Miljøriktig plassering

Når oppdrettsanlegg er optimalt plassert, er det lite som tyder på at de skaper overgjødsling over store områder.

(Foto: Havforskningsinstituttet)
(Foto: Havforskningsinstituttet)

De siste 15 årene er produksjonen av laks og ørret i Norge firedoblet, fra 220 000 tonn i 1994 til 820 000 tonn i 2008.

Samtidig har utslippene av løste næringssalter økt med 20 prosent.

Ved produksjon av matfisk slippes det ut næringssalter i sjøen i form av oppløst fosfor og nitrogen (ammoniakk).

– Det er særlig nitrogenforbindelsene vi er opptatt av, da mangel på disse i sommerhalvåret normalt begrenser veksten av planteplankton. Ekstra tilførsler av nitrogen i denne årstiden kan føre til unormalt store planktonoppblomstringer.

– Det reduserer lysgjennomtrengningen i vannet, og fører til mangel på oksygen når planktonet brytes ned. Også voldsomme oppblomstringer av grønne makroalger som flyter rundt i matter og dekker strender og bukter kan forekomme.

– Denne tilstanden kaller vi overgjødsling eller eutrofi, sier forsker Vivian Husa ved Havforskningsinstituttet.

Etter internasjonale standarder er vannmasser overgjødslet dersom mengden av planteplankton øker med minst 50 prosent. Anslagsvis slippes det i dag ut 8500 tonn løst nitrogen fra norske laksefiskanlegg i året.

Endret fôr gir mindre utslipp

Mesteparten av produksjonen av laksefisk foregår fra Rogaland og nordover. Dette er et område der tidevannet sørger for å skifte ut mye av vannmassene to ganger i døgnet og næringstilførsler fra oppdrettsanlegg vil blandes med kystvannet og fortynnes kraftig.

I oppstarten av lakseeventyret i Norge lå gjerne anleggene inni bukter og innelukkete områder, og noen anlegg forårsaket lokale problemer med overgjødsling.

I dag er plasseringen av alle anlegg vurdert ut fra miljømessige hensyn, og de ligger med få unntak på lokaliteter med god vanngjennomstrømning.

De siste 15 årene har det også foregått en gradvis endring i sammensetningen av fiskefôret. Dagens fôr har en mye høyere andel av planteoljer og lavere innhold av protein enn tidligere.

Dette medfører at utslippene av løst nitrogen og fosfor er redusert til nesten en tredjedel per kilo produsert fisk i forhold til tidligere.

Det vil si at mens produksjonen av norsk laksefisk er firedoblet siden 1994, så er økningen i utslippene av løste næringssalter bare cirka 20 prosent i samme periode.

God vannutskifting hjelper Hardangerfjorden

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Hardangerfjorden er et av områdene i Norge med høyest tetthet av matfiskanlegg.

– Her har man store problemer med lakselus og rømt oppdrettsfisk, men det ser ikke ut til at utslippene av næringssalter fra anleggene har ført til nevneverdige problemer, sier Husa.

Resultatene fra to års målinger i fjorden viser at verdiene av både nitrogen, fosfor og planteplankton er normale i alle årstider. Den gode vannutskiftningen i fjorden sørger for god vannkvalitet, selv om det slippes ut betydelige mengder nitrogen.

– Erfaringene fra Hardangerfjorden viser at det er liten grunn til å tro at næringstilførsler fra dagens produksjonsnivå vil føre til en generell overgjødsling av kystvannet.

– Lokal påvirkning fra oppdrettsanlegg på sjøvegetasjonen (tang og tare) kan likevel ikke utelukkes. Nitrogenforbindelsene slippