De nordiske landenes temperaturer ventes å stige mer enn det globale gjennomsnittet.

– Vi beveger oss mot en markant temperaturstigning hvis trenden i utslipp av drivhusgasser fortsetter. Primærnæringenes utfordring er at de må redusere sine utslipp og samtidig møte en raskt stigende etterspørsel etter næringsmidler og andre produkter, sier Jørgen E. Olesen, professor i agroøkologi ved Aarhus Universitet.

Olesen har ledet styringsgruppen i et forskningsprosjekt som har resultert i råd og anbefalinger til regionens politikere om fremtidens klimapolitikk og forvaltning av landbruk, fiske og skogbruk.

Seks nordiske forskningsnettverk, koordinert av NordForsk, har bidratt til anbefalingene og en mer omfattende rapport publisert av Nordisk ministerråd.

Lengre vekstperiode gir nye muligheter

Klimaendringene, kombinert med nordiske forhold med lange sommerdager og mørke vintre, stiller primærnæringene overfor helt spesielle utfordringer.

– Det nordiske området er det eneste stedet på kloden der det drives landbruk, fiske og skogbruk på så høye breddegrader. Det setter oss i en unik situasjon, spesielt innenfor primærnæringene, fordi vi må finne løsningene selv, sier Olesen.

De stigende temperaturene vil forlenge vekstperioden og det kan skape nye muligheter. Den største endringen er i at flere plante- og dyrearter vil kunne trives i området, og at nye fiskebestander vil bevege seg inn i de nordiske havområdene.

– Dette er endringer som skaper bedre vilkår for primærproduksjonen, og som bør peke fram mot mer bærekraftige produksjonssystemer. En lengre vekstsesong vil løfte produktiviteten, spesielt på gressmarkene.

– Denne økte produktiviteten – kombinert med ny teknologi innenfor bioraffinering – kan gjøre oss mer selvforsynte med fôr. Det vil gjøre både landbruksproduksjon og fiskeoppdrett mer bærekraftig enn i dag, sier Olesen.

Men et varmere klima vil også føre til flere ekstreme klimabegivenheter. Ifølge Olesen er skogbruket spesielt utsatt når det gjelder stormer og insektangrep, mens landbruket hovedsakelig trues av ekstremregn.

Krever nye forvaltningssystemer

Klimaendringene skaper behov for større fleksibilitet i forvaltningssystemene som regulerer utnyttingen av biologiske ressurser. Det er spesielt tydelig i forvaltningen av fisket.

– I det siste tiåret har vi sett artene bevege seg lenger mot nord. Et godt eksempel er makrell fra Nordsjøen og Norskehavet, som nå befinner seg i havet rundt Island og Grønland. Bevegelsene vil skape konflikter om forvaltningen av artene, sier Sigurður Guðjónsson, direktør for det islandske Institutt for ferskvannsfiske.

Han har vært med på å undersøke hvordan klimaendringene påvirker fjellørretbestanden. Også her er det tegn til at arten beveger seg lenger nordpå.

– Vi har observert nedgang i noen av de sørlige fjellørretbestandene, og noen av dem vil muligens forsvinne helt. Vi mister derfor noe av det genetiske mangfoldet. Til gjengjeld har fjellørreten vist en utrolig stor tilpasningsevne, så det er ingen grunn til å frykte at den dør ut, sier Guðjonsson.

Større fokus på genetiske ressurser

Behovet for økt produksjon av både husdyr og planter gjør tilpasningen til klimaendringene enda mer utfordrende. Peer Berg ved Nordisk Genressurssenter ser økt fokus på genetiske ressurser som en del av løsningen.

– Vi må utnytte hele det genetiske mangfoldet og bruke de riktige artene på de riktige stedene. For eksempel vil små drøvtyggere antakelig være mer velegnet til våtområder enn stort, tungt kjøttfe. Dessuten må vi utnytte variasjonen mellom rasene, blant annet når det gjelder temperaturtoleranse og sykdomsresistens.

Berg peker på økt produksjon av proteinrikt fôr – gjort mulig av varmere temperaturer – som et opplagt utviklingsområde for å forbedre regionens fôr- og matsikkerhet. Til gjengjeld stiller de nordiske forholdene spesielle krav til utvelgelse og utvikling av de plantesortene som skal brukes.

Planter fra andre områder har ofte vanskelig for å tilpasse seg de nordiske lysforholdene og gjennomgår ikke herdingsprosessen som forbereder lokale planter på vinteren.

– Utfordringen er å identifisere og utvikle nye genotyper som overlever vinteren uten herding og likevel gir gode avlinger, sier Anne Marte Tronsmo, professor i plantepatologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Skogjord tar opp store mengder CO2

60 prosent av Nordens landarealer er dekket av skog, noe som gjør dem til et avgjørende element i CO2-regnskapet.

– Jorda i skogene inneholder veldig mye karbon som er blitt sugd ned av plantene. Det er faktisk mer karbon i jorda enn i trærne, forklarer professor Per Gundersen fra Københavns Universitet.

Han understreker at det må forskes videre på skogenes karbonakkumulering og på hvordan den påvirkes av endret skogsdrift.

– Hvis vi gjør det riktig, kan vi få mer CO2 ned i jorda. Til gjengjeld kan høyere temperaturer og feil bruk av skogene sende CO2 som er bundet i jorda, ut i atmosfæren igjen.

– Det må være en sammenheng i skogsdriften som beskytter karbonet i jorda og skogenes biologiske mangfold.

Mangfoldig innsats forut

Forskerne konkluderer med at Norden har mulighet til å øke sin markedsandel på det globale markedet for produkter av høy kvalitet.

Det vil imidlertid kreve en innsats på en lang rekke områder, alt fra forskning og innovasjon til utvikling av politiske strukturer og ressursforvaltning.

– Vi må løse flere utfordringer på én gang, sier Olesen.

– Vi må redusere vårt CO2-avtrykk, tilpasse primærnæringene til det endrede klimaet og bevare vår ressursbase. Det krever ny teknologi, nye forvaltningssystemer og partnerskap mellom aktørene på området, alt fra offentlig sektor til virksomhetene i regionen.

Referanse:

Climate change and primary industries – Impacts, adaptation and mitigaton in the Nordic countries (pdf), sluttrapport, TemaNord 2014:552.