Kartlegger beitet

I sommer er forskere på tur i Lyngsalpene for å kartlegge et av de aller mest verdifulle beiteområdene i Norge

Publisert
Store ressurser ligger gjemt i utmark i form av godt beite for husdyr som sau, geit og rein. Her fra Lyngen kommune i Troms. (Foto: Skog & Landskap) (Foto: Skog og landskap)
Store ressurser ligger gjemt i utmark i form av godt beite for husdyr som sau, geit og rein. Her fra Lyngen kommune i Troms. (Foto: Skog & Landskap) (Foto: Skog og landskap)

- Ja, vi visste at beitene i Troms generelt er særdeles gode, men de områdene i Lyngen kommune som vi har kartlagt de siste årene, viser at det kanskje er snakk om et av Norges beste beiteområder for sau, forteller Beitegransker Per K.  Bjørklund.

Han og hans kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap i Tromsø skal til sammen kartlegge og klassifisere rundt 360 kvadratkilometer, og det er store verdier som åpenbarer seg for dem

- Betydelig ressurs

- For mange er ikke akkurat utmark noe som blir sett på som spesielt verdifullt, men sannheten er at den representerer en betydelig ressurs – både for sauebøndene og for Lyngen kommune, forteller Bjørklund.

Vegetasjonskartlegger Per K. Bjørklund fra Skog og landskaps Tromsø-kontor studerer flybilder i 3D. De ulike plantesamfunnene og vegetasjonstypene tegnes inn på flybildet og digitaliseres til vegetasjonskart. (Foto: Skog & Landskap)
Vegetasjonskartlegger Per K. Bjørklund fra Skog og landskaps Tromsø-kontor studerer flybilder i 3D. De ulike plantesamfunnene og vegetasjonstypene tegnes inn på flybildet og digitaliseres til vegetasjonskart. (Foto: Skog & Landskap)

Lyngen kommune benytter vegetasjonskartene blant annet for å vurdere bruksområder i planarbeidet med revidert kommuneplan.

- Uten slike vegetasjons- og beitkart er det vanskelig for oss i kommunen å vite hvilke områder som bør prioriteres i den rullerende kommuneplanen, forteller jordbrukssjef i Lyngen kommune Even Kristiansen.

I samarbeid med Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge har kommunen og sauebøndene bidratt til å få satt Lyngen på kartet – bokstavelig talt.

- Slike beitekart forteller oss jo også hvor store verdier som ligger skjult i skog og fjell. NGO kartlegger Finnmark på leting etter gull og diamanter – det arbeidet som Skog og landskap utfører gir oss oversikten over Lyngens grønne gull, poengterer Kristiansen.

Og det er store verdier som ligger skjult i busk og kratt i de bratte fjellsidene i Lyngen kommune

- Det koster to-tre kroner dagen å fôre opp en sau, om en skulle brukt grovfôr høstet på innmark. Når vi i dag har 10 000 – 12 000 sauer i fjellet, representerer utmarksbeitet tre-fire millioner kroner bare i fôrverdi, forteller jordbrukssjef Kristiansen.

- Tar vi med verdien av kjøttet, salgsverdien til restauranter, sysselsettingseffekter snakker vi raskt om en 15- til 20-dobling av dette.

Jordbrukssjef i Lyngen kommune i Troms, Even Kristiansen sammen med vegetasjonskartlegger Per K. Bjørklund fra Skog og landskaps Tromsø-kontor. (Foto: Skog & Landskap)
Jordbrukssjef i Lyngen kommune i Troms, Even Kristiansen sammen med vegetasjonskartlegger Per K. Bjørklund fra Skog og landskaps Tromsø-kontor. (Foto: Skog & Landskap)

- Kanskje er det snakk om så mye som 40-50 millioner i indirekte verdier som en følge av vegetasjonskartleggingen og økt utnyttelse av det sanne potensialet i utmarka i kommunen, forteller han.

Vegetasjonskartene er også en nyttig ressurs for kommunen i arbeidet med den reviderte kommuneplanen.

- Det er klart. For oss å kunne benytte slike kart til å vurdere verdien av ulike utmarksområder vil være til stor hjelp, forteller Kristiansen.

- Det er etter hvert blitt flere aktører med aktiviteter i utmark, og enkelte steder vil det være interessemotsetninger mellom ulike brukere av utmarka – hyttebygging, jakt, turgåere, skikjøring, skogplanting, reindrift og sauehold, og slike kart gjør det enklere for oss i kommunen å prioritere hva et område skal eller bør benyttes til.

Sauen som kulturarbeider

Kristiansen forteller videre at det for Lyngen kommune også er viktig å synliggjøre det at utmarka representerer store verdier, at det ikke bare er lav og gråstein, men at det faktisk spirer og gror av verdifullt fôr der oppe i fjellsidene.

- Vi skulle likt å se en virkelig tallverdi for den sanne verdien som ligger i disse områdene. Det er ikke minst store verdier for turismen i området – både til lands, og til vanns fra cruisebåter – og det er viktig at det flotte kulturlandskapet vi har i kommunen blir skjøttet på en god måte. Sett på denne måten er sauen en viktig kulturarbeider, forteller landbrukssjefen.

Lyngen har etter hvert også blitt et svært populært og yndet turistmål – både sommer og vinter. Nå har kommunen tenkt å reise ut for å lære mer av andre land med bratt terreng.

- Vi reiser til Sveits i august for å besøke områder der som har tilsvarende satsing som oss. Det er området Grindelwald, midtveis mellom Zürich og Genève, og der de har drevet med turistnæring i bratt terreng i mange år. Der er det rom for både skikjøring og sauehold, og vi skal lære mer om hvordan de har ordnet seg, forteller jordbrukssjefen entusiastisk.

- Til sammen har 48 personer meldt seg på turen, og vi deler det opp i to grupper. I alt har vi 62 gårdsbruk i kommunen, så det er stor interesse for dette. Støtte fra Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Troms har gjort det mulig å arrangere en slik tur.

Det er en tidligere student som nå er bonde i Grindelwald, Lorens Boren, som skal være guide for turen. I 1980 bodde han ett år i Lyngen, og han har siden holdt god kontakt med kommunen.

Imens er Per K. Bjørklund og hans kolleger ved Skog og landskap i Tromsø godt i gang med dagens kartlegging. Linda Aune Lundberg og Tromsø-kontorets leder Finn-Arne Haugen, samt Kjell Moen fra Steinkjer-kontoret er også med.

Berggrunn og jordsmonn

Kartleggingen er svært omstendelig og baserer seg på en kombinasjon visuell inspeksjon i marka og gransking av flyfoto.

Lyngen er kjent for sin flotte natur. Nå kartlegges også utmarka i kommunen med tanke på sauebeite. (Foto: Skog & Landskap)
Lyngen er kjent for sin flotte natur. Nå kartlegges også utmarka i kommunen med tanke på sauebeite. (Foto: Skog & Landskap)

Formålet med kartleggingen er å finne fram til de områdene som har en vegetasjon som gir god vekst for sauen. Det er store forskjeller og stor variasjon, men det er likevel viktig å dokumentere hvilke verdier som faktisk befinner seg i fjellheimen i utmarka.

- Det er berggrunnen og jordsmonnet som danner grunnlaget for den rike planteveksten og bestemmer hvor verdifulle plantene som vokser der er for beitedyra, forteller beitekartlegger Per K Bjørklund.

Han forteller videre at noen fjellpartier mangler vegetasjon, at andre har en karrig lyngvegetasjon uten beiteverdi for dyra, mens det i enkelte områder vokser en frodig og artsrik vegetasjon med planter av høy fôrverdi, og som er høyt skattet hos beitedyra.

- Lyngens fortrinn er det store potensialet av produktiv beitemark og variasjonen av ulike beitetyper mellom fjord og høyfjell, påpeker Bjørklund.

- Det er fjellbeitene – med sine grasrike høgstaudeenger og snøleiemarker – som skaper nygrodde plantespirer som holder kvalitet og smakelighet gjennom hele beitesesongen, og slike områder kan gi stor økning i kjøttproduksjonen.

Dessuten er det slik at visse områder blir bedre beiteområder over tid av at nettopp sauen beiter der. Sauenes aktivitet med avbeiting, tråkk og gjødsling fremmer planteveksten og gir rom for flere grasarter, planter som har stor næringsverdi for dyra.

- Slike områder har det vi kaller et stort beitepotensial, og slike områder er det mange av i Lyngen kommune, forteller Bjørklund , som har drevet med denne typen kartlegging siden 1970-tallet.

Variert beitemeny

Mye av det spesielle for merkevaren Lyngen-Lam og Alpe-lam er jo også det at dyra beiter både høyt til fjells og nede i strandkanten. Bjørklund har selv mange ganger observert hvordan sauen vandrer opp og ned mellom fjell og fjære, og på den måten utnytte en variert beitemeny gjennom døgnet.

- Ja, det ser ut til at sauene, på samme måte som oss mennesker, setter stor pris på variasjon i kostholdet. I tillegg til gro beitet i fjellet, liker sauen spesielt de saltdekte plantene i strandkanten. Her er det særlig rødsvingelen i strandenga som lokker, forteller beiteeksperten.

- Kanskje er dette noe av hemmeligheten bak den påståtte gode smaken på lam fra Lyngen. Det kan gi god smak på kjøttet, og det varierte kostholdet er kanskje også til god hjelp i kampen mot sykdommer, spør Bjørklund.

Lam fra lyngen

Det selges stadig mer lammekjøtt fra Lyngen Lam og Alpelam, og blant restaurantene i Tromsø er det en økende etterspørsel etter lam fra Lyngen.

- Det kan være den store variasjonen som gir et så godt kjøtt, sier Jordbrukssjef Even Kristiansen i Lyngen kommune.

- Det er i alle fall helt sikkert at kartlegginga bidrar til å sette Lyngen på kartet og gir oss en mye bedre oversikt over hvor store verdier vi har her i kommunen. Kundene setter i alle fall stor pris på lammet som blir produsert i utmarka i kommunen vår, avslutter Kristiansen.