Man kan aldri vite hvor man treffer på jordborkamerater. Her er en gjeng opptatt med å undersøke jorda i Lesja kommune våren 2016.  (Foto: Siri Svendgård-Stokke)
Man kan aldri vite hvor man treffer på jordborkamerater. Her er en gjeng opptatt med å undersøke jorda i Lesja kommune våren 2016. (Foto: Siri Svendgård-Stokke)

De skal sjekke hvert eneste jorde i Norge

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Folk i felt

Feltsesongen er viktig for mange av NIBIOs ansatte. I løpet av noen få hektiske dager og uker skal det samles inn store mengder data – fra skogen, fra fjellet, fra åkeren, fra drivhuset, fra frukthagen, fra jorda og fra havet. Data som senere skal analyseres og danne grunnlag for rapporter, kart og vitenskapelige publikasjoner.

I en artikkelserie fra Nibio kan du lese om hva forskerne egentlig holder på med på feltarbeid.

Her kan du lese flere saker fra forskere i felt. 

Hva gjør en jordborkamerat når han er ute på jordet?

– Jeg kartlegger noe av det aller viktigste vi har i landet vårt, jordsmonnet, forklarer Øivind.

– Jeg bruker et jordbor og en felt-PC, som tåler nesten all slags vær.

– På PC’en har jeg flybilder over det området jeg er i.

– Jeg må bore mange hull på hvert jorde, om mulig helt ned til en meter.

– Med tommel og pekefinger gnir og knar jeg jorda for å bestemme hvor mye sand, silt og leir den inneholder.

– Fargen på jorda sier noe om hvor mye organisk materiale det er i den den og hvilke jordsmonndannende prosesser som har foregått.

– Jeg kan også se om jorda har spesielle fargemønstre som viser at den trenger grøfting fordi den er dårlig drenert.

– Hvis jorda er tydelig lagdelt, registrerer jeg det.

– Er jorda grunn eller inneholder store mengder stein, blir også dette registrert.

– Når alle observasjonene er gjort, kan jeg tegne inn grenser mellom de forskjellige jordtypene i flybildet på PC’en, avslutter den erfarne jordkartleggeren.

Om vinteren jobber flere av jordkartleggerne med å forvandle den viktige informasjonen om jorda til nyttige temakart med en mengde ulike bruksområder. Se www.Kilden.nibio.no

De er jordborkamerater. Det er bare seksten stykker av dem i hele landet. Målet deres er å beskrive jorda på hvert eneste jorde i hele Norge. Hvert år tilbringer de mange uker borte fra hjemmene sine for å nå dette målet.

Fra midten av april til midten av mai var flere av dem i gang med å undersøke jordsmonnet i Hamar, Stange og Løten. Jeg var så heldig å få en prat med noen av disse sjeldne, men engasjerte jordviterne.

Hvorfor holder de på med dette arbeidet? Hvordan er det å jobbe som jordborkamerat, eller rettere sagt jordkartlegger? Hva motiverer dem til å reise land og strand rundt, år etter år?

Jordkartlegger og jordborkamerat, Øivind Hammer. (Foto: NIBIO)
Jordkartlegger og jordborkamerat, Øivind Hammer. (Foto: NIBIO)

Praten går livlig rundt bordet der noen av jordkartleggerne har satt seg ned for å slappe av etter en lang arbeidsdag. I tillegg til jordtyper og dagens erfaringer diskuteres både landbrukspolitikk og middagsmeny. Det er ikke vanskelig å merke at dette er en gjeng som trives sammen og som liker det de holder på med. 

Hvorfor jordkartlegging?

Øivind Hammer begynner med å fortelle hvorfor jorda blir kartlagt. Han har jobbet med jordkartlegging i over tjue år. Jordkartlegging og vern av matjord er hjertesaker for ham.

– Det er fordi jordsmonnet er grunnlaget for alt liv, grunnlaget for Norges beredskap og for våre barns framtid, understreker Øivind.

– Jordegenskapene vi registrerer er viktige når man skal velge hvilke vekster som bør dyrkes på hvilke arealer. Vi får i tillegg nødvendig informasjon om erosjonsrisikoen. Jordegenskapene styrer dessuten hvor mye karbon jorda kan binde. Jord kan lagre store mengder karbon og dermed minke karbonmengden i atmosfæren.

Nå kommer Åge Nyborg med i samtalen. Han har vært med å kartlegge jord i snart tretti år. I tillegg er han en av dem som har mest kunnskap om jordsmonnutvikling her i landet:

– Når jordegenskapene er kartlagt, vet vi hvor den beste jorda ligger, skyter han inn. Hvert år bygger vi veier, boliger og industriområder på jord som kunne vært brukt til å dyrke mat. I noen tilfeller er det vanskelig å unngå all nedbygging av dyrka mark. Når vi vet hvor den beste jorda ligger, kan vi prioritere å bevare den jorda som har størst verdi for matproduksjon.

Til venstre: Leire. Til høyre: Silt. (Foto: Siri Svendgård-Stokke). I midten: Svært fruktbar jord fra Stavanger-området (Foto: Åge Nyborg).
Til venstre: Leire. Til høyre: Silt. (Foto: Siri Svendgård-Stokke). I midten: Svært fruktbar jord fra Stavanger-området (Foto: Åge Nyborg).

Enkel innkvartering og godt miljø

Fagkunnskap og faglige vurderinger er en stor del av jordkartleggernes hverdag, men den består av mye annet også.

Å være jordkartlegger er nesten en egen livsstil, i alle fall fra mars til oktober. Naturopplevelser, campingliv, verkende muskler, leting etter parkeringsplass langs ukjente landeveier, samtaler med bønder, hyggelige middager med kollegaer, kalde fingre og stive tær.

Mange har hatt opplevelser som de aldri kommer til å glemme. Flere av minnene knytter seg til husrom og værforhold.

Før jordkartleggingen startet på 1980-tallet, var det allerede andre kartleggingsprogrammer i gang, både av skog og markslag. Feltarbeiderlivet på 1960- og 70-tallet var ingen luksustilværelse og hovedkravet til innkvartering var at det skulle være billig.

En tidligere jordkartlegger, Johnny Hofsten, kan minnes at han overnattet på ei sæter hvor han måtte riste mus ut av både klær og sovepose.

– Slike forhold var det heldigvis ikke under jordsmonnkartleggingen, forteller han. Dessuten har jordkartlegging alltid vært sosialt. Det var flere som jobbet i samme område og miljøet var veldig godt, minnes den avtroppende kartleggeren.

Ove Klakegg er prosjektansvarlig for kartleggingen på Hedemarken. Han kan bekrefte at selv om de fortsatt prøver å finne rimelig overnatting, har de ikke vært plaget av mus og rotter. Han kan heller ikke huske en eneste gang hvor det har oppstått større konflikter i jordkartleggingsstaben. Dette til tross for at de ofte har måttet dele soverom og bodd tett på hverandre i uker i strekk.

– Vi bor som regel i campinghytter eller ferieboliger som leies ut i det området vi skal jobbe i, opplyser Ove. På Hedemarken har de det riktig bra, i et stort, oppusset og velutstyrt gårdshus.

Jordborkamerater må kunne omgås både folk og dyr. Man vet aldri hvem man treffer ute på jordet. (Foto: Åge Nyborg)
Jordborkamerater må kunne omgås både folk og dyr. Man vet aldri hvem man treffer ute på jordet. (Foto: Åge Nyborg)

 

Ruskevær er ingen hindring

Været er en annen viktig faktor i feltarbeiderlivet. Den siste uka på Hedemarken har det vært strålende solskinn og sommertemperaturer. Men det er ikke alltid sånn.

I begynnelsen av sesongen hadde Hedemarkgjengen snøvær og kuldegrader. En av dem fant nesten ikke igjen bilen i den tette snøføyka. 

Åge minnes en riktig kald opplevelse fra en tidligere sesong i et trekkfullt og kaldt hus i Trøndelag.

– Det var umulig å få tørket støvler og klær skikkelig. Etter noen regnfulle dager slo været om og det ble åtte kuldegrader om nettene. De fuktige støvlene frøs til is. Det var både kaldt og ubehagelig! Den kalde vinden blåste inn gjennom veggene og gardinene vaiet i vinden når vi kom hjem etter en lang og kald arbeidsdag, forteller Åge hutrende.

Til slutt bestemte de seg for å finne et varmere sted å bo og avsluttet kartleggingssesongen med tørre støvler og varme i kroppen. 

Jordkartleggere på jobb i Målselv, Troms. (Foto: Åge Nyborg)
Jordkartleggere på jobb i Målselv, Troms. (Foto: Åge Nyborg)

Pågangsmot og oppfinnsomhet

– Regn, vind og ruskevær kunne skape problemer før felt-pc’enes tid, opplyser Ove. Men nå er det bare tele i bakken som kan stoppe oss. For noen år siden, i Kongsberg, fant vi til og med en metode for å trosse telen.

– Det ble uvanlig kaldt i oktober. Det var vanskelig å bore gjennom den frosne jorda. Da fant vi ut at vi kunne kartlegge beiter med kuruker på! Under kurukene frøs ikke jorda, og vi kunne fortsette kartleggingen selv om det var ti kuldegrader om nettene.

– Etter noen dager ble det mildere igjen og vi fullførte arbeidet som planlagt, beskriver den erfarne jordeksperten. Jeg kan ikke huske en eneste gang vi har latt oss stoppe av ruskevær, avslutter Ove fornøyd.

Fritt, godt og viktig

Hva er det så som motiverer denne gjengen med fagfolk til å reise land og strand rundt for å kartlegge jord? Øivind Hammer oppsummerer det med tre stikkord:

– Det er fritt, godt og viktig.

Alle er enige om at det er godt å kunne jobbe ute i frisk luft til avveksling fra det stillesittende kontorarbeidet mange har resten av året. Det er også godt å få nye, faglige utfordringer der man kan anvende sin fagkunnskap på stadig nye problemstillinger.

Flere har bakgrunn fra studier i geologi og synes det er spennende å kombinere kunnskapen de har om geologi med kunnskap om jordsmonn.

– Man blir aldri utlært, forteller Kjell Moen, enda en av de seksten jordborkameratene, Dette arbeidet blir aldri kjedelig.

Jordborkameratene vet at de utfører et viktig samfunnsoppdrag. Kartleggingen gjør det mulig å ta kunnskapsbaserte beslutninger om bruk av de ikke-fornybare jordressursene våre. 

Les mer:

Jord er ikke jord, artikkel på Nibio 16.4.2016

Hilde Olsen, Siri Svendgård-Stokke og Frauke Hofmeister: Jordsmonnkartlegging. NIBIO POP 2(16)2016