Her måler de røykutslipp fra en ny produksjonsmetode av biokull. Til venstre: ph.d.-kandidat Naba Raj Pandit, på stigen: hovedveileder, professor II Gerard Cornelissen, til høyre: hovedutvikler av metoden, Hans Peter Schmidt. (Foto: NMBU)
Her måler de røykutslipp fra en ny produksjonsmetode av biokull. Til venstre: ph.d.-kandidat Naba Raj Pandit, på stigen: hovedveileder, professor II Gerard Cornelissen, til høyre: hovedutvikler av metoden, Hans Peter Schmidt. (Foto: NMBU)

Forhatt plante kan brukes som biokull

Plantearten kalles skogdreperen på folkemunne i Nepal. Men den kan bli redningen for bønder som sliter med små avlinger og dårlig jordkvalitet.

Published

Degradering av jordsmonn og utlekking av næringsstoffer er viktige utfordringer for bønder i Nepal.

Dette fører til mindre avlinger, noe som igjen påvirker levebrød og matvaresikkerhet.

En mulig løsning kan være å blande inn biokull i jorda. Biokull lages ved å varme opp biomasse, som for eksempel skogsavfall, på høy temperatur med lite tilgang til oksygen.

Når kullet blandes inn i jorda, holder det på både vann og næringsstoffer. I noen tilfeller dobles avlingene etter tilførselen av biokull.

– Dette er fantastisk for bøndene som plutselig får en bedre matsikkerhet og kan tjene mer slik at barna kan gå på skole. I tillegg er det gode nyheter for land hvor veksten i matproduksjon ikke er i takt med befolkningsveksten, sier doktorgradsstipendiat Naba Raj Pandit fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Men en utfordring er at biokull per dags dato produseres industrielt.

– I mange tilfeller betyr det at fattige bønder ikke har råd til å skaffe det, sier Pandit.

Derfor har han forsket på nye metoder for å lage biokull på.

Enkel og bedre

Pandit har undersøkt nye produksjonsmetoder som kan tas i bruk uten større investeringer.

Selve ovnen er ikke noe mer enn et selvgravet hull i bakken fyrt på en spesiell, men enkel måte. Metoden er billig og praktisk, og gjør det mulig for bøndene å lage kullet selv.

Pandits resultater viste at metoden gir biokull av høy kvalitet. Han målte også utslipp av røyk og andre skadelige stoffer.

– Denne metoden er faktisk en god del renere enn eksisterende, mer kompliserte og dyrere metoder. Så den er mer bærekraftig, sier han.

«Skogdreperen»

Han har også vært den første å lage biokull av en invaderende planteart, «banmara» (Eupatorium adenophorum). På folkemunne er denne busken kjent som «skogdreperen». Den er et utbredt problem i Nepal, samtidig som den er uspiselig for kveg.

Pandit har beregnet potensialet i å lage biokull av all skogdreper i Nepal.

– Det er naturligvis ikke realistisk, men biokullproduksjon av all banmara kan for eksempel kompensere for hele Norges årlige karbonutslipp!

Næringssvamp

Pandits forskning viser at biokull fungerer som en form for svamp for næringsstoffer og vann. Det første er bra for å hindre at plantenæring ikke bare blir vasket bort, og det siste er bra når klimaet blir tørrere nettopp på grunn av klimaendringer.

I tillegg viste Pandits beregninger at med optimal dosering av biokull kan bøndene øke sine årlige inntekter med 20-40 prosent, hvilket tilsvarer omtrent 800 dollar uten karbonpris eller såkalte klimakvoter.

Trippel gevinst

Tilførsel av biokull er altså et tiltak med mange konkrete og målbare fordeler: klimatiltak, forbedring av jordkvalitet og, i dette tilfellet, forvaltning av en invaderende planteart i Nepal.

– Gjødsling med biokull kan forbedre jordbruksøkonomien til småbønder i denne relativt fattige delen av verden, samtidig som at klimautslippene reduseres og en problematisk og fremmed art forvandles til en verdifull ressurs, avslutter han.

Referanse:

Pandit, N.R.: The effect of bio-char in combination with mineral or organic fertilizers on crop pro-duction in Nepal. Doktoravhandling ved NMBU. (2018)