Elbiler gir mindre lokal forurensing enn konvensjonelle biler, men de gir også mer trafikk i trange bygater. Likevel føler elbileierne seg miljøvennlige.
NTNU
GreteVoldenkommunikasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Elbilen har blitt en suksesshistorie i det norske markedet. Den er mindre miljøbelastende enn bensin- og dieselbiler, og sparer lokalmiljøet for både helseskadelige stoffer og støy.
Likevel beslaglegger den også verdifulle arealer i byene. Den bruker parkeringsplasser, kollektivfelt og ladestasjoner, og den bidrar til køer og ulykker – på lik linje med konvensjonelle biler.
I norske husholdninger kommer dessuten elbilen inn som bil nummer to, og erstatter sjeldent andre biler helt. Det påvirker både bileiernes kjørevaner og forståelse av bilkjøring.
Elbil brukes ofte
– Elbilen er til bybruk, mens den vanlige bilen brukes på lengre turer, forklarer Christian A. Klöckner, professor i sosialpsykologi ved NTNU.
Han har sammen med kollegaer gjennomført en stor spørreundersøkelse blant i underkant av 2000 nordmenn som i 2011 skaffet seg ny elbil eller ny bensin- eller dieselbil.
Den viser tydelig at når vi kjøper elbil, bruker vi den ofte – og da erstatter den turer med konvensjonelle biler.
Den brukes ved levering og henting i barnehage og på skole, på handleturer, ved kjøring til og fra jobb, til legebesøk, vennebesøk og kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Dermed sparer vi lokalmiljøet for helseskadelige utslipp ved småkjøring.
Elbileiere kjører oftere
Likevel finnes det også ulemper med elbilen. De som har elbil som andrebil, setter seg faktisk oftere bak rattet enn de som bare eier en vanlig bensin- eller dieselbil.
Kun de som har elbil som eneste bil kjører mindre enn de som bare har en vanlig bil. Det betyr at økt elbilsalg også kan gi mer trafikk.
Samtidig viser funnene fra undersøkelsen at de som skaffer seg elbil, også kjøper seg god samvittighet. Elbileiere føler ikke lenger at de belaster miljøet med bilkjøringen sin.
Glemmer miljøbelastning
Når elbilen brukes så mye, får det konsekvenser for infrastrukturen i byene. Alle kjøretøy tar plass i trange bygater.
– Vi trenger flere ladestasjoner, og vi må forvente at andelen bilkjøring kommer til å øke. Likevel ser vi at elbileiere legger betydelig mindre vekt på de generelle konsekvensene av bilkjøringen.
Annonse
Christian A. Klöckner. (Foto: Lena Knutli)
– Forholdet mellom holdninger til å kjøpe en miljøvennlig bil og holdningen til å redusere bilkjøring er mye svakere for elbileiere, opplyser Klöckner.
De som har elbil som andrebil, kjører også mindre kollektivt enn andre bileiere – og de bruker sjeldnere beina eller sykkel for å komme seg fram.
– Når vi ser på incentivordningene vi har i Norge, er det likevel ikke rart at folk bruker elbilen sin mye, legger Klöckner til.
Sparer penger med elbil
Gratis parkering, fritak for bom- og rushtidsavgift, fri adgang til kollektivfeltet og avgiftsfritak er med på å gjøre det svært attraktivt å kjøre elbil i norske storbyer. Det norske elbilmarkedet har eksplodert, og ingen andre land har så mange elbiler per innbygger som Norge.
I september 2012 var 5,2 prosent av alle solgte biler i Norge elbiler – en økning på hele 143 prosent fra samme måned året før. I noen urbane områder er elbilen den mest solgte biltypen i dag.
– I andre land er elbilen en nisje, mens den i Norge er på vei til å bli et masseprodukt. Det gjør at vi i Norge kan gjennomføre forskning på effekter av elbilkjøp som ikke er mulig i andre land, sier Klöckner.
