Modnere kreftceller kan gi lengre liv

Eldre pasienter med en spesiell type leukemi lever i gjennomsnitt i to–tre måneder etter at de har fått diagnosen. Behandling som modner blodcellene kan gjøre at de lever lenger.

Med den nye behandlingen levde mange av pasientene i studien oppmot ett år med sykdommen.
Med den nye behandlingen levde mange av pasientene i studien oppmot ett år med sykdommen.

Akutt myelogen leukemi (AML)

En form for kreft hvor umodne blodceller, såkalte myeloide celler, vokser og deler seg uhemmet. Myeloide celler er forløpere til flere blodceller, deriblant røde blodlegemer.

Den ukontrollerte veksten i antall blodkreftceller gjør at det blir færre av de normale blodcellene, det vil si røde og hvite blodlegemer og blodplater. De avvikende cellene kan ses både i beinmarg og blod.

Vanlige symptomer er slapphet og tretthet som skyldes lav blodprosent, hyppige infeksjoner som skyldes færre friske immunceller, og blødninger i hud og slimhinner som skyldes færre blodplater.

Akutt myelogen leukemi rammer som regel personer over 50 år. Hvert år rammes rundt 120 nordmenn av sykdommen.

Kilde: Norsk helseinformatikk
 

 

Akutt myelogen leukemi (AML) er en svært aggressiv kreftsykdom som for det meste rammer eldre.

Store mengder umodne og ikke-fungerende blodceller dumpes fra beinmargen til blodet, og tilstanden er livstruende.

Hos yngre pasienter har AML tradisjonelt blitt behandlet med høye doser cellegift eller beinmargstransplantasjon, eller begge deler.

De fleste pasienter over 60 år kan imidlertid ikke få denne behandlingen, siden den gir en høy risiko for å dø av alvorlige bivirkninger etter svært kort tid i denne aldersgruppen.

Mer følsomme celler

– Disse pasientene blir tilbudt en mindre intensiv cellegiftbehandling i håp om å stabilisere sykdommen. Mange får bare smertelindrende behandling, og de fleste dør etter to-tre måneder, forteller Øystein Bruserud, overlege og professor i blodsykdommer.

Sammen med forskergruppen sin ved Haukeland universitetssykehus prøver han å finne en alternativ behandling som er trygg og skånsom, og som kan stabilisere sykdommen hos denne aldersgruppen. Stikkordet er modning av celler. 

Leukemicellene som dannes hos pasienter med AML er nemlig umodne, og det innebærer at de vokser raskt og fører til en veldig aggressiv kreftsykdom.

Ved å modne dem vil de ligne mer på normale blodceller og bli mer følsomme for behandling, samtidig som sykdommen opptrer mer fredelig.

Får være hjemme

Den første pasientstudien forskerne har gjennomført tyder på at cellemodning kan ha en positiv effekt. Bruserud understreker at veldig få får full kontroll på sykdommen, men mellom 20 og 40 prosent av pasientene opplevde at sykdommen ble stabilisert.

Mange av dem levde opp mot ett år med sykdommen, enkelte godt over ett år etter diagnosen.

– Dette er ikke en behandling vi regner med skal gjøre pasientene friske igjen, men vi håper å kunne gi dem et tryggere og lengre liv. Med lavere risiko for komplikasjoner som følge av sykdommen kan mange av pasientene være hjemme i stedet for på sykehuset, påpeker Bruserud.

Pasientene i studien fikk en trippelkombinasjon av stoffer som styrer modning av cellene: vitamin A-syre, en epilepsimedisin og en astmamedisin.

– Det kan høres merkelig ut å teste ut medisiner som er beregnet for helt andre sykdommer på kreftpasienter. Men både epilepsimedisin og vitamin A-syre har en lang historie innen kreftbehandling, ifølge Bruserud.

Regulerer genene

– Modning av celler skjer ved at mange ulike gener blir slått av og på i en nøye regulert rekkefølge. Hos pasienter med leukemi har det skjedd en blokkering i denne modningen, og epilepsimedisinen og vitamin A sørger for at prosessen settes i gang igjen.

– Disse medisinene har vært brukt på pasienter med både epilepsi og spesielle former for kreft i mange år. Dermed kan vi si til pasientene våre at det er ikke sikkert medisinene hjelper, men de er helt trygge og vil ikke gi noen risiko, forklarer Bruserud.

Forskerne var mer usikre på om astmamedisinen ville ha en avgjørende virkning, men dette var også en medisin som man hadde mye erfaring med og som derfor kunne regnes som en trygg behandling.

– Utgangspunktet var eldre studier som nesten var glemt, og som viste at astmamedisin i bestemte sammenhenger kunne være til hjelp for kreftpasienter. Det har ikke vi sikkert klart å påvise.

 – I en studie vi holder på med nå, er astmamedisinen derfor byttet ut med lave doser cellegift for å se om det gir en enda mer effektiv behandling, forteller Bruserud.

Lenke: 

Prosjektet er blitt finansiert av Forskningsrådets program  Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)

Powered by Labrador CMS