I alt fire fakulteter er med i Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder, KULTRANS.
Foruten Det humanistiske fakultet, som er vertsfakultet, er også Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet med.
KULTRANS tar for seg kulturelle endringer i et historisk perspektiv, på tvers av fagdisipliner og nasjoner. Forskningen fokuserer på det dynamiske samspillet mellom identitet og forskjell, kontinuitet og brudd, tradisjon og innovasjon.
KULTRANS har fem deltemaer:
Migrasjon, identitet og språk
Konstituerende tekster
Kulturproduksjon: form, kunnskap, praksis
Naturen og det naturlige
Transnasjonale prosesser, legitimitet og verdier
KULTRANS
I alt fire fakulteter er med i Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder, KULTRANS.
Foruten Det humanistiske fakultet, som er vertsfakultet, er også Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet med.
KULTRANS tar for seg kulturelle endringer i et historisk perspektiv, på tvers av fagdisipliner og nasjoner. Forskningen fokuserer på det dynamiske samspillet mellom identitet og forskjell, kontinuitet og brudd, tradisjon og innovasjon.
KULTRANS har fem deltemaer:
Migrasjon, identitet og språk
Konstituerende tekster
Kulturproduksjon: form, kunnskap, praksis
Naturen og det naturlige
Transnasjonale prosesser, legitimitet og verdier
- Noen står nesten i motsetning til hverandre. Det overrasker meg, sier Karen Gammelgaard.
Hun er professor i tsjekkisk, ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), og leder forskningsprosjektet ”Konstituerende tekster”.
Det er ett av fem delprosjekter innenfor det tverrfakultære forskningsområdet “Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder” (KULTRANS).
Munkeforbud
Et slik tverrfaglig blikk på Norges Grundlov gir ifølge Gammelgaard noen interessante perspektiver.
– Det blir blant annet klart at det sto en rekke forskjellige interesser bak Grunnloven. Alle med ulike forutsetninger for sitt arbeid. Dette kommer til uttrykk i teksten, som viser seg å være veldig rik, et konglomerat av ulike stemmer.
Gammelgaard peker blant annet på 1814 og Grundlovens forbud mot munkeordener på den ene siden. Og på den andre: Paragraf 100, som i dag betegnet som ytringsfrihetsparagrafen. Den sier at trykkefrihet bør finne sted.
Særlig robust
Karen Gammelgaard leder prosjektete ”Konstituerende tekster” ved UiO.
– Datidens konstitusjonalisme utkrystalliserte seg hos oss i Norges Grundlov. Men en rekke andre grunnlover ble til i samme periode.
– Noen av dem fikk en kort levetid. Andre har holdt seg. Deriblant Norges Grundlov. Den viser seg å være særskilt robust, og det syns jeg er spennende, sier Gammelgaard.
Det er en kjent sak at tekster ikke er statiske, poengterer Gammelgaard. Omgivelsene har selvsagt påvirket Norges Grundlov gjennom årene. Og den måten folk har fortolket loven på, har påvirket samfunnet. Det er dette dynamiske samspillet som studeres.
– Hvordan påvirker et tverrfaglig blikk ditt eget syn på teksten, og på forskning generelt?
– Å strekke seg ut over eget fag, er utrolig viktig for å komme videre. Jeg kan veldig mye om tekster. Men tekster leses og brukes jo i en kontekst, et samfunn. Det vet jeg forholdsvis lite om.
– Å lytte til samfunnsvitere, jurister og pedagoger på dette området, er meget givende. Men det fordrer at man har respekt for hverandres metoder og språk.
Tverrfaglig forskning stadig viktigere
– Det viste seg å være ekstremt fruktbart å lese en slik grunnleggende tekst i fellesskap, sier Helge Jordheim, forsker og leder for KULTRANS.
– Diskuterer du ut fra vitenskapelige teorier, kommer du på en måte ikke videre. Med praktisk lesing blir det helt annerledes. Du blir klar over konteksten som teksten hører hjemme i. Du utfordres av de andre. Og du utfordrer selv, sier han.
Annonse
For Jordheim var det blant annet slående å oppdage hvordan Norges Grundlov skiller seg ut i forhold til den amerikanske.
– Mens den amerikanske har en lang fortale, en nokså dramatisk innledning, har den norske ingen. Den går bare rett på og konstaterer lakonisk hva Norge er.
