Galaksesenteret er et voldsomt sted. Det er rundt 26 000 lysår unna oss, og hele Melkeveien roterer rundt sentrum.
Sannsynligvis er det et supermassivt sort hull i midten. Dette har fått navnet Sagittarius A*, og det er massevis av stjerner rundt dette sorte hullet.
Men det er kanskje mer enn stjerner der. En ny studie i tidsskriftet Nature viser at det kan være opp mot 20 000 mindre sorte hull som går rundt det gigantiske i midten.
Observasjonene har blitt gjort med Chandra-teleskopet, som ser ut i verdensrommet etter røntgenstråling, som sendes ut av mange forskjellige himmellegemer.
Mange store stjerner
Rundt galaksesenteret er det tett med gass og støv. Alt dette kan samle seg til å danne digre stjerner. Når stjernene dør, vil de største kollapse sammen og etter hvert danne et sort hull, ifølge denne teorien.
Et sort hull har ekstrem tyngdekraft, og kan hekte seg på andre stjerner og danne et såkalt binært system, hvor det sorte hullet og stjernen går i bane rundt hverandre.
Men mange av de sorte hullene forblir ensomme uten noen stjerne å gå i bane sammen med, de er dermed umulige å oppdage.
Et sort hull er usynlig, det sender ikke ut noen form for stråling som kan oppdages fra jorden. Stephen Hawking er mest kjent for teorien om at sorte hull avgir en spesiell type stråling, men dette har aldri blitt bekreftet. Du kan lese mer om dette i denne forskning.no-saken.
Så hvordan kan de sorte hullene oppdages? De sorte hullene trekker til seg materie fra stjernene de henger sammen med, og dette vil sende ut et stabilt og svakt røntgensignal, som så kan plukkes opp av Chandra-teleskopet.
Det er dette forskerne tror de har funnet. Og hvis målingene og tolkningene er korrekte, kan det være så mange som 20 000 sorte hull rundt galaksesenteret. Alle disse sorte hullene ligger innenfor et område på 3,3 lysår rundt senteret.
Det er kortere enn det er fra oss til Alpha Centauri, den nærmeste stjernen til sola.
Slik kan en dobbeltstjerne med et sort hull se ut. Materie fra stjernen suges inn i det sorte hullet, noe som skaper stråling. Denne typen dobbeltstjerne kalles «X-ray binary». (Bilde: NASA/ESA)
Sorte hull?
Men det kan også hende forskerne plukker opp andre kilder til røntgenstråling. De trekker spesielt fram at pulsarer kan forstyrre resultatene.
Dette er svært massive, små stjerner som spinner rundt seg selv og sender ut en stråle med kraftig elektromagnetisk stråling. Dette kan også være røntgenstråling. Allikevel mener forskerne at de sorte hullene sender ut såpass karakteristisk stråling at det sannsynligvis er tusenvis av sorte hull i midten av galaksen vår.
Referanser:
Hailey mfl: A density cusp of quiescent X-ray binaries in the central parsec of the Galaxy. nature, 2018. DOI: 10.1038/nature25029. Sammendrag
