Lærere ønsker å tydeliggjøre sin rolle overfor skoleelever med psykiske problemer.

I doktoravhandlingen til Stine Margrethe Ekornes ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo kommer det frem at lærere ønsker å lære mer om temaet.

Lærerne synes det er vanskelig å vurdere hvor alvorlig det er når elever viser tegn til problemer, og om eleven eventuelt bør settes i kontakt med profesjonelle.

– Spesielt virker dette vanskelig hvis eleven er lite åpen om sine vansker. Her nevner lærerne stigmatisering knyttet til psykiske vansker som en av grunnene til at elever skjuler problemene, forklarer Ekornes.

Flere tidligere studier har vist en sterk sammenheng mellom psykisk helse og læring, forklarer Ekornes. Dette er en del av bakteppet for forskerens studie, som nå har undersøkt lærernes arbeid med psykisk helse i skolen.

Vil ikke forverre situasjonen for eleven

Lærerne etterlyser skolering i psykisk helse både i utdanningen og på jobben. Flere er usikre på hva de konkret kan si og er bekymret for at en feil tilnærming kan gjøre situasjonen for eleven verre.

– Her er det et gap mellom opplevd ansvar og kompetanse som er knyttet til stress fordi læreren føler et stort ansvar for å drive helsefremmende arbeid og hjelpe elevene sine med vansker.

Kvinnelige lærere kjenner i større grad på negative følelser, som at de kommer til kort i arbeidet med psykisk helse.

Ifølge forskeren er lærerne opptatt av å avgrense rollen sin, spesielt opp mot psykologer.

– De føler seg hverken utdannet eller kompetente til å gå inn i rollen som terapeut for elevene og er tydelige på at deres oppgave er å avdekke vansker, samt henvise til videre hjelpetjeneste.

Mister nattesøvnen

Ekornes mener det er viktig at lærere ser sin begrensning og er bevisst på når de må be om hjelp fra andre.

– Spesielt i forhold til lærerens opplevelse av stress. En uklar avgrensing av lærerens ansvarsområde kan føre til store variasjoner i hvordan den enkelte lærer opplever og engasjerer seg i psykisk helsefremmende arbeid.

– Dette mener jeg kan skape vilkårlighet i tilbudet og hjelpen elevene får og kan også bidra til at noen lærere drar engasjementet for langt og sliter seg ut, sier hun.

I studien svarer 12 prosent av lærerne at de har mistet nattesøvn av bekymring for elever med psykiske vansker. 45 prosent av lærerne sier at de bekymrer seg mye for elever med psykiske problemer.

– Så er det også viktig å huske på at lærernes primære oppgave er å drive opplæring. Men gitt den sterke sammenhengen mellom psykisk helse og læring, så blir arbeid med psykisk helse også viktig for lærere.

– Og da er godt tverrfaglig samarbeid mellom skole og hjelpetjeneste sentralt for å støtte og avlaste lærerne, sier Ekornes.

Skal avdekke vansker og henvise videre

I undersøkelsen sier halvparten av lærerne seg enig eller svært enig i at begrepet «psykisk helse» sjelden brukes i skolen.

– Lærerne i studien opplever begrepet psykisk helse som litt fremmed i skolen. Her er det imidlertid betydelige forskjeller mellom grunnskole og videregående trinn, ved at begrepet er mer brukt i høyere skoletrinn, sier Ekornes.

Hun mener dette kan ha sammenheng med at lærere i den videregående skolen er mer kjent med begrepet, fordi de oftere deltar i opplæringsprogrammer om temaet. 

Bør integreres og prioriteres

Ekornes påpeker at et gjennomgående funn også er et sterkt tidspress, og at dette er en viktig faktor for å kunne engasjere seg i arbeid med psykisk helse:

– Lærerne i undersøkelsen er klare på at de ønsker dette arbeidet bedre integrert i skolens planer og at det må prioriteres tid til det.

Hun mener det er viktig for norsk lærerutdanning at man studerer hvordan og hvorfor kunnskap om psykisk helse bør sterkere inn i lærernes utdanning.

– Etter å ha jobbet med lærerutdanning i 12 år, er min erfaring at temaet psykisk helse har vært nokså svakt representert i utdanningen. Dette bekreftes også av lærerne i denne studien, sier Ekornes.

Studien hennes viser at 63 prosent av lærerne mener at de ikke har fått kunnskap om psykisk helse gjennom utdanningen sin.

– Ansvaret for at lærere er oppdatert om psykisk helse ligger til lærerutdanningen, men også til skoleeier og skoleledelse. De kan stimulere til kurs og kompetanseheving, samt legge til rette for økt fokus på psykisk helse i skolens daglige arbeid, sier Ekornes.

Ifølge tall fra Folkehelserapporten fra 2014 har 15–20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år psykiske plager som går ut over deres læringskapasitet og sosiale liv. Dette mener Ekornes underbygger hvor viktig det er at lærere kan nok om psykisk helse.

Referanse:

Stine Margrethe Ekornes: School Mental Health – Teacher Views. An Exploratory Study of Teachers’ Perceived Role, Competence and Responsibility in Student Mental Health Promotion. Doktoravhandling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, 2016. Arbeidet er utført ved UiO og ved Høgskulen i Volda.