Annonse

Mot Norge i fantastisk fart

Dette er en forskningsmessig parantes. Hva skjer egentlig i Norge når Indonesia opplever et jordskjelv - 9 578 kilometer unna? Bevegelsene i jordskorpa raser mot oss i fantastiske 3,6 kilometer per sekund.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"44 minutter etter jordskjelvet i Indonesia, viste også UMBs gravimetre at noe har skjedd."

Flere tusen kilometer unna jordskjelvet har Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) flere såkalte gravimetre. Et gravimeter er et instrument som registrerer endringer i tyngdekraften med svært høy nøyaktighet. UMBs Institutt for matematiske ralfag og teknologi har to slike presisjonsinstrumenter.

Sensitivt instrument

- Dere registrerte skjelvet klokka 16:54 UTC. Så 44 minutter etter alvoret i Indonesia, er det alvor også på Ås?

- Det er naturligvis ikke mulig for folk å merke et slikt jordskjelv så langt unna episenteret, men for sensitive instrumenter som dette er effekten fra jordskjelvet på Sumatra ganske stor, forteller førsteamanuensis Jon Glenn Gjevestad Svendsen.

- Effekten av dette skjelvet var i størrelsesorden 1 000 ganger større en instrumentets målenøyaktighet. Da blir utslaget ganske stort.

- Men hvordan beveger dette seg mot oss?

"- Mesteparten av energien fra jordskjelvet forplanter seg i den faste delen av jordskorpen. Etter relativt kort tid registrerer vi skjelv langt unna også i Norge, forklarer Jon Glenn Gjevestad Svendsen."

- Mesteparten av energien fra jordskjelvet forplanter seg i den faste delen av jordskorpen. Avstanden fra Ås til det bestemte havområdet utenfor Indonesia er på 9 578 kilometer. Når skjelvet ble registrert på Ås, hadde det forplantet seg med en hastighet på 3,6 kilometer per sekund.

Landheving

- Men alvorlig - dere sitter ikke og venter på jordskjelv på andre siden av jordkloden?

- Ikke akkurat, smiler forskeren.

- For tiden bruker vi instrumentene til å registrere landhevningen i Norden etter siste istid.

- Så Galdhøpiggen blir enda høyere?

- Ja. Tyngden av den tykke iskappen trykket jordskorpen sammen for 10 000 år siden. Etter at isen trakk seg tilbake begynte jordskorpen å heve seg igjen - og det er denne bevegelsen vi måler i dag.

- Videre er kunnskap om jordens tyngdefelt helt sentral i realiseringen av alle globale referansesystemer (koordinatsystemer), som på en eller annen måte er knyttet til jordkroppen, forteller Gjevestad Svendsen.

"Dette er et såkalt gravimeter. Instrumentet registrerer endringer i tyngdekraften med svært høy nøyaktighet."

- Og hva har dette med jordskjelvet i Indonesia å gjøre?

- Jordskjelv oppstår fra tid til annen over hele kloden, og når dette hender må vi avbryte våre målinger til jordskorpen har stabilisert seg igjen.

- Jordskjelvet ødelegger altså litt for dere også?

- Ja, og avhengig av jordskjelvets styrke og avstanden til episenteret kan det ta mange timer før det er mulig å gjøre målinger etter et kraftig jordskjelv. Selv om slike instrumenter er sensitive nok til å kunne registrere jordskjelv over hele kloden, vil effekten av et jordskjelv være noe som vi normalt ikke ønsker i våre målinger.

Fjære på land?

- Så et gravimeter er rimelig sensitive saker altså? Da måler det sikkert flere ting også da?

- Det gjør det definitivt. Visste du for eksempel at også fastlandet har flo og fjære?

- Det må jeg innrømme at jeg ikke har?

- På samme måte som gravitasjonskreftene fra månen og sola påvirker havoverflaten, påvirker de også jordskorpen. Dette er et fenomen som kalles tidejord.

- Selve jordskorpen hever og senker seg med ca. 20 centimeter to ganger i døgnet. Også dette måler vi med gravimetre, avslutter Jon Glenn Gjevestad Svendsen.

Powered by Labrador CMS