innebærer ikke bare å kunne lese det, men å forstå basesekvensen, f.eks. det å finne ut hvor de ulike genene er plassert på DNA-molekylene og hvordan cellene bestemmer hvilke gener som skal være på eller av til enhver tid.

(Kilde: Gensidene UiB)

Et markjordbær har rundt 35 000 gener. Summen av denne arvemessige sammensetningen kalles genom.

Det er dermed uttrykket for det fullstendige arvemateriale til en art, og gir større forståelse for hvilke gener som knyttes til ulike egenskaper.

For jordbær kan det være smak, utseende og sjukdomsresistens. Dermed får forskere og foredlere en referanse eller kontroll for å utvikle egenskapene de ønsker.

Genetisk opphav

– De kommersielle jordbærsortene har åtte sett kromosomer, noe som gjør dem krevende å studere genetisk, sier Jahn Davik ved Bioforsk.

Han har bidratt i det internasjonale forskningsarbeidet som nå publiserer sine resultater i Nature Genetics.

Markjordbær har to sett, og det er en av grunnene til at forskergruppen valgte denne organismen som modellplante.

– En annen grunn er at markjordbær er en av ’forfedrene’ til den kommersielt viktige jordbæra. Vi kan dermed overføre informasjon fra en forholdsvis enkel verden til en komplisert, sier Davik.

– Muligheten for en slik genetisk ”dissekering” vil forbedre foredlingsprosessen for de kommersielle sortene, mener Davik.

I tillegg til at vi får en økt forståelse for den genetiske reguleringen av en rekke ulike egenskaper i jordbær, kan denne kunnskapen også overførings til andre arter i rosefamilien.

Det gjelder både epler, pærer, bringebær og fersken, da disse artene evolusjonært er relativt like.

Hele væla er bære jordbær, finn et strå og træ dom på. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hele væla er bære jordbær, finn et strå og træ dom på. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Genetisk døråpner

– En må se på arbeidet som nå er gjort som en ressurs, og et fundament for videre forskning. Resultatene ligger åpne med en masse data som venter på å bli brukt, sier Davik.

Dette gjelder ikke bare for viktige kommersielle egenskaper som smak og sjukdomsresistens.

– Arbeidet er også en stor ressurs for å studere grunnleggende forhold som hvordan gener påvirkes av ulike impulser, for eksempel hvilke gener som responderer på våre spesielle nordiske lys- og temperaturforhold, mener Davik.

Foredling og genmanipulering

Kartlegging av markjordbærets genom kan gjøre genmodifisering mer målrettet fordi en får større oversikt over sammenhengen mellom ulike gener og egenskaper.

Slik modifisering er underlagt strenge restriksjoner i Norge, og brukes innenfor planteforskningen kun som forskningsverktøy. Ved utvikling av nytt sortsmateriale brukes det her til lands imidlertid kun kryssing mellom lovende sorter og påfølgende utvalg.

Men også i en slik tradisjonell setting vil den publiserte genomsekvensen være av stor betydning. Vi kan for eksempel bruke den nye informasjonen til å få en mer presis og hårfin markering av hvilke gener som styrer de egenskapene vi ønsker å forbedre.

Forsker Jahn Davik ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal. (Foto: Ole Kristian Røset)
Forsker Jahn Davik ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal. (Foto: Ole Kristian Røset)

Slike egenskaper er ofte et resultat av mange samspillende geners uttrykk, og vi får nå et verktøy som gjør det lettere å se om vi i utvalgsarbeidet får med alle ’pluss-genene’ vi ønsker å ha med.

– Personlig håper jeg vi kan bidra til utviklingen av nye jordbærsorter med flere typer forbedrede egenskaper, for eksempel sykdomsrobusthet og bedre overvintring, samtidig som vi beholder den fantastiske smaken på norskprodusert jordbær.

– Her kan de nye resultatene være en viktig ressurs. Men resultatene ligger der også for videre forskning med lengre perspektiver og mer diffuse nytteperspektiver, mener Davik.

Referanse:

Shulaev m.fl.: The genome of woodland strawberry (Fragaria vesca), Nature Genetics, Published online 26 December 2010, doi:10.1038/ng.740.

Powered by Labrador CMS