På madrass i åpent landskap

Ei ku som ligger på madrass i liggebåsen og har mulighet for naturlige bevegelser når hun skal reise og legge seg har økt mjølkeproduksjon, mindre sykdom og redusert risiko for tråkk på spenene.

Publisert
Gummimatte som liggeunderlag og åpen front på liggebåsen gir forbedret dyrevelferd. (Foto: Lars Erik Ruud)
Gummimatte som liggeunderlag og åpen front på liggebåsen gir forbedret dyrevelferd. (Foto: Lars Erik Ruud)

Norske kyr går fremtiden i møte i åpent fjøslandskap. Alle kufjøs som er bygd etter 2004 skal i følge forskrift om hold av storfe være løsdriftsfjøs.

I tillegg skal alle eksisterende båsfjøs bygges om til løsdriftsfjøs innen 2024. Men innebærer egentlig det?

Fram til nå har det vært lite forskning på hvordan liggeplassen i løsdriftsfjøs bør være utformet. Den har et potensial til å bli bedre både for kyrne og for bondens inntjening.

Tendensen har vært at det er blitt satt opp flere stengsler i liggebåsene i et forsøk på å få kua til å skite på utsiden av båsen. Det har vist seg å virke mot sin hensikt, ifølge forskere.

– Jo mer det blir knepet inn på størrelsen på båsen og jo flere rør som ble montert, jo mer møkkete har det blitt i båsen, forteller stipendiat Lars Erik Ruud ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Han undersøkte blant annet utformingen av liggebåsene, og reinhet i båsen, i sitt doktorgradsprosjektet

Trang bås skaper skitproblem

Ei ku reiser seg ved å strekke seg 0,6 til 0,8 meter fremover.

I en lukket liggebås med stengsler i forkant vil hun prøve å bruke diagonalen fra hjørne til hjørne, som er den lengste strekningen i båsen, men hun vil uansett bli hindret av stengslene og må vri kroppen for å komme opp.

– Hun blir stressa og skiter gjerne før hun har klart å reise seg helt opp. Resultatet er at møkka da ofte havner inne i båsen, sier Ruud.

Naturlige bevegelser

Det viste seg at i en liggebås som er mer åpen i forkant vil kua strekke seg fram i en naturlig bevegelse, reise seg opp normalt, bruke litt tid på å strekke på kroppen og så skite. Da havner møkka på utsiden av liggebåsen.

– Det er hensyn og avveininger å ta ved utforming av båsen. Kua må ha mulighet til å bevege seg på en naturlig måte, samtidig må det være noen begrensninger så hun ikke legger seg på kryss og tvers, sier Ruud.

I tillegg til fronten på båsen har også slikt som inneklima og bruk av strø betydning for reinhet.

Ligge på madrass

Stipendiat Lars Erik Ruud i løsdriftsfjøs med åpen liggebås. (Foto: Vincent Musi)
Stipendiat Lars Erik Ruud i løsdriftsfjøs med åpen liggebås. (Foto: Vincent Musi)

Ruud gjennomførte også en studie med forskjellige liggeunderlag i liggebåsen. Bruk av myke liggeunderlag er ingen ny oppfinnelse, men det er første gang fordelene er kvantifisert i et slikt omfang.

Forskningen viste at det myke leiet kan føre til opp mot 5 % økt melkeproduksjon hvis madrassen har minimum 16 millimeter nedbøyning. Det kan bety over 300 liter mer melk per ku årlig. I tillegg ble det mindre jursykdom og færre spenetråkk.

– Når kua ligger på harde gulv har hun lettere for å tråkke seg på spenene når hun reiser seg opp. Mykt liggeunderlag gir bedre fotfeste. Spenetråkk kan i verste fall føre til at dyret må utrangeres selv om det i utgangspunktet er en god mjølkeku, forteller Ruud.

–Veterinærbehandling og tap av melkeytelse for en ku med jurbetennelse koster vanligvis rundt 5 000 kroner per tilfelle, så det er penger å tjene på å unngå skader og sykdom.

Omgjøre eksisterende innredninger

Ofte er det mulig å gjøre noe med fronten på liggebåsen i et eksisterende løsdriftsfjøs, ifølge Ruud.

– Hinderet er hvis røret som stenger fronten på båsen er bæringen til båsskillet.

- Nyere typer båsskiller er ofte festet i gulvet, og da kan stengslene i forkant av båsen som regel tilpasses ganske enkelt, sier han.

Referanse:

L. E. Ruud (2011) ”Optimal utforming av liggebås for mjølkeku – effekt på reinhet, mjølkeytelse , helse og atferd”. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap.