Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Flere studier tyder på at elever deltar i klasseromsamtaler i ulik grad. Årsakene er ofte ganske enkle: Elever forblir passive fordi de ikke oppfatter egne tanker og ideer som verdifulle for andre.(Foto: Samtavla/UiO)
Teksting i klasserommet gjør at flere elever deltar i samtalen
Mange elever kvier seg for å snakke i klassen. Digitale samtalerom gjør at flere deltar på en bedre måte, viser en ny studie.
Gode samtaler i klasserommet er bra. Vi husker dem fra skolen. Hele klassen er med, engasjementet bobler, meninger brytes og læreren har full kontroll på situasjonen – styrer og geleider.
Eller var det egentlig sånn? Var det ikke heller de flinke folka som alltid snakket? De som hadde selvtillit i bøtter og spann?
Flere studier tyder på at elever deltar i ulik grad i slike samtaler. Årsakene er ofte ganske enkle: Elever forblir passive fordi de ikke oppfatter egne tanker og ideer som verdifulle for andre. De oppfatter sitt eget kunnskapsnivå som for lavt. En del er også redde for å tape ansikt.
Læreren spør, elevene skriver meldinger
En fersk undersøkelse fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at mikroblogging kan bidra til å gjøre samtaler i klasserommet mer sosiale og lærerike.
Jo Inge Johansen Frøytlog er stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.(Foto: Shane Colvin / UiO)
En mikroblogg er kjapt forklart en kort personlig tekst, som kan være en samtale mellom den som skriver og de som leser. Twitter er et eksempel på en mikroblogg.
I denne undersøkelsen brukte skolene det UiO-utviklede verktøyet Samtavla, som er tilgjengelig for alle. Her kan læreren stille spørsmål som elevene svarer på ved å skrive meldinger som vises på tavla.
Samtavla er primært ment å brukes når elevene er til stede i klasserommet. Klassen kan kombinere skriftlige meldinger med muntlige diskusjoner.
Studien omfattet 13 lærere og 210 elever fra fire ungdomsskoler i Oslo-området.
Hovedfunnet er at mikroblogging gjør at flere deltar i samtalene, og i mange tilfeller ser forskerne også at den økte deltakelsen har god kvalitet. Hele klassen får et eierskap til det som diskuteres.
For eksempel klarer elever å bygge på hverandres tenkning og resonnere sammen. Samtalene blir, som forskerne kaller det, mer produktive og bedre distribuert.
Flytter oppmerksomheten fra du til dere
Jo Inge Johansen Frøytlog er stipendiat ved Institutt for pedagogikk og en av forskerne bak studien. Han ser muligheter med mikroblogging på Samtavla i klasserommet.
Det gjør at læreren og elevene kan håndtere mange ideer samtidig, mener han.
– Elevene bidrar med meldinger via telefon eller PC, så kan læreren filtrere disse på en whiteboard eller en elektronisk tavle i klasserommet.
Mange lærere lar elever diskutere problemstillinger i mindre grupper først.
– Så blir alles bidrag løftet frem som utgangspunkt for diskusjoner i hele klassen etterpå, sier Føytlog.
Når klassene jobber på denne måten, ser forskerne at mikrobloggingen kan endre samtalene. Flere kan bli med. Det blir mer «hva tenker vi her, dere?» enn «hva tenker du, Nils?» .
Annonse
– Dermed åpnes også nye muligheter til å inkludere elever i produktive samtaler i klasserommet, sier Frøytlog.
Anonymitet senker terskelen
Ifølge forskerne deltar elevene på en annen måte i diskusjoner i Samtavla enn i en vanlig diskusjon. For eksempel er det en mulighet for at elevene er anonyme, og da kan det være enklere å uttale seg om sensitive tema.
For mange betyr Samtavla også at de sosiale omkostningene blir mindre: Det koster mindre å dumme seg ut.
Men mest av alt handler mikroblogging om å gi større muligheter til å støtte felles, intellektuell utforsking av ideer og tenkning.
Forskerne ser at aktiviteter med mikroblogging ofte får en kollektiv dreining: Oppmerksomheten rettes mot felles utforsking heller enn at hver og en skal sitte med sine egne tanker og lure på om de er gode nok.
Anna holder tilbake
For å vise styrken som ligger i det å tenke sammen, beskriver Frøytog en mulig situasjon i et klasserom.
Læreren har fem meldinger synlige på den digitale tavla. Samtalen mellom lærer og elever går livlig for seg. Alle i klasserommet konsentrerer seg om det som er på tavla. Elevene tenker sammen og bygger videre på innleggene.
I denne situasjonen handler det ikke primært om hva enkeltelever synes om hverandres påstander, men om hvordan de i fellesskap skaper mening ut av innleggene.
Allikevel er noen av elevene fortsatt helt tause. Anna er en av dem. Hun er en av de stille elevene i klassen.
Læreren vil prøve å overvinne Annas tilbakeholdenhet. Temaet er kjent fra tidligere, og læreren stiller nå Anna et spørsmål som hun ber henne tenke litt høyt om.
Annonse
Anna prøver, men hun ender med å legge ansiktet i hendene og si at det her er vanskelig.
Ja, det er vanskelig
Læreren tenker litt og ser utover klassen. Så sier hun: «Anna har helt rett. Temaet er vanskelig». Læreren inviterer deretter de andre elevene til å utforske spørsmålet sammen i en muntlig diskusjon. Hun gjør Annas tanke relevant.
Det kommer det en rekke innspill og ideer fra andre i klassen. Anna sitter og lytter.
Når Anna plutselig entrer samtalen på nytt, er det ikke fordi læreren har utfordret henne til det, men fordi hun har bedt om å få ordet selv. Så gir hun klassen et godt og gjennomtenkt resonnement.
Ifølge Frøytlog ville neppe Anna kastet seg inn i samtalen igjen hvis det ikke var for at hun hadde fått tid til å lytte og tenke. Etter hvert opplever hun at hun også har noe å komme med.
Følelsen av fellesskap
Det er fellesskapsfølelsen verktøyet skaper som er det viktige: Elevene konsentrerer seg om tavla som fellesskapet bidrar til, i stedet for hva den enkelte sier eller gjør.
Læreren har heller ikke behøvd å forenkle spørsmålsstillingen sin for å hindre at Anna taper ansikt. Ifølge en del andre studier fra klasserommet er det en ofte brukt teknikk.
– Det er dette bruk av digitale verktøy i klasserommet handler om. Det handler om å støtte deltakelse i gode læringsprosesser, mener Frøytlog.
Det har blitt gjort en del studier på bruk av digitale verktøy for å støtte gode samtaler i klasserommet, ifølge Frøytlog. Men paradoksalt nok er det få studier som spesifikt adresserer problemet med at mange elever ofte ikke deltar.
Å delta i diskusjoner er kjernen i utdanning
Annonse
– Det er kanskje blitt tatt litt for gitt at alle er med, sier han.
Forskere har til nå i større grad konsentrert seg om språklige kjennetegn ved gode dialoger enn deltakelse mer overordnet, legger han til.
I bunn og grunn handler deltakelse i diskusjoner om selve kjernen i utdanning, ifølge Frøytlog. Slik lærer elever seg å argumentere og fremme sine egne ideer.
– De lærer også å forholde seg til komplekse saksforhold og til å utvikle toleranse overfor andres måte å se verden på.
Mikrobloggverktøyet Samtavla som er benyttet i studien, er utviklet av læringsforskere ved Universitetet i Oslo. Programmet har åpen kildekode og kan brukes fritt av alle. Samtavla er ment å støtte dialogisk undervisning og læring. Det vil si å gi elever utvidede muligheter til å uttrykke sine tanker og argumenter og dele dem med andre. Det skal også hjelpe elever til å bygge på hverandres tenkning, det vil si å utvikle, koordinere og problematisere hverandres ideer.
