Vannkraften gjør Norge helgrønt

Norsk energiforsyning kan bli bærekraftig innen 2030. Løsningen er å satse på vannkraft, droppe vind og elektrifisere transportsektoren.

Publisert
Norge kommer til å ha et overskudd av fornybar vannkraft i tiårene framover, ifølge ny rapport. Her Syversætre foss kraftverk på Flisa i Hedmark. (Foto: Jon Hauge, Aftenposten)
Norge kommer til å ha et overskudd av fornybar vannkraft i tiårene framover, ifølge ny rapport. Her Syversætre foss kraftverk på Flisa i Hedmark. (Foto: Jon Hauge, Aftenposten)

Internasjonalt går diskusjonen stadig om hvordan vi kan få til en bindende klimaavtale som drastisk kutter skadelige CO2-utslipp. Verden trenger mer energi, og den må være bærekraftig

- Vi sitter på den grønne gren i Norge, sier Kjell Bendiksen, professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Vannkraften kan gi oss mer enn nok fornybar energi. I tillegg har vi fornybare ressurser som vi ikke har utnyttet ennå.

I følge forskeren, er vi i en unik situasjon i internasjonal sammenheng.

Høyt forbruk

Men vi har også blant verdens høyeste energiforbruk per innbygger, og bruker eksempelvis ti ganger mer energi enn en gjennomsnittlig inder, påpeker Bendiksen.

Utfordringen er å kutte betydelig i det fossile energibruket.

Han har analysert utviklingspotensialet i det norske energisystemet for å finne ut hvordan det kan bli mer bærekraftig. Hvilke ressurser har vi og hvordan kan energiforsyningen og forbruket endre seg?

Bendiksen skisserer tre scenarioer basert på ulike politiske tiltak, markedet og teknologiutviklingen. Resultatet publiseres i Det norske energisystemet mot 2030, den første i UiO Energis rapportserie.

Vann framfor vind

Kjell Bendiksen, professor ved UiO og forskningssjef ved Institutt for energiteknikk, mener Norge bør droppe vindkraft fordi vi har så mye vannkraft. (Foto: UiO)
Kjell Bendiksen, professor ved UiO og forskningssjef ved Institutt for energiteknikk, mener Norge bør droppe vindkraft fordi vi har så mye vannkraft. (Foto: UiO)

Forskeren har en tydelig melding til politikerne: Energiforsyningen vår kan bli tilnærmet bærekraftig, men det trengs satsing på flere områder.

- Analysen er basert på dagens situasjon og hva vi realistisk sett kan få til framover. Vi bør fokusere på områder hvor vi har naturlige fortrinn og lang erfaring, altså på vannkraft framfor vind, sier Bendiksen

- Der har vi få suksesshistorier å vise til.

Mer enn nok energi

I dag kommer over halvparten av energiforbruket vårt innenlands fra fornybar vannkraft.

Ingen andre land har en så høy andel av fornybar energi.

Til sammenlikning ligger snittet i EU-landene på kun 13 prosent, ifølge EU. Bendiksen understreker at utenriks skipsfart, luftfart og energiproduksjon på norsk sokkel holdes utenfor i rapporten.

Myndighetene har som mål at 67,5 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Det mener Bendiksen er lite ambisiøst, siden vi allerede har passert 65 prosent.

I rapporten beskriver han fem konkrete tiltak som kan øke produksjonen av fornybar energi:

  • Utbygging av småkraftverk. De trenger ikke konsesjon for å bygges ut.
  • Nødvendig oppgradering av gamle vannkraftverk. Klimaendringer spiller, overraskende nok, på lag med norsk vannkraft. Mer nedbør gir mer vann i magasinene og dermed større kapasitet til kraftverket.
  • Samarbeidet med Sverige om grønne sertifikater. Ordningen støtter utvikling av alle former for fornybar energi.
  • Fortsatt utvikling og satsing på bioenergi, varmepumper og solfangere.

Selv med konservative anslag mener forskeren at disse tiltakene til sammen vil gi om lag 30 prosent mer enn det vi har i dag. Dermed kommer vi til å produsere mer bærekraftig energi enn vi bruker i 2030.

Effektivisering

Vi kan altså få tilgang til både mer energi og renere energi. Men hva med forbruket vårt?

I et bærekraftperspektiv er et mer effektivt energiforbruk viktigere enn å øke produksjonen av fornybar energi, ifølge Bendiksen.

- Forbruket vårt kan reduseres med mellom 10 og 25 prosent fram mot 2030, avhengig av tiltak og befolkningsvekst. Potensialet er størst i bygninger, med overgang til passivhus, varmepumper og integrerte solfangere. De to siste tiltakene kan etter hvert dekke en betydelig andel av varmebehovet vårt, sier han.

Forutsetter handling

Bruken av fossil energi kan også mer enn halveres i 2030, ifølge forskeren.

Det er i transportsektoren at potensialet er størst, ved omlegging til mer energieffektive biler, som foreslått i Nasjonal transportplan. Det gjelder ikke minst el-biler.

- Interessant nok er det teknologi og infrastruktur som begrenser utviklingen i transportsektoren, ikke tilgangen på fornybar energi, sier Bendiksen.

- Norge vil i motsetning til de fleste andre land ha mer enn nok vannkraft og bioenergi til å fase ut fossil energi på veiene.

Et bærekraftig energisystem

Resultatet av en økt satsing på fornybar energi og effektivisering av energiforbruket vårt, er at så mye som 80-90 prosent av energimiksen kan være fornybar i 2030.

En forutsetning for dette er at kraftmarkedet fungerer godt, at politiske energitiltak faktisk gjennomføres og at kraft- og kvoteprisene øker, påpeker forskeren.

Han mener at politiske vedtak så langt har gitt et godt grunnlag for en bærekraftig utvikling, men at ambisiøse tiltak faktisk må gjennomføres.

- Og det gjenstår å se. Rapporten peker på mulighetene for å oppnå et mer bærekraftig energisystem, både med hensyn til produksjon og forbruk.

Kraftoverskudd

Forskeren mener det Norge bør gå foran som et godt eksempel.

- Alle scenarier viser at vi vil få et voksende overskudd av kraft framover. Jeg mener at Norge, med sine rike fornybare energiressurser og sterke økonomi har et særlig ansvar for å gå foran i satsingen på fornybar energi og teknologi. Det handler ikke bare om å dekke våre egne behov, sier Bendiksen.

Han mener det vi kan gjøre noe med, bør vi gjøre noe med.

- Særlig når det koster oss relativt lite og vil bli veldig lønnsomt med tiden, sier han.