Harry Potter er en godtepose for sjelen

Åndelig søken er et trekk ved vår samtid. Men vi tror ikke lenger på den ene sanne religion. Vi lager vår egen metafysiske plukk og miks. Harry Potter er også en slik blanding.

Scenebilde fra Harry Potter & the Deathly Hallows. (Foto: Warner Bros. Ent.)
Scenebilde fra Harry Potter & the Deathly Hallows. (Foto: Warner Bros. Ent.)

Hva er det som gjør J. R.R. Tolkiens Ringenes Herre-trilogi og J. K. Rowlings Harry Potter-serie til tidenes mest populære fantasy-bøker? Kan det ha noe å gjøre med verdiene de bygger på?

Dette var noen av spørsmålene som Lykke H. A. Guanio-Uluru stilte seg da hun begynte å jobbe med sin doktoravhandling.

- Mitt utgangspunkt var å se disse tekstene mer som et fenomen enn som en sjanger, sier Guanio-Uluru.

- Når tekstene har vist seg å være så enormt populære, er det naturlig å tenke at de har en klangbunn i vår samtid. Men da må tekstene også kunne si noe om denne samtiden, og om oss og våre verdier.

Og det mener hun de gjør.

- Tekstene sier blant annet noe om kompleksiteten, at vi lever i et globalisert, flerkulturelt og sekularisert samfunn, der vår søken etter åndelighet hele tiden er i endring.

- Det er et trekk ved vår tid, i hvert fall i den vestlige verden, at vi er litt som magiske trollmenn. Vi lager vårt eget verdensbilde. Vi plukker litt herfra og derfra, og lager også vår egen religion. Dette finner vi igjen i Harry Potter.

Det er derfor disse fantasy-tekstene treffer oss så sterkt, mener Guanio-Uluru. Men ikke bare derfor.

- Formen henger dessuten tett sammen med det symbolske innholdet. Det gir disse tekstene en sterk drivkraft.

Samspill mellom estetikk og etikk

Scenebilde fra The Lord of the Rings: The Return of the King. (Foto: Fox-Warner)
Scenebilde fra The Lord of the Rings: The Return of the King. (Foto: Fox-Warner)

Ved hjelp av blant annet retorisk analyse og etisk teori har Lykke Guanio-Uluru funnet en ny måte å forstå tekstenes samspill mellom estetikk og etikk på.

Det sentrale arketypiske symbolet i hver tekst sier samtidig noe vesentlig om tekstens grunnleggende verdier, påpeker hun.

Denne sammenhengen mellom etikk og estetikk, det symbolske som motor i tekstene, er det mest spennende funnet, i følge Guiano-Uluru.

- Som treet i Ringenes Herre. Treet er tematisk viktig. Trevokterne Entene kjemper mot Saruman, det onde. Treet er også et bindeledd i selve fortellingen.

- Det binder ulike kulturer og tidsepoker sammen ved hjelp av gjentatte referanser til Gondors mytiske hvite tre. Dessuten er røtter og kontinuitet noe som klart verdsettes i teksten.

Silmarillion, Tolkiens fortelling om Midgards eldste historie, er et bakenforliggende premiss, forklarer Guanio-Uluru. Ifølge Silmarillion er lyskilden i Midgard trær.

- Det er også slik at fortellingen bokstavelig talt forgrener seg. Den går tilbake og har grener i ulike retninger. Fortellerstrukturen minner om et tre.

- Er det tilsiktet fra forfatteren?

- Det er vanskelig å si. Jeg har ønsket å være åpen overfor teksten, men jeg fant blant annet i et brev Tolkien selv har skrevet, at han hadde stor forkjærlighet for trær.

Det er også interessant å legge merke til at Tolkien både har med treet som subjekt, hentet fra norrøn mytologi, og treet som objekt, hentet fra kristen tradisjon og tro.

- Og det mytiske treet binder de ulike verdenene sammen. Treet er et tverrkulturelt symbol, som du også finner i økofilosofien.

En alkymistisk struktur

Begge seriene, både Harry Potter og Ringenes Herre, fungerer som en slags plattformer for samtale om etiske verdier, mener Guanio-Uluru.

- I Harry Potter er det arketypen hamskifteren som er sentral. Magiske forvandlinger er et tema. Personene kan forhekses. Det skjer en metamorfose også med Harry, som går fra å være uvitende til å bli så å si allvitende.

Det fins nærmest en alkymistisk struktur også når det gjelder form og etikk.

- Fortellerteknisk går teksten fra å være en fantasyfortelling for barn til å nærme seg en kompleks roman. Teksten slår også om seg med religiøs symbolikk, og kan kalles en etisk hybrid. De kristne symbolene er mange. Samtidig styrer karakterene sine moralske valg etter en etikk der målet helliger midlene.

Harry Potter operer med flere lag av koder, påpeker Guanio-Uluru. Teksten åpner for mange ulike måter å lese på.

- Det er særlig interessant å se hvordan siste bind undergraver etikken i de tidligere bøkene. Som visdommen hos Humlesnurr. Etter hvert viser det seg at Humlesnurr ikke var så vis likevel. Han var bare et vanlig menneske, som strever med sitt som alle oss andre.

- Alt er i forandring. Dette er det globaliserte samfunnet, der vi også opererer i ulike verdener.

En bestselgende etikk

Lykke H. A. Guanio-Uluru har skrevet avhandlingen Best-selling Ethics: A Literary Analysis of Ethical Aspects of J.R.R. Tolkien’s The Lord of the Rings and J. K. Rowlings’s Harry Potter series. (Foto: Terje Heiestad)
Lykke H. A. Guanio-Uluru har skrevet avhandlingen Best-selling Ethics: A Literary Analysis of Ethical Aspects of J.R.R. Tolkien’s The Lord of the Rings and J. K. Rowlings’s Harry Potter series. (Foto: Terje Heiestad)

Fantasy-litteraturen har vært relativt uglesett i akademiske kretser, sier Guanio-Uluru.

- Det som har vært gjort av analyser, har gjerne vært nokså skjematisk. Jeg ønsket å ta denne litteraturen mer på alvor, undersøke den på egne premisser.

Tekstene til Tolkien og Rowling er på mange måter forskjellige.

- Når det gjelder verdier, og hvordan de kommuniserer disse, er de mer ulike enn like. Men de ser ut til å ha en type felles dynamikk.

Begge serier representerer det Guanio-Uluru kaller en bestselgende etikk.

- De bringer sammen lesere i alle aldersgrupper og tilbyr dem et felles mytisk univers som de alle kan samtale om. Du kan godt kalle dem kulturelle nøkkeltekster.

Powered by Labrador CMS