Sykdom truer kastanjetrærne

“…Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allè…” sang Jens Book-Jenssen. Men faren lurer for norske kastanjetrær: en bakterie sprer seg raskt gjennom Europa.

Publisert

Kastanjetrærne i Bygdøy allé og ellers i landet er egentlig hestekastanje (Aesculus hippocastanum). Dette treslaget er ikke engang i nær slekt med ekte kastanje, men de er flotte å se på.

Hestekastanjen er et viktig park- og prydtre i store deler av Europa. Det vokser naturlig i Hellas og Albania. I 1576 ble det brakt til Wien og har derfra blitt spredd i kultur over hele Europa.

Hestekastanjen er hardfør og dyrkes mye i Norge, men kan nå altså være i fare.

Sykdommen er identifisert

I 1970-årene ble det rapportert at en blødende kreftsykdom hadde etablert seg på hestekastanje i Sør-England.

Sykdommen forårsaker at topper og grener dør, i tillegg til blødende sår på stammen.

- Denne sykdommen var forårsaket av en eggsporesopp av arten Phytophthora, forteller seniorforsker ved Skog og landskap, Carl Gunnar Fossdal.

Etter årtusenskiftet har det vært en stor økning i blødende kreftsykdom på hestekastanje i England og andre europeiske land. Symptomet var svært likt det som ble forårsaket av Phytophthora, men det var nå umulig å isolere den.

- Først i fjor ble det påvist at det var en bakterie som var årsaken. Den patogene bakterien heter Pseudomonas syringae pv. aesculi. Prosedyrene for påvisning har vært svært tids- og arbeidskrevende, forklarer Fossdal.

Ny metode påviser sykdommen

- I samarbeid med forskere ved Forest Research UK i Skottland har vi ved Skog og landskap vært med på å utvikle en avansert metode for å påvise denne bakterien, sier Fossdal.

Metoden har blitt verifisert og brukt til rask påvisning av denne bakterien i rapporterte sykdomstilfeller i Storbritannia.

Metoden er nå publisert i det internasjonale fagtidsskriftet Plant Pathology.

På rask fremmarsj

Flere tusen hestekastanjetrær i Storbritannia har vist symptomer siden 2003. I 2007 fant man at 70 prosent av trærne i England hadde symptomer på sykdommen. I Wales og Skottland var funnene henholdsvis 36 og 42 prosent.

- Sykdommen er på rask fremmarsj i Skottland, så om den kommer til Norge vil den trolig klare seg bra også her, sier Carl Gunnar Fossdal, og fortsetter: - Det er derfor viktig å ha fokus på dette i forbindelse med import av plantemateriale.

Årsaken til at denne bakterien har slik suksess i Europa er at den trolig er innført fra et annet kontinent. Dyre- og planteliv i det området som en fremmed art kommer til, har gjerne ikke utviklet en naturlig motstand mot angrep fra den importere arten.

Ligner indisk bakterie

Det er stor likhet mellom denne bakterien og en bakterie som er isolert i India fra bladnekroser på indisk hestekastanje (Aesculus indica).

- Det er lite kunnskap om bakteriens biologi, og dermed er det også vanskelig å bekjempe den. I tillegg har trolig hestekastanje en begrenset genetisk diversitet i Nord-Europa og vi har ingen rapporter om resistente individer som kunne brukes som erstatning, sier Fossdal.

- Den nye metoden for påvisning av bakterien, koblet med forskning, kan kanskje gi oss svar på hvorfor sykdommen har nådd epidemiske proporsjoner. Metoden gjør det også mulig å gjennomføre resistensstudier i hestekastanje, avslutter Fossdal.