Til venstre vises en koloni av brystkreftceller som vokser og sprer seg. Til høyre vises brystkreftceller behandlet med Axl-hemmer. Behandlingen reduserer kolonistørrelsen da kreftcellene mister evnen til å spre seg. Foto: Tone Sandal, UiB.
Rosa sløyfe
Rosa sløyfe-aksjonen er en solidaritetskampanje med brystkreftrammede hvor det spres informasjon og øker kunnskapen om brystkreft samt at brystkreftforskning støttes.
Rosa sløyfe-aksjonen er en internasjonal folkebevegelse. I Norge står Brystkreftforeningen og Kreftforeningen sammen om aksjonen.
Spredning av brystkreft til andre viktige organer i kroppen er den vanligste årsaken til at brystkreftpasienter dør av kreftsykdommen.
Dannelsen av disse dattersvulstene - metastaser - skyldes at noen brystkreftceller klarer å rive seg løs fra morsvulsten i brystet. Slike aggressive brystkreftceller krabber seg fram til en blodåre og kommer seg ut i blodet.
I blodbanen sirkulerer disse kreftcellene omkring i kroppen før de slår seg ned i et annet organ for så å danne en dattersvulst. Denne lange reisen er svært krevende og bare de tøffeste brystkreftcellene greier det.
At disse brystkreftcellene er så tøffe gjør at vi har få medisiner for å behandle dattersvulstene per i dag.
Høyere dødelighet med Axl-enzymet
- Undersøkelser av svulster fra pasienter har vist at dødeligheten av brystkreft er langt høyere når enzymet, kalt Axl, er til stede på brystkreftcellene, sier professor James Lorens ved Universitetet i Bergen.
Axl-enzymet er en såkalt reseptor som sitter på utsiden av cellen. Den fungerer som en antenne som tar i mot signaler og dermed styrer deler av cellens adferd. Når Axl er til stede, blir kreftcellene ustyrlige og oppfører seg mer ondartet.
- Det at kreftcellene har Axl-reseptoren på overflaten er derfor et tegn på at kreftsykdommen kan være aggressiv og motstandsdyktig mot behandling, forklarer Lorens.
Gammel kjenning
Forskergruppen til Lorens var blant de første som skrev om hvor viktig denne Axl-reseptoren er i forbindelse med brystkreft. De har forsket på de molekylære mekanismene som ligger til grunn for spredning og motstandsdyktighet ved behandling.
Nå har forskningen kommet så langt at forskerne ser at resultatene kan føre til utvikling av nye typer medikamenter og at disse kan prøves ut i kliniske studier for kreftpasienter.
- Axl-reseptoren er en type enzym som er en ”gammel kjenning” innen farmakologisk industri. Vi håper derfor å kunne prøve ut en medisin som hemmer Axl-reseptoren på kreftpasienter allerede neste år, sier Lorens.
Den nye kunnskapen fra Lorens og hans forskergruppe har ført til at flere firmaer nå utvikler nye kreftmedisiner som baserer seg på å blokkere effekten av Axl-reseptoren.
- Det er viktig for oss at våre funn i laboratoriet kommer pasientene til gode så snart som mulig og det håper vi en Axl-hemmer vil gjøre, poengterer Lorens.
Professor James Lorens sammen med fire av hans PhD-stipendiater. Fra venstre Katarzyna Wnuk-Lipinska, Henriette Ertsås, Fanny Pelissier og Crina Tiron. Foto: Sissel Dyrstad, UiB.
Tøffe kreftceller
De kreftcellene som river seg løs fra morsvulsten i brystet og fører til spredning har tilegnet seg egenskaper som normalt bare finnes hos stamceller.
Annonse
På fagspråket kalles dette en epitelial-til-mesenkymal transisjon (EMT). Kreftceller kan skru på EMT-prosessen når de blir utfordret enten av betennelsesreaksjoner mot svulsten eller av behandling med cellegift. Kreftceller som har gjennomgått EMT blir tøffe og de får økt resistens mot behandling.
- Vi har funnet ut at Axl-reseptoren styrer EMT i brystkreftcellene. Når disse kreftcellene skrur på EMT vil de begynne å spre seg og bli motstandsdyktige. Det er derfor viktig å kunne blokkere Axl-reseptorenzymets aktivitet og hindre den i å ta kontroll, forklarer professoren.
Kunnskap om Axl-reseptoren og EMT har fått forskerne til å se nærmere på koplingen mellom spredning og behandlingsresistens.
- Vet vi hvilke pasienter som har Axl-reseptoren på kreftcellene, vet vi også noe om risikoen for at de kan få spredning og at det kan være vanskelig å behandle kreftsykdommen deres, påpeker Lorens.
Personlig tilpasset behandling
Professor Lorens deltar sammen med kreftforskere ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssjukehus i et nytt senter for fremragende forskning, Center for Cancer Biomarkers (CCBIO). CCBIO satser på å forbedre personlig tilpasset kreftbehandling ved å utvikle metoder for å finne rett behandling for den enkelte pasient.
Nye medisiner som blokkerer og hemmer effekten av Axl-reseptoren vil virke kun for den pasientgruppen som har denne reseptoren på brystkreftcellene. Påvisning av Axl-reseptoren i svulsten vil fungere som en merkelapp, en såkalt biomarkør, som viser om Axl-medikamenter kan ha effekt på svulsten.
- Det er viktig at vi kan identifisere de pasientene som har svulster med Axl og deretter kun behandler dem med en medisin som hemmer Axl, sier Lorens.
Betydning for andre kreftformer
Lorens og medarbeidere samarbeider med store kreftforskningsmiljø i USA og Tyskland. Disse gruppene har vist at Axl-reseptoren også kan ha betydning ved andre kreftsykdommer som akutt myelogen leukemi, bukspyttkjertelkreft og lungekreft.
- Det er veldig spennende at Axl-reseptoren bidrar i bred sammenheng til kreftutvikling og behandlingsresistens. Det betyr at Axl-hemmere kan være et viktig våpen ved mer generell kreftbehandling, avslutter professor Lorens.
Dette er forskning som i framtiden kan få stor betydning for kreftpasienter med spredning og hvor dagens behandling med cellegift ikke virker godt nok.
