Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Hva skjer egentlig med dataene som lærerne og elevene forer inn i de ulike læringsplattformene?
Hva skjer egentlig med dataene som lærerne og elevene forer inn i de ulike læringsplattformene?

Tar kommersielle teknogiganter over pedagogikken i norske skoler?

Den nye digitale tilstanden er i ferd med å endre skolene, pedagogikken og læringen til elevene våre, mener professor Ola Erstad og forfatter Lena Lindgren.

– Plattformiseringen utfordrer skolens grunnverdier, sier professor Ola Erstad ved Institutt for pedagogikk.

Han har studert digitalisering og unges bruk av medier med både medieviter- og pedagogikkblikk i over førti år.

Podcast: Teknogiganter og pedagogikk

Denne artikkelen bygger på en episode av podcasten «Universitetsplassen». Ola Erstad snakker med forfatter og Morgenbladet-kommentator Lena Lindgren om digitaliseringens skjulte krefter. Du finner episoden nederst i denne saken.

Utvanner pedagogisk frihet

Ola Erstad har sett mediepanikker komme og gå i en årrekke. Han mener det er en utfordring med alle de internasjonale, kommersielle aktørene som nå turer inn i skolen med sine digitale systemer og læringsressurser.

– De posisjonerer seg nå i mange land samtidig og prøver å utvikle systemer og ressurser som skal tilpasses skoler i ulike land. Lærerne i de ulike landene må forholde seg til og tilpasse pedagogikken til systemene, sier Erstad.

Samtidig må lærerne hanskes med en utfordring som får langt større oppmerksomhet: Elevene distraheres også av mobiltelefonene og nettbrettene sine.

Den digitale utfordringen i skolen er dermed todelt: Lærerne må kjempe mot teknologien om elevenes oppmerksomhet, og samtidig kjempe mot teknologien for sin egen pedagogiske faglighet og integritet.

Professor Ola Erstad og forfatter Lena Lindgren ønsker økt kritisk bevissthet om digitalisering som kulturell prosess, både i skole og samfunn.
Professor Ola Erstad og forfatter Lena Lindgren ønsker økt kritisk bevissthet om digitalisering som kulturell prosess, både i skole og samfunn.

Fra samarbeid til enevelde?

I Norge har nasjonale aktører vært involvert i arbeidet med de pedagogiske systemene, for eksempel It’s learning og Classfronter, som senere ble til Fronter.

Men det er kommersielle krefter som ligger bak, og de er i ferd med å ta over kontrollen med å utvikle plattformene. Det krever årvåkne brukere, mener Erstad.

– Plattformen It’s learning så dagens lys allerede i 1999. I starten hadde selskapet et utstrakt samarbeid med skolene, der lærerne var med på å lage innhold og gi tilbakemeldinger på hvordan systemet fungerte. Selskapet tok imot disse innspillene og brukte informasjonen til å forbedre læringsplattformen og selge den tilbake til skolemiljøer, forteller Erstad.

I 2013 kjøpte et svensk investeringsselskap seg opp i It’s learning som majoritetsaksjonær. Dernest kjøpte selskapet opp sin største konkurrent Fronter i 2015.

– I 2019 kjøpte så et finsk selskap opp det hele, og nå har It’s learning en amerikansk direktør. De holder til i Bergen og gjør mye bra, men de posisjonerer seg i et globalt marked og prøver å tilpasse produktet til mange ulike undervisningssystemer. Det utvanner den pedagogiske friheten, sier Erstad.

Hva som skjer med dataene lærerne og elevene forer inn i de ulike læringsplattformene, får du vite om du hører episoden.

Mytologi rommer motsetninger

Forfatter Lena Lindgren bruker på sin side myten om fjellnymfen Ekho, også kalt Ekko, i greske sagn og den selvforelskede Narcissus som et bilde på den nye digitale tilstanden vi er i. Hvorfor gikk hun til mytologien for å beskrive dette fenomenet?

– Fordi mytologi rommer motsetninger og gir oss et språk vi kan tenke og teste med. Selv opplevde jeg at disse to figurene, Narcissus og Ekko, dukket opp overalt – i politikken, i samfunnslivet og særlig i sosiale medier gjennom influenserskikkelsen. Jeg ble interessert i å utforske tanken videre, sier hun.

For et par år siden befant hun seg dermed i Silicon Valley, på leting etter blant andre Mark Zuckerberg og hans hovedinvestor Peter Thiel. Hun ville vite hvordan de så på ansvaret sitt for demokratiet.

Turen endte i varslingsboka Ekko – et essay om algoritmer og begjær som ble en braksuksess og blant annet sikret henne Brageprisen i 2021. Hun traff en nerve.

Det var en «virkelighetsutglidning» som førte henne til dalen utenfor San Fransisco i 2018, skriver hun. I episoden får du høre mer om hva Lindgren mener med dette.

Ekko større premissleverandør enn Narcissus

Lindgren synes speilingslogikken til Narcissus og kopilogikken til den mer anonyme Ekko gir et godt bilde på medieteknologien vi mennesker omgir oss med og nærmest er i ferd med å bli.

Hun leser myten som en myte om medieteknologi.

– Ekko er viral; hun spres med eksponentiell kraft. Jeg bruker henne som en metafor på de kreftene som settes i sving på plattformene i dag, sier hun.

Den, i dagens kultur, overrepresenterte Narcissus spiller en rolle også i Lindgrens univers, men mer som et produkt av Ekkos forelskelse i ham enn en aktør i seg selv. Hos Lindgren er Ekko en større premissleverandør enn Narcissus.

Ola Erstad synes Lindgren er treffsikker i sin analyse. Han mener man kan se tendensen hun beskriver i skole-Norge også.

– Unge i dag lever nettopp i denne oppmerksomhetskulturen med likes og andre typer selvbekreftende responser fra plattformene de bruker, enten det er sosiale medier eller mer spillorienterte læringsapplikasjoner. Ofte bygger de ekkorom der andre mener det samme som de selv, en tendens som også preger skolen, sier han.

Lytt til episoden:

Powered by Labrador CMS