– Det er ikke urimelig å anta at skadekostnadene i Norge omfatter milliardbeløp, og at innsparingspotensialet innen utførelse av grunn- og fundamenteringsarbeider er på hundretalls millioner kroner årlig, sier geotekniker Jenny Langford ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Hun har vært assisterende prosjektleder for forskningsprosjektet Begrensskade, som ble avsluttet før jul.

Erfaringene fra større byggeprosjekter tilsier at det er i forbindelse med grunnarbeidene at det er mest usikkerhet med hensyn til beregning av kostnader og tidsforbruk. Hovedformålet for forskerne var derfor færre og mindre skader, reduserte forsinkelser og færre tvistesaker i forbindelse med grunnarbeider og fundamentering. 

– Alle er interessert i å unngå skader og konflikter, men det er ingen selvfølge å få aktører med til dels ulike interesser til å samarbeide mot felles mål, kommenterer Arne Engen, prosjektleder i Begrensskade og geotekniker i Norconsult.

Hva er hovedårsaken til skader?

Hovedårsaken til deformasjoner og setninger i grunnen er at det lekker vann inn i byggegropen, det som på fagspråket kalles drenasje. Ofte er det små lekkasjer som man knapt legger merke til med det blotte øyet. Men selv små lekkasjer endrer trykket i leiren over tid, slik at det oppstår setninger.

Mange vil huske lekkasjene fra arbeidet med jernbanetunnelen Romeriksporten.

– I berg er det forholdsvis enkelt å måle vannlekkasje til en tunnel, forklarer Langford.

– Når man lager en byggegrop i leire, er det derimot vanskelig å måle innsig av vann. Derfor må man måle poretrykket og grunnvannstrykket utenfor selve byggegropen for å kunne følge med på om det skjer forandringer i omgivelsene. Dette har ikke vært gjort i tilstrekkelig omfang fram til nå.

– Generelt har ikke bransjen forstått hvor viktig det er å måle og registrere disse endringene.

Slike målinger, og tiltak for å opprettholde trykknivåer, utgjør en forutsetning for å redusere skadeomfanget.

Boring forstyrrer jorden

Det fremkommer videre av forskningsprosjektet at boring for stagforankringer og peler medfører risiko for skader. Boremetode bør derfor i større grad enn tidligere tilpasses de lokale grunnforholdene, konkluderer forskerne.

– Boring forstyrrer jorden. Man kan få en utspyling av materialer, og i tillegg åpnes det for drenasje, sier geotekniker Einar John Lande i NGI.

Alle disse faktorene kan bidra til setninger.

– Derfor anbefaler vi dels at man tilpasser boremetoden ut fra grunnforholdene og dels at man vurderer andre metoder enn boring. For eksempel rammede peler og innvendig avstiving av byggegropen i stedet for utvendige stag, sier Lande.

Risikovurdering har vært undervurdert

Geotekniker Torgeir Haugen i NCC Construction mener det svært viktig å gjennomføre en grundig risikovurdering av metoder og løsninger.

– Erfaringene viser at risikovurderingen ofte har vært mangelfull. Et av delprosjektene har derfor sett spesielt på konkrete verktøy for risikovurdering, både i tidlig planleggingsfase og i utførelsesfasen. Jeg mener at vi her har mye å hente, sier han.

Bedre informasjonsflyt

Heller ikke informasjonsstrømmen er alltid god nok, spesielt i overgangsfasen fra prosjektering til bygging. Fagekspertenes vurderinger og anbefalinger går gjennom mange ledd før de ender som arbeidsinstrukser til den som skal gjøre jobben i byggegropen. 

Da kan det lett oppstå misforståelser og unøyaktigheter. Det samme gjelder informasjonsformidling den andre veien, fra byggeplass til spesialister og beslutningstakere.

Også kontraktsformer har vært gjenstand for en studie i forskningsprosjektet. Konklusjonen er at den beste samhandlingen og kommunikasjonen oppnås når alle aktørene har en god kontrakt med hensyn til økonomi. Det er bred enighet om at kvalifikasjoner og erfaringer må tillegges stor vekt ved valg av kontraktspartner.

Prosjektet har avdekket behov for bedre opplæring av mannskaper som utfører boring av stag og peler. Aktørene i bransjen diskuterer nå om man skal innføre en godkjennings- eller sertifiseringsordning for bore- og maskinoperatører.

Byggegropveiledning våren 2016

Et annet konkret resultat av forskningen er Byggegropveiledningen, som skal være klar våren 2016. Her samles alle regler og bestemmelser som gjelder byggeplasser og byggegroper, slik at det blir enklere for utbyggere, rådgivere og andre aktører å skaffe seg oversikt. 

Forskerne håper også å kunne bidra til å standardisere framgangsmåter og prosedyrer, og dermed oppnå større forutsigbarhet for alle involverte parter.

Torgeir Haugen mener de største innsparingsbidragene og viktigste resultatene vil komme som følge av bedre risikovurdering og mer samhandling og samarbeid på tvers av faggrenser i byggeprosjektene:

– At mennesker jobber godt sammen bidrar til redusert risiko, mindre skader og redusert konfliktnivå. Dette er en nøkkelfaktor og en kraftig utfordring til byggherrer og entreprenører, sier Haugen.