Hvor mange stjerner av samme type som sola finnes det i galaksen, og hvor langt unna er de? Hva slags stjerner er mest vanlig i Melkeveien?

Er stjernene nær midten av Melkeveien annerledes enn de ute i spiralarmene? Hvor mange dverggalakser og stjerneklynger går i bane rundt vår galakse? Hvordan ble de dannet?

Dette er bare noen av spørsmålene som ESAs romteleskop Gaia kan gi svar på. Gaia ble skutt opp i 2013 og begynte målingene året etter.

Romteleskopet ser så skarpt at det tilsvarer å få øye på en kronemynt som ligger på månens overflate mens du selv står på jorda.

For å gjøre det må instrumentene om bord være nøyaktige ned til en milliarddel av en grad. Norsk teknologi laget av Kongsberg Defence & Aerospace på Kjeller hjelper til med dette. Også den norske bedriften Prototech har levert teknologi til Gaia.

De første resultatene fra Gaia kom i 2016. Siden den gang har Gaia jobbet hardt og nå er nye data klare.

Stjerner, asteroider og kvasarer

Gaia har målt lysstyrken og fargen til 1,7 milliarder stjerner i og utenfor Melkeveien. Dette avslører hva slags type en stjerne er, noe som gir pekepinn om dens alder, livsløp og død.

Av disse stjernene har Gaia undersøkt bevegelsen og hastigheten til 1,3 milliarder. Ti prosent av disse stjernene har blitt målt helt nøyaktig, slik at forskerne kan beregne avstanden deres til jorda. 

I tillegg har Gaia målt overflatetemperaturen til 100 millioner stjerner, og lysstyrken og fargen til 500 000 stjerner som endrer seg over tid, såkalte variable stjerner.

I vårt eget solsystem har Gaia skannet posisjonen til mer enn 14 000 kjente asteroider, slik at banene deres kan beregnes helt nøyaktig.

Utenfor Melkeveien har Gaia funnet posisjonen til 500 000 kvasarer: Lyssterke galakser som skjuler supermassive svarte hull i midten.

Kvasarer brukes som referanse for koordinatene til ulike typer himmellegemer. Det er første gang en slik oversikt lages for optiske bølgelengder.

• Les også: 14 galakser er på kollisjonskurs

Melkeveiens mange følgesvenner

Gaia ser så ekstremt tydelig at romteleskopet også har målt bevegelsene til stjerner i stjerneklynger like utenfor Melkeveien.

Romteleskopet har dessuten undersøkt stjerner i Melkeveiens mindre nabogalakser, Den store og lille magellanske sky. Disse dverggalaksene følger Melkeveien, for den er sentrum i sin egen lille galaksehop.

Videre har astronomene brukt data fra Gaia til å finne banene til 75 stjerneklynger og 12 dverggalakser som går i bane rundt Melkeveien.

Det vil gi informasjon om hvordan galaksen ble til, utviklet seg, om dens kosmiske nærmiljø og fordelingen av den mystiske mørke materien.

• Les også: Tusenvis av sorte hull midt i Melkeveien?

– Astronomi på sitt beste

– Bare målingene av dette antallet stjerner alene, med deres posisjoner og bevegelser, ville være nok til å gjøre Gaias nye stjernekatalog forbløffende, sier Anthony Brown ved Universitetet i Leiden i Nederland til ESA.

Anthony er sjefen for gruppen av 450 forskere og programmerere som setter sammen Gaias stjernekatalog fra målingene til romteleskopet.

– Men siden denne vitenskapelige oversikten også omfatter mange andre typer data om egenskapene til stjerner og andre himmellegemer, er Gaias nye stjernekatalog helt eksepsjonell, sier Brown.

De nye resultatene fra Gaia blir publisert i et eget nummer av tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

Nå skal dataene fra Gaia analyseres og brukes i forskning. Det vil gi en mengde ny kunnskap, og resultater som ingen kan gjette seg til nå.

– Gaia er astronomi på sitt beste. Forskerne kommer til å være opptatt med disse dataene i mange år fremover, og vi er klar for et skred av nye oppdagelser som vil avsløre hemmelighetene til vår egen galakse, sier Fred Jansen, leder for Gaia ved ESA.

Du kan selv se Gaias data i 360-grader videoer og annen virtuell virkelighet her.

Det kommer flere målinger fra Gaia i fremtiden. Romteleskopet skulle opprinnelig være virksom i fem år, til midten av 2019. Men Gaias målinger blir mest sannsynlig forlenget til slutten av 2020.