Da Natos bomber falt over Jugoslavia, brukte Montenegro avisforsidene til å markere avstand til Serbia. Syv år senere fikk republikken sin selvstendighet.
Sterke indre motsetninger førte til oppløsning av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.
I 1991 erklærte republikkene Slovenia og Kroatia seg som uavhengige stater, og i 1992 ble Bosnia-Hercegovina uavhengig.
Rundt 100 000 mennesker ble drept i løpet av krigen i Bosnia-Hercegovina, inkludert de savnede.
Over 2 millioner mennesker ble ofre for etnisk rensing, halvparten som flyktninger, halvparten som internt fordrevne.
I november 1995 inngikk Serbia, Krotia og Bosnia-Hercegovina Dayton-fredsavtalen etter forhandlinger i den amerikanske delstaten Ohio.
Forsker Tatjana Radanović Felberg mener Nato-bombingen av Jugoslavia i 1999 initierte en tabloid kamp om virkelighetsbeskrivelsen på serbiske og montenegrinske avisforsider.
Ideologiske forskjeller ble forsterket, og til slutt kulminerte det med Montenegros selvstendighet i 2006.
Ved å studere forsidene til den serbiske avisen Politika og montenegrinske Pobjeda hver dag under den 78 dager lange Nato-bombingen, har forskeren belyst sammenhengen mellom politikk, medier og språk.
Nylig presenterte hun resultatet i avhandlingen sin fra Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.
Talende bilder
- Mens Milošević-vennlige Politika i Serbia oppfordret til forsvar mot Natos angrep, markerte Pobjeda montenegrinsk nøytralitet og løftet frem republikkens president Milo Đukanović som den eneste som kunne løse konflikten mellom Nato og Serbia, forklarer Felberg.
Tatjana Radanović Felberg.
Hun har sett på hvordan avisene brukte bilder, tekst og layout til å underbygge og si noe ekstra om sine respektive ledere.
- Pobjeda brukte ofte ordet demokrat og koblet dette med store bilder av en aktiv Đukanović. Den montenegrinske presidenten ble avbildet i intervjuer med pressen, internasjonale sammenhenger og som en oppsøkende og appellerende president. Han markerte Montenegro på den internasjonale arena i Vesten, forklarer Felberg.
Serbiske Politika ga derimot blaffen i Vesten og mente Đukanović var forrædersk siden han ikke ville stå side om side med Milošević i forsvaret av landet. Denne avstanden ble også markert av at tekst, layout og bildebruk var helt annerledes i Politika.
- Den serbiske avisen hadde stivere språk og mye mer tekst. Milošević ble ofte avbildet sittende, alltid i sentrum og på litt avstand. Han ga ikke intervjuer, men møtte politikere som oppsøkte ham, ikke omvendt.
- Bildebruken bekreftet at han var en mektig autokrat, men også uten ansvar for den alvorlige situasjonen landet befant seg i, sier Felberg.
Språkbruk begrenser
Tatjana Felberg avdekker videre hvordan begge aviser inntok ulike diskursmodeller allerede dagen etter at Nato-bombingen startet, og holdt seg til denne linjen under hele konflikten.
Språkbruken la begrensninger for hva som var legitime handliger og reaksjoner.
Serbia mintes 2. verdenskrig, mente seg angrepet og inntok en patriotisk offerrolle der det eneste riktige var å forsvare seg. Alt annet ville være forræderi.
Montenegro derimot, som jo også ble bombet, omtalte Nato-bombingen som en intervensjon og fremstilte seg selv som nøytral mekler. Dermed var forsvarskrig en utelukket reaksjon for montenegrinerne.
- Montenegro oppførte seg nærmest som en selvstendig stat, og hadde støtte fra Vesten for dette. Den medieskapte, ideologiske avstanden mellom de to republikkene bidro derfor sterkt til at Montenegro ble uavhengig i 2006, sier Tatjana Radanović Felberg, som selv opprinnelig kommer fra det tidligere Jugoslavia.
Referanse:
Annonse
Tatjana Radanović Felberg. Brothers in Arms? Discourse analysis of Serbian and Montenegrin identities and relations as constructed in Politika and Pobjeda front page articles during the NATO bombing of Yugoslavia in 1999. Doktoravhandling.
