Frivillige organisasjoners økonomiske rammevilkår er blitt betydelig endret gjennom en rekke reformer.
– På den positive siden har økte bevilgninger fra offentlige myndigheter sørget for bedre økonomi og større handlefrihet.
– Men samtidig har det blitt strengere krav til rapportering og evaluering, noe er krevende for organisasjoner med en liten administrasjon, sier forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Trygve Gulbrandsen.
Andre tiltak, som skattelettelse for frivillig virksomhet, økt skattefradrag for pengegaver til organisasjoner og støtteordninger, har vært positivt. Nye spill i regi av Norsk Tipping, som Flax-lodd, har imidlertid ødelagt for de frivillige organisasjonenes egne lotterier.
For organisasjoner innenfor helse- og omsorgssektoren har myndighetenes innføring av anbudskonkurranse ved tildeling av offentlig støtte til velferdstiltak vært en utfordring.
– De politiske reformene er et uttrykk for at staten i økende grad tar den frivillige sektoren på alvor. Samtidig har de ført til uforutsigbarhet og organisasjonene har måttet bruke atskillig energi og ressurser på tilpasning, sier Gulbrandsen.
Forskeren har undersøkt endringer og tilpasninger i Norges Blindeforbund, Antirasistisk Senter, Norges Musikkorps Forbund, og Frelsesarmeen fra 1997 og frem til i dag. Resultatene presenteres i rapporten «Tilpasninger til endringer i økonomiske rammevilkår».
Han mener resultatene har betydning for flere enn de fire utvalgte organisasjonene.
– Undersøkelsen er relevant for myndighetene, sivilsamfunnet, og ikke minst for andre organisasjoner. Rapporten forteller hva bestemte organisasjoner synes er vanskelig og hvordan de har løst utfordringene.
Ulike utslag
Fordi forskjellige deler av statsapparatet har innført reformene, med ulike formål og motiver, har endringene slått ulikt ut i sivilsamfunnet. For eksempel har ikke alle frivillige organisasjoner hatt nytte av grasrotandelen, som til en viss grad skal kompensere for tap av tidligere inntekter fra spilleautomater.
Trygve Gulbrandsen.
Heller ikke alle organisasjoner får momskompensasjon. Gulbrandsen mener likevel at de fleste organisasjoner klart seg bra.
– De fire vi undersøkte har hatt økte inntekter og aktivitetsnivå, til tross for omstillinger. Organisasjonene har hatt flere inntektskilder, noe som er en fordel når enkelte kilder har vært variable og uforutsigbare.
– Det er ingen tvil om at de fire organisasjonene har gjort mye for å tilpasse seg endringene i økonomiske rammevilkår. Det er imidlertid interessant å merke seg at de har valgt ulike tilpasningsstrategier, sier han.
Mer forutsigbarhet og stabilitet
Gulbrandsen mener sektoren trenger mer stabilitet.
– Enhver regjering er naturligvis i sin fulle rett til enhver tid å endre frivillighetspolitikken, men etter reformene vi nå har sett kan det synes som om organisasjonene trenger mer forutsigbarhet og stabilitet, sier han.
