Brunsnegl - hageeiernes skrekk

Den er rødbrun, slimete, tvekjønnet og sikkert en hyggelig fyr. Men brunsnegl har blitt mange hageeieres store skrekk. Hver snegl du så i hagen i fjor kan ha lagt 400 egg, og nå er det klart for en ny vår.

Brunsnegl (Arion lusitanicus)

I Norge er det registrert 19 sneglearter uten skall, hvorav et fåtall regnes som skadelige. Den invaderende brunsneglen ble første gang rapportert fra Norge i 1988.

Siden 1990 har problemene økt betydelig, og brunsnegl er nå etablert i til dels store populasjoner langs hele kysten til og med Trøndelag, og forekommer sannsynligvis også lenger nord.

Den har også spredd seg til innlandet, blant annet til Telemark.

I dag er den først og fremst til stor plage og sjenanse i hager og grøntarealer, og utgjør et stort problem ved kjøp og salg av planter og jord fra blant annet hagesentre.

I de senere årene er den rapportert hos noen grønnsaks- og jordbærprodusenter. Man forventer spredning til jordbruket og mindre grasarealer.

Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) kalles helst brunsnegl. Den invaderende sneglen ble første gang registrert i Norge i 1988. Siden 1990 har den spredt seg over store deler av landet.

- Ikke akkurat noen sneglefart nei, medgir forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk Plantehelse. Det meste av spredningen har foregått ved transport og salg av planter og jord.

På trivselen løs

Det er dermed ingen tvil om at brunsneglen har kommet for å bli. Lokalt opptrer den i så store mengder at det går på trivselen løs. Sommerblomster kan snaugnages og grønnsaker og bær angripes.

- Vi arbeider med å finne alternative metoder til bekjempelse av snegl, med blant annet biologisk bekjempelse. Vi ønsker fortsatt observasjoner fra publikum om hvilke plantearter og sorter sneglene angriper, om det er noen planter som sneglene ikke liker, hvor i landet observasjonen er gjort og så videre.

- Observasjonene kan sendes til Bioforsk Plantehelse på Ås, sier Solveig Haukeland, som sammen med kollega Arild Andersen (Bioforsk, Plantehelse) og Torstein Solhøy (Universitetet i Bergen) bruker mye tid på å kartlegge sneglens vaner og bevegelser for å finne effektive mottiltak.

Ny snegle-vår

- For de som har en sneglebefengt hage er det på tide å tenke på tiltak.

Sneglene har overvintret som unge individer nede i jorden, og når temperaturen i jorda kryper opp mot 6 grader begynner de så smått å bli aktive. De blir voksne i juni-august og legger egg om sommeren og høsten.

Sneglene er tvekjønnete og hver snegl kan legge opptil 400 egg, forteller Haukeland. Å plukke snegler kan dermed være effektivt, og det lønner seg å starte tidlig mener hun. Hver snegl du kvitter deg med før midtsommer gir mange færre egg og snegler i neste generasjon!

Hva kan gjøres?

- Snegler liker ikke tørre forhold. De mister fuktigheten direkte gjennom huden, og det beste som kan gjøres er å forandre miljøet slik at forholdene blir ugunstig for dem. Jordarbeiding i bedene bør gjøres når værforholdene er tørre, da blir de små sneglene eksponert for sol og tørke. En kortklipt plen vil også hjelpe.

Mange hageeiere har plukket snegler i hundre - eller tusentall. Dette er faktisk en svært effektiv måte å bli kvitt dem på, mener Haukeland.

Sneglene er mest aktive i skumringen og når det er fuktig i været, så under slike forhold får man tatt flest. Når det er tørt gjemmer de seg i sprekker i jorda eller andre steder som holder på fuktigheten.

Sneglene avlives ved å fryse dem ned eller ved å helle varmt vann over dem. Deretter kan de graves ned i hagen og bli en del av jorda igjen.

Snegle-feller med øl

Å sette ut feller kan være nyttig. Det finnes noen i salg, men man kan også lage de selv.

- Bruk en plastboks, for eksempel en isboks, og grav den ned i jorda. Fyll boksen med øl eller en blanding av sukkervann og gjær. Dette skal fornyes hver andre eller tredje dag, sier Solveig Haukeland.

Men merk: Pass på at en kant på to til tre centimeter står igjen over jorda! Dette er viktig for å hindre at løpebiller går i fellene. Billene er nyttige, de spiser snegleegg.

I tillegg til et kjemisk åtemiddel finnes et nytt biologiske preparat med mikroskopiske parasitter (rundormer, eller nematoder) som lever i jorda og kan angripe snegler. Det er for tidlig å si noe om effekten av dette midlet mot brunsnegl, men det skal testes ut både i hager og hos grønnsaksdyrkere i løpet av året.

Send inn levende snegler

- Vi er svært interessert i informasjon om forekomst av brunsnegl fra Nordland og nordover, samt i innlandet, spesielt rundt Mjøsa. Ta gjerne kontakt direkte på e-post eller telefon før dere eventuelt sender inn levende snegler til identifikasjon, sier forsker Solveig Haukeland.

Sneglene legges i en melkekartong med litt krøllet avispapir så kommer de fram i god stand. Adressen er: Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7 1432 Ås.

Kontakt: [email protected] eller [email protected] Tlf. Bioforsk Plantehelse, 64949400

Bilde: Iberiaskogsnegl. Foto: Erling Fløistad, Bioforsk Plantehelse.

Powered by Labrador CMS