Tannleger kan, helt ubevisst, lukte at du er redd når du sitter i tannlegestolen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Tannleger kan, helt ubevisst, lukte at du er redd når du sitter i tannlegestolen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Lukten av angst ga dårligere tannbehandling

– Er man klar over at en redd og nervøs pasient i stolen vil påvirke oss ubevisst, kan man benytte seg av denne kunnskapen til å være ekstra skjerpet i disse situasjonene, sier forsker.

Published

Er du i overkant stressa når du skal til tannlegen?

Forskning ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at tannlegen faktisk lukter angsten din og kanskje enda verre:

Lukten gjør at tannlegen ubevisst gir deg dårligere behandling.

Hvordan blir vi påvirket av lukt?

Luktesansen er sterkt forbundet med den delen av hjernen som er koblet sammen med hukommelsen.

De fleste har erfart at en spesiell lukt plutselig kan få deg til å huske en hendelse langt tilbake i tid eller kanskje en person som ikke lenger finnes.

Men kan man lukte andre ting også, som for eksempel angst og redsel?

Og dersom man kan det, vil det få betydning for hvordan vi forholder oss til de som er redde?

Dette er spørsmål som forsker ved Det odontologiske fakultet ved UiO, Preet Bano Singh er opptatt av. Kan kroppslukter fra en engstelig pasient påvirke tannlegens arbeid?

Med denne problemstillingen ønsker Singh å vise sammenhengen mellom klinisk praktisk odontologi og nevrovitenskap. Men hva er det i lukten som påvirker oss?

Svaret er odoranter. Odoranter er kjemiske substanser i gassform som binder seg til luktcellene i nesen og som gjør at hjernen oppfatter disse signalene som en bestemt lukt.

Disse odorantene kan få oss til å oppføre oss på bestemte måter, noe en studie ved fakultetet var med å påvise.

Lukten av angst gav dårligere behandling

Ved fakultetets ferdighetssenter ble det gjennomført et forskningsprosjekt som handler om hva som skjer når man skal behandle pasienter som er engstelige og nervøse.

Forsøket ble gjennomført slik:

Forskerne samlet inn t-skjorter med kroppslukter fra to situasjoner, en engstelig og en avslappet situasjon. Disse skjortene ble deretter kledd på øvelsesdukker mens studenter utførte tannbehandling. Som kontroll, ble det brukt rene t-skjorter som ikke hadde noen lukt på seg. Alle t-skjortene ble maskert med noe som kalles eugenollukt, slik at det var umulig for studentene å lukte seg frem til hvilke t-skjorter som hadde hvilken lukt. Studentene måtte deretter utføre behandlingene som vanlig.

Resultatene viste behandlingen ble utført dårligere på de dukkene som hadde hatt t-skjorte med lukter som inneholdt angst.

– Resultatene fra denne studien viser at det er viktig å vite om denne mekanismen, sier Singh.

– Er man klar over at en redd og nervøs pasient i stolen vil påvirke oss ubevisst, kan man benytte seg av denne kunnskapen til å være ekstra skjerpet i disse situasjonene.

Dette er et samarbeidsprosjekt med et universitet i Italia (SISSA) og involverer masterstudenter ved Det odontologiske fakultet. Studien er publisert i Chemical Senses.

Smaksendring kan være tegn på sykdom

Singh er også opptatt av hvilke andre roller smak og lukt spiller for tannleger og pasienter.

Tannleger kan nemlig også oppleve at pasienter begynner å klage over ensidige smaksforstyrrelser, altså at pasienten klager over smaksendring på høyre eller venstre siden av tungen.

Disse plagene kan være forårsaket av underliggende sykdommer, men kan også være en konsekvens av tannlegebehandling.

Singh har i en artikkel i NeuroImage bidratt til å belyse hvilke nervebaner smaksopplevelser tar, fra smaksløkene i munnen til insula i hjernen.

– Denne kunnskapen er viktig for tannleger for bedre å kunne diagnostisere og behandle smaksforstyrrelser, sier Singh. I samarbeid med avdeling for endodonti ved førsteamanuensis Pia Titterud Sunde er Singh i gang med å kartlegge om det finnes en sammenheng mellom rotfyllingsterapi og smaksforstyrrelser.

Metallisk smak viste seg å være tegn på svulst

Men også innenfor andre områder vil det være nyttig å utvide kunnskapen om lukt og smaksendringer i munnhulen.

Kan for eksempel smaksforandringer indikere andre underliggende alvorlige sykdommer?

Singh forteller at hun fikk henvist en pasient som klagde over endret smak på den ene siden av munnen.

