Blant de vanlige risikofaktor for hjerteinfarkt som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og røyking, så er høyt kolesterol særlig viktig hos menn, mens høyt blodtrykk er særlig viktig hos kvinner.

– Kvinnen er ikke en liten mann. Både livsstil og biologiske forskjeller når det gjelder hjerteinfarkt har blitt mer kjent etter hvert og bør kommuniseres bedre, sier professor Eva Gerdts ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på hjertehelse i mange år og har blant annet skrevet fagboken Kvinnehjerter, som kom ut i 2015. Nylig holdt hun foredrag om temaet på Litteraturhuset i Bergen.

Behandling passer ikke alle

I løpet av de siste 30 årene har det skjedd en revolusjon innen behandling av hjerteinfarkt.

Det var særlig utover 1980-tallet at standardbehandlingen ble vesentlig bedre. Først kom nye blodproppløsende medisiner, deretter de nye oppblokkingsmetodene, hvor legene kan fjerne blodproppen som er årsaken til hjerteinfarktet.

– Tidligere var det en katastrofe å få hjerteinfarkt, og dødeligheten var enorm før de nye behandlingsmetodene kom. I dag overlever de fleste som kommer til sykehus i tide, sier Gerdts.

Rundt 40 prosent av de som dør av hjerteinfarkt, dør før de kommer til sykehus. De aller fleste, over 90 prosent, overlever dersom de kommer til sykehus i tide.

Så mange som ni av ti er i live en måned etter hjerteinfarkt når moderne behandlingsmetoder brukes.

Les også denne saken fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse:

Seks ting alle kvinner bør vite om hjerteinfarkt

Standardbehandling passer ikke for alle

Men standardbehandlingen med proppløsende medisiner og utblokking passer ikke for alle.

Spesielt kvinner har andre typer hjerteinfarkt som ikke kan behandles med oppblokkingsmetoder.

– I motsetning til menn, så er akutt hjerteinfarkt fortsatt hovedårsaken til død hos kvinner i Norge. Blant annet er det slik at en av fem kvinner får hjerteinfarkt som ikke skyldes blodpropp til hjertet. Da hjelper ikke standard behandling med oppblokking, sier Gerdts.

– Forskerne vet i dag lite om hvorfor disse kvinnene får hjerteinfarkt. Noe kan skyldes akutt stress, slik at blodårene kniper seg sammen slik at blodet til hjertet stopper opp. Et eksempel på et slikt hjerteinfarkt kalles knust hjerte-syndrom, sier hun.

Les også:

Omega-3 hindrer ikke hjertetrøbbel

Forskjellige symptomer

Det klassiske symptomene på akutt hjerteinfarkt er trykkende smerter sentralt i brystet, med strålinger ut i venstre arm, kjeve og hals. Symptomene er ofte ledsaget av kvalme og oppkast.

For å kvalifisere for hjerteinfarkt, må disse plagene har vart i 20 minutter.

Rundt 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene har de klassiske symptomene.

Ifølge Gerdts er mulig å få hjerteinfarkt uten å oppleve smerte. Det er vanligere hos eldre mennesker og hos diabetikere.

Hos kvinner er kortpustethet og svette eller kaldsvette like vanlig som brystsmerte. Det er viktig å kjenne til symptomene, fordi man må ta raskt kontakt med lege dersom man har mistanke om hjerteinfarkt, påpeker professoren.

– Det er svært viktig å komme seg til sykehus å få stilt riktig diagnose. Det starter med at en selv forstår hva det dreier seg om. Dessverre har særlig kvinner en uheldig tendens til å tro at de ikke har hjerteinfarkt, sier Gerdts.

– Stump røyken

Med moderne behandling blir de aller fleste friske igjen, men kanskje må man endre livsstil for å redusere risikoen for tilbakefall.

Dersom du har hatt en mor som har hatt hjerteinfarkt før hun var 65 år eller en far som fikk det før 55, er risikoen høyere for at du selv får hjerteinfarkt.

– En del kan nok tilskrives gener som gir sårbarhet i organer. Men det er ikke bare gener som arves av foreldrene, det er også livsstil som læres i barndommen, sier Gerdts.

Hun peker på at særlig røyking utgjør en sterk risiko for hjerteinfarkt.

– Ser man på kvinner under 60 som får hjerteinfarkt, kan 84 prosent av disse tilfellene tilskrives røyking. Røyking og overvekt en spesielt dårlig kombinasjon, sier Eva Gerdts.

Se hele foredraget fra Litteraturhuset her: