Helsefarlig plantevern

For å bekjempe skadedyr brukes det i dag store mengder syntetiske plantevernmidler i grønnsaksproduksjonen i det afrikanske landet Benin. Norske forskere vil bidra til en mer bærekraftig strategi.

Publisert
Grønnsakdyrkere i en bakgård i Kandi. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Grønnsakdyrkere i en bakgård i Kandi. (Foto: Arnstein Staverløkk)

Republikken Benin

Republikken Benin er et lite land i Vest-Afrika. Det grenser til Togo i vest, Nigeria i øst og Niger og Burkina Faso i nord. Landet har tropisk klima i sør, og tørrere mot nord. Terrenget består for det meste av flate sletter med noen åser og lave fjell. Landets høyeste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.

Økonomien er underutviklet, og baserer seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. De senere år har vekst i økonomien blitt oppveiet av økningen i folketallet.

Benin har i dag drøyt 9 millioner innbyggere fordelt på 112 620 kvadratkilometer. Den offisielle hovedstaden heter Porto-Novo, men regjeringen holder til i den økonomiske hovedstaden Cotonou.

Integrert plantevern

Begrepet integrert bekjempelse ble utviklet i USA på 1950-tallet. Problemer med skadedyr som ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som skadedyrenes naturlige fiender forsvant, førte forskere inn på nye spor.

Integrert plantevern er en langsiktig strategi som tar i bruk alle tilgjengelige metoder for bekjempelse. Syntetiske plantevernmidler skal kun brukes ved behov, og da på en slik måte at miljø og nyttedyr skades minst mulig.

- Benin er et av de fattigste landene i Vest-Afrika, sier forsker May-Guri Sæthre ved Bioforsk Plantehelse.

De siste fem-seks årene har hun arbeidet for å redusere utfordringene knyttet til skadedyr og bruk av plantevernmidler i landets grønnsaksproduksjon.

Sæthre har i flere år samarbeidet med International Institute of Tropical Agriculture (IITA) og Institut National de Recherche Agronomique du Benin (INRAB).

Målet har vært å kartlegge bruken av plantevernmidler i grønnsaker og bidra til redusert bruk av plantevernmidler gjennom å øke kunnskapen om de viktigste skadedyrene og deres naturlige fiender.

Håpet er at man i fremtiden skal kunne ta i bruk en bærekraftig strategi for integrert bekjempelse av skadedyr i Benins grønnsaksproduksjon.

Uten verneutstyr

For å bekjempe skadedyr brukes det i dag store mengder syntetiske plantevernmidler i Benin. Dette er lite bærekraftig, lite effektivt og påvirker i tillegg både helse og miljø svært negativt.

Staten har subsidiert bruken av plantevernmidler i den nasjonalt viktige bomullsproduksjonen. Dessverre brukes mange av de samme midlene i grønnsaksproduksjon, selv om dette er ulovlig.

Bruken av plantevernmidler skjer uten noen form for verneutstyr og det finnes heller ingen nasjonal autorisasjonsordning. Advarsler og bruksanvisninger er i liten grad tilgjengelige for brukerne. Bare 35 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive.

Dessuten er beninerne fransktalende, mens mye av plantevernmidlene importeres fra det engelsktalende nabolandet Nigeria.

Store utfordringer for afrikanske grønnsakdyrkere. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Store utfordringer for afrikanske grønnsakdyrkere. (Foto: Arnstein Staverløkk)

Har ikke råd til å la være

Flere organisasjoner har engasjert seg for å øke kunnskapen rundt helseeffekten av plantevernmidler, men fortsatt er det pengene som rår, forteller Sæthre.

Dyrkerne har ikke råd til å ta stor risiko da de må bære alt tap på egne skuldre. Når det blir mye penger i grønnsakproduksjonen blir det også mer bruk av gjødsel og plantevernmidler.

- I 2010 samlet vi inn prøver av tomater, gulrøtter og blader av afrikansk aubergine fra ulike markeder i Benin. Prøvene ble tatt med til Norge og analysert for rester av ulike plantevernmidler.

- De fleste prøvene inneholdt få spor av plantevernmidler, men enkelte prøver inneholdt skremmende høye konsentrasjoner av svært giftige stoffer, sier Sæthre.