Det var en kvinne som var frisk og i full jobb. Kvinnen hadde for en tid tilbake fått en revisjon av en rotfylling i høyre side av munnen. Rett etter påbegynt rotfyllingsterapi begynte hun å klage over metallisk smak fra tungen på høyre side.

Rotfyllingsspesialisten mistenkte at dette skyldtes rotfyllingen og gjorde om rotfyllingen, men pasienten klagde fremdeles på at smaken var endret. Tannlegen valgte etter hvert å fjerne amalgamfyllingene i nabotennene for å se om det hjalp. Men heller ikke dette hadde noen effekt.

Pasienten ble da henvist til Singh for videre utredning. Da pasienten kom til Singh oppdaget hun, at i tillegg til den metalliske smaken, var også pasienten nummen på høyre side.

– Det fikk meg til å tenke at dette ikke bare handlet om en skade i smaksnerven, men at det måtte være noe annet i tillegg. Jeg mistenkte derfor at her kunne det dreie seg om en skade i to nervetråder, n. buccalis og i chorda tympan, og at problemet kunne ligge i mellomøret. Jeg henviste derfor pasienten til en øre-nese-hals-spesialist, hvor det ble oppdaget en svulst i øret hennes.

Sjögrens-pasienter sliter med forvrengt smak

Noen av de pasientene som får problemer med lukt og smak, er Sjögrens-pasienter. Sjögrens er et syndrom som blant annet gir tørr munn og tørre øyne.

Ved Munntørrhetklinikken har Singh og kolleger undersøkt forstyrrelser i lukt og smak hos denne pasientgruppen, som er publisert i European Journal of Oral Sciences.

– Det som denne forskningen viser, sier Singh, og som ingen andre hadde undersøkt før, er at denne pasientgruppen i tillegg til nedsatt spytt og høy karies-risiko, også har nedsatt lukt og smak. Det gir noen svært ubehagelige bivirkninger.

Disse pasientene opplever nemlig noe som kalles for «forvrengt smak». Det kan innebære at noe som egentlig skal smake søtt, smaker noe helt annet som for eksempel metallisk, besk eller råttent. Mange som har forvrengt smak opplever også svie og brenning i munnen. I tillegg var det mange som slet med dårlig ånde i denne pasientgruppen.

En stor andel av disse pasientene får derfor svært redusert livskvalitet.

– Siden det er gjort så lite forskning på disse fenomenene, opplever pasientene ofte å bli avfeid med at disse plagene er bagatellmessige, forklarer Singh. Men ved å skanne hjernene til pasienter med det som kalles «burning mouth syndrome», registrerte forskerne aktivitet i smertesenteret i hjernen. Dette ble publisert i European Journal of Neuroscience.

– Å kunne dokumentere for pasientene og andre at smertene de har, er reelle, er viktig både for pasientene, men også for å vise at det trengs mer forskning på dette området, sier Singh.

Viktig å forske på lukt og smak

– I moderne nevrovitenskap har kunnskap om klassiske sanser, særlig syn og hørsel, spilt en viktig rolle for å forstå hvordan hjernen tolker sanseinntrykk. Derimot har sansene lukt og smak fått lite oppmerksomhet.

– Det er egentlig litt merkelig, sier Singh.

– Spesielt med tanke på at det nå pågår en diskusjon om smakssansen kanskje er den eneste blant de fem klassiske sansene som faktisk er livsviktig for mennesker. En forstyrret smakssans kan ofte påvirke en pasients matinntak, noe som kan få avgjørende betydning for pasientens allmenntilstand og helse.

– Det er derfor viktig at forskning på smak og lukt gis like mye oppmerksomhet som de andre sansene, sier Singh.

Økt kunnskap og forskning innfor lukt og smak kan gi viktige innsikter hos mange ulike pasientgrupper.

– Det finnes spesialister på øyne og hørsel, men foreløpig ikke på lukt og smak. Tannleger er allerede spesialister på munnhulen, og det ville vært naturlig at tannlegene tar en aktiv rolle når kunnskap om lukt og smak skal utvikles, sier Singh.

– I andre land, som for eksempel Tyskland og USA, har de egne smak- og luktsentere som pasienter blir henvist til. Dette finnes foreløpig ikke i Norge, men det burde vi hatt og tannleger bør være de naturlige spesialistene her, avslutter Singh.

Referanse:

Singh, P. B. m.fl: Smelling anxiety chemosignals impairs clinical performance of dental students. Chemical Senses. (2018) (sammendrag) doi: 10.1093/chemse/bjy028