I Brasil må vi legge sammen lønningene til 57 industriarbeidere for å ha nok til å betale for én eneste toppleder.

I Norge er det tilsvarende forholdet fire til én. Norske toppledere må nøye seg med en årsgasje på en tiendedel av hva hans eller hennes amerikanske topplederkollega oppnår.

Nivået på topplederlønninger varierer mye på tvers av landegrenser. Det samme gjør også avstanden mellom en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og lønnen til toppleder.

Hvordan kan det ha seg at Norge kommer ut som en verdensmester i likelønn mens land i Sør-Amerika utmerker seg med den bratteste lønnsstigen fra en industriarbeider og opp til topplederen?

Kultur forklarer forskjeller

Førsteamanuensis Tor Grenness ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie i 25 ulike land der han har sett på sammenhengen mellom ulike kulturdimensjoner og topplederlønn og lønnsgap (lønnsforskjell mellom industriarbeider og toppleder).

Resultatene av studien publiseres i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Compensation & Benefits Review.

– Tre kulturdimensjoner; maktdistanse, maskulinitet og individualisme, viser seg å ha særlig stor forklaringskraft, fremholder Grenness.

Maktdistanse og lønnsgap

Studien viser at i land med liten maktdistanse, eksempelvis Norge, finner vi også de laveste lønnsforskjellene mellom industriarbeidere og toppledere. I land med stor maktdistanse, som i Sør-Amerika, finner vi det største lønnsgapet.

Maktdistanse er ifølge Grenness et uttrykk for hvordan goder og privilegier er fordelt i et samfunn, og i hvilken grad fordelingen aksepteres. Land med stor maktdistanse er ikke bare preget av ulik fordeling av goder. Disse ulikhetene er i tillegg aksepterte.

– I land med liten maktdistanse svært ulik fordeling ikke bli akseptert. Følgelig er det heller ikke aksept for store lønnsgap, fremholder BI-forskeren.

USA på topp

Amerikanske toppledere kan glede seg over de høyeste topplederlønningene blant de 25 landene som inngår i undersøkelsen.

Tor Grenness finner i sin studie en sammenheng mellom kulturdimensjonen individualisme og nivået på topplederlønn.

I sterkt individualistiske kulturer, som for eksempel USA, er det størst aksept for individuelt tilpassede avlønninger og ulike former for prestasjonsbasert avlønning størst. Dette fører lett til høye lederlønninger.

– Kombinasjonen av individualistiske og maskuline verdier forsterker aksepten for høye topplederlønninger, fremholder Grenness.

Norge skårer relativt høyt på individualismedimensjonen, men i motsetning til USA skårer vi ekstremt lavt på maskuline verdier. Det gir seg blant annet uttrykk i at vi foretrekker samarbeid fremfor konkurranse.

Denne kombinasjonen av individualisme med liten grad av maskulinitet vil ifølge Grenness kunne forklare de relativt lave norske topplederlønningene.

På tvers av landegrenser

Studien viser at nasjonale kulturer bidrar til å forklare lønnsforskjeller på tvers av land.
Ifølge Grenness vil det være nyttig kunnskap for organisasjoner som opererer internasjonalt.

– Medarbeidere fra ulike kulturer har ulike forventninger, både til hva som er rett lønn og hva som er aksepterte lønnsforskjeller.

For virksomheter er det viktig å ta hensyn til kulturforskjeller i utforming av en lønnspolitikk som fremmer motivasjon og jobbtilfredshet.

Referanse:

Grenness: The Impact of National Culture on CEO Compensation and Salary Gaps Between CEOs and Manufacturing Workers. Compensation & Benefits Review March/April 2011 vol. 43 no. 2, doi: 10.1177/0886368710393136.