Bladlus gjør stor skade

Forsker May-Guri Sæthre. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Forsker May-Guri Sæthre. (Foto: Arnstein Staverløkk)

Det finnes ingen gode tall på den økonomiske betydningen av planteskadegjørere, som bladlusa, i Benin, men det er liten tvil om at bruk av plantevernmidler så langt har vært nødvendig for å hindre store avlingstap.

Generelt er bladlusa et av de viktigste skadedyrene i grønnsaker. De fleste artene finnes på et bredt spekter av planter, mens andre er mer spesifikke og kun finnes på en eller noen få vertsplanter.

Bladlusene påvirker plantenes helse både ved å suge ut plantesaft og ikke minst ved å overføre dødelige virus. Bladlusangrep på bladverk og blomsterknopper fører til dårlig vekst og redusert eller ødelagt avling.

Kål og bladgrønnsaker som inneholder bladlus, eller spor etter bladlus, er vanskelig å få omsatt på de lokale markedene.

Kraftig urbanisering i sør

Benin er et lite land.

- Landet er på størrelse med Nordland, Troms og Finnmark, forteller Sæthre.

Landet er i dag et av det afrikanske kontinentets mest stabile demokratier og huser en befolkning på drøyt ni millioner mennesker. Benin er særlig tett befolket i sør, der det foregår en omfattende urbanisering.

Folk kommer også flyttende nordfra på grunn av ekstrem tørke i grenseområdene mot Niger og Burkina Faso. I dag er urbaniseringsraten i Afrika større enn de fleste andre steder på kloden.

Grønnsakmarkedet i Cocotier i Cotonou. (Foto: May-Guri Sæthre)
Grønnsakmarkedet i Cocotier i Cotonou. (Foto: May-Guri Sæthre)

I Benin er grønnsaksproduksjon en del av en nasjonal strategi for fattigdomsbekjempelse.

Jordbruk står for om lag en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter drøyt halvparten av landets arbeidende befolkning. Noen viktige eksportprodukter er bomull, kasjunøtter og palmeprodukter.

De klimatiske forholdene i sør gjør at grønnsakdyrking kan pågå kontinuerlig. Lenger nord er det kun en regntid i året og man har derfor valgt å satse på andre vekster som fpr eksempel mais, yam og maniok (kassava).

- I utgangspunktet foregår alt fra jordarbeiding til vanning med håndkraft, forteller Sæthre.

Noen av de viktigste grønnsakene som dyrkes i Benin er afrikansk aubergine, løk, tomat, aubergine, okra, amaranthus, hodekål, paprika, chilipepper, agurk, diverse typer gresskar, gulrot og salat.

Tradisjonelt er det bare nomadene i nord som har holdt husdyr.

Dyrker grønnsaker på flyplassen

- Denne delen av Vest-Afrika er nærmest et sammenhengende grønnsakdyrkingsområde på tvers av landegrensene. Rundt de store byene har urbant landbruk fått en enorm utbredelse, sier Sæthre

Mange unge mennesker flytter inn til byene for å finne jobb, men de fleste ender i stedet opp med å finne seg en «ledig» jordlapp. Deretter inngår de en avtale med jordeieren om at de kan dyrke der på ubestemt tid.

For eksempel er det flere tusen som dyrker grønnsaker inne på flyplassområdet til Cotonou Cadjehoun Airport.

Flere tusen dyrker grønnsaker inne på flyplassområdet til Cotonou Cadjehoun Airport. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Flere tusen dyrker grønnsaker inne på flyplassområdet til Cotonou Cadjehoun Airport. (Foto: Arnstein Staverløkk)

- Dyrkerne eier imidlertid ikke jorda og kan når som helst bli kastet ut dersom jordeieren ønsker å bruke arealene til andre formål. Da gjelder det å finne seg en ny jordlapp et annet sted; kanskje i en stor rundkjøring, sier Sæthre.

Utenfor de store byene eies jorda av landsbyen eller private bønder som sender produktene sine inn til byen. Dette blandingsjordbruket gjør det komplisert å jobbe med integrert plantevern.

- Nomadiske dyrkere som flytter rundt er sjelden veldig interessert i å investere mye ressurser eller arbeid i jorda all den stund de ikke vet hvor lenge de får bli. 

- På grunn av utbygging mistet vi i perioden 2007 til 2009 to virkelig store felt der vi samarbeidet med dyrkerne, sier Sæthre.