På madrass i åpent landskap
Ei ku som ligger på madrass i liggebåsen og har mulighet for naturlige bevegelser når hun skal reise og legge seg har økt mjølkeproduksjon, mindre sykdom og redusert risiko for tråkk på spenene.

Norske kyr går fremtiden i møte i åpent fjøslandskap. Alle kufjøs som er bygd etter 2004 skal i følge forskrift om hold av storfe være løsdriftsfjøs.
I tillegg skal alle eksisterende båsfjøs bygges om til løsdriftsfjøs innen 2024. Men innebærer egentlig det?
Fram til nå har det vært lite forskning på hvordan liggeplassen i løsdriftsfjøs bør være utformet. Den har et potensial til å bli bedre både for kyrne og for bondens inntjening.
Tendensen har vært at det er blitt satt opp flere stengsler i liggebåsene i et forsøk på å få kua til å skite på utsiden av båsen. Det har vist seg å virke mot sin hensikt, ifølge forskere.
– Jo mer det blir knepet inn på størrelsen på båsen og jo flere rør som ble montert, jo mer møkkete har det blitt i båsen, forteller stipendiat Lars Erik Ruud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Han undersøkte blant annet utformingen av liggebåsene, og reinhet i båsen, i sitt doktorgradsprosjektet
Trang bås skaper skitproblem
Ei ku reiser seg ved å strekke seg 0,6 til 0,8 meter fremover.
I en lukket liggebås med stengsler i forkant vil hun prøve å bruke diagonalen fra hjørne til hjørne, som er den lengste strekningen i båsen, men hun vil uansett bli hindret av stengslene og må vri kroppen for å komme opp.
– Hun blir stressa og skiter gjerne før hun har klart å reise seg helt opp. Resultatet er at møkka da ofte havner inne i båsen, sier Ruud.
Naturlige bevegelser
Det viste seg at i en liggebås som er mer åpen i forkant vil kua strekke seg fram i en naturlig bevegelse, reise seg opp normalt, bruke litt tid på å strekke på kroppen og så skite. Da havner møkka på utsiden av liggebåsen.
– Det er hensyn og avveininger å ta ved utforming av båsen. Kua må ha mulighet til å bevege seg på en naturlig måte, samtidig må det være noen begrensninger så hun ikke legger seg på kryss og tvers, sier Ruud.
I tillegg til fronten på båsen har også slikt som inneklima og bruk av strø betydning for reinhet.
Ligge på madrass

Ruud gjennomførte også en studie med forskjellige liggeunderlag i liggebåsen. Bruk av myke liggeunderlag er ingen ny oppfinnelse, men det er første gang fordelene er kvantifisert i et slikt omfang.
Forskningen viste at det myke leiet kan føre til opp mot 5 % økt melkeproduksjon hvis madrassen har minimum 16 millimeter nedbøyning. Det kan bety over 300 liter mer melk per ku årlig. I tillegg ble det mindre jursykdom og færre spenetråkk.
– Når kua ligger på harde gulv har hun lettere for å tråkke seg på spenene når hun reiser seg opp. Mykt liggeunderlag gir bedre fotfeste. Spenetråkk kan i verste fall føre til at dyret må utrangeres selv om det i utgangspunktet er en god mjølkeku, forteller Ruud.
–Veterinærbehandling og tap av melkeytelse for en ku med jurbetennelse koster vanligvis rundt 5 000 kroner per tilfelle, så det er penger å tjene på å unngå skader og sykdom.
Omgjøre eksisterende innredninger
Ofte er det mulig å gjøre noe med fronten på liggebåsen i et eksisterende løsdriftsfjøs, ifølge Ruud.
– Hinderet er hvis røret som stenger fronten på båsen er bæringen til båsskillet.
- Nyere typer båsskiller er ofte festet i gulvet, og da kan stengslene i forkant av båsen som regel tilpasses ganske enkelt, sier han.
Referanse:
L. E. Ruud (2011) ”Optimal utforming av liggebås for mjølkeku – effekt på reinhet, mjølkeytelse , helse og atferd”. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap.