Det er mye bråk og uro i klassen. «De kule» har tatt over kontrollen. Lærerne for klassen har mistet makten.

Da kan løsningen være den såkalte snumetoden. Denne metoden er utviklet av forskere og er prøvd ut i mange slike saker med godt resultat.

Metoden går blant annet ut på at læreren får hjelp til å kartlegge elevene og gjeninnføre gode rutiner i klasserommet.

Hjelpen skal komme utenfra

– Noe som er viktig med metoden, er at lærerne for den utfordrende klassen skal få hjelp utenfra, fra noen som kan snumetoden, sier Erling Roland. Han er professor i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Roland har vært med på å utvikle metoden. 

Hjelpen kan komme fra Læringsmiljøsenteret eller fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som er en kommunal rådgivende tjeneste. Den kan også komme fra et såkalt innsatsteam bestående av andre ansatte ved den aktuelle skolen.

– Snumetoden er ikke så godt kjent, og vi på Læringsmiljøsenteret jobber med å spre metoden, sier Roland.

– Vi har ikke ressurser til å gjennomføre snumetoden hos så mange selv, men jobber med å lære opp innsatsteam på skoler og i PPT. Innsatsteamene skal også kunne bistå i tunge mobbesaker.

• Les også: Hjerneskannere i skolen kan avsløre elever som ikke følger med

Hjelpen kommer

Snuoperasjonen starter med et møte mellom dem som kan metoden, lærerne for klassen og rektor.

Lærerne forteller om situasjonen og hjelperne forteller om hva de kan bidra med og hvordan de jobber.

Det tar seks til åtte uker å gjennomføre metoden i en klasse.

Kartlegger klassen

I fase to kartlegger lærerne og hjelperne læringsmiljøet.

De arbeider også med lærernes kompetanse som klasseledere.

Lærerne tegner et kart over klassen. Det viser hvem som er sammen med hvem. Står noen utenfor fellesskapet?

Lærerne og hjelperne bruker et ikke-anonymt spørreskjema, som heter Spekter, for å kartlegge klassen.

Elevene svarer på spørsmål som: Hvem har den enkelte lyst til å være sammen med? Hvem bråker? Hvem mobber?

I tillegg til å oppgi navn på seg selv, skriver elevene navn på andre. Etter spørreundersøkelsen legger lærerne til informasjon til klassekartet.

• Les også: Så viktig er gode veiledere for nye lærere

Lærer å være gode lærere

Neste steg i metoden er å bygge viktig kompetanse hos lærerne som har klassen.

– Lærerne skal lære viktige sider ved det å være en god lærer. De skal for eksempel lære om hvordan de starter skoletimen på en god måte, sier Roland.

Det er viktig at lærerne er godt forberedt. De bør være først i klasserommet, ta imot elevene og nikke og smile til dem. Lærerne bør ha viktig kompetanse på hvordan de bygger gode rutiner og gir tydelige beskjeder.

– Når det er bråk i skoleklassen, må lærerne ta tak i det, vektlegger Roland.

De lærer å være gode, autoritative lærere. Lærerne skal være støttende og samtidig stille tydelige krav. Dette er hovedelementer i den kompetansen som kreves for å gjennomføre metoden.

– Selve snuoperasjonen kommer på en bestemt dag, der mange tiltak settes inn på en gang. Det er noe av grunnen til at den er så effektiv, sier Roland.

• Les også: Tidspress gjør at engelsklærere velger enkle løsninger

Snudagen

På snudagen skal lærerne ta tilbake makten de har mistet.

Når elevene kommer inn i rommet, ser de at de har fått nye plasser.

Lærerne og hjelperne har lagt nettverkskartet til grunn når de har bestemt hvem som skal sitte hvor.

Det er viktig at lærerne er godt forberedt. I klasser der læreren har mistet autoriteten er ofte rutinene ødelagt. Lærerne må jobbe med å bygge opp rutiner og gir beskjed om hvilke rutiner elevene skal følge.

Et eksempel kan være at de må rekke opp hånden når de trenger hjelp. Lærerne jobber hardt med at klassen skal være rolig og fungere bra.

Dagen før eller samme dag som snudagen holder hjelperne og lærerne et foreldremøte der de forteller at de arbeider med å endre klassen.

• Les også: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag

Justere kursen

Etter cirka en måned møtes lærerne og hjelperne og evaluerer hvordan det har gått.

Nesten alltid må de gjøre noen justeringer. Det kan være så enkelt som at en elev må bytte plass. Det kan også skje større endringer, som endringer i teamet som underviser klassen.

I forbindelse med et evalueringsmøte sa en av lærerne:

– Det er blitt litt mer bråk i klassen igjen, men nå synes jeg ikke det er så farlig for nå vet jeg hva vi må gjøre!

Snumetoden er utviklet gjennom et langt samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret og Rana PPT.

Referanse:

Bente Bakken og Erling Roland: Snumetoden i tøffe klasser. Problemløsingsmodeller. 2015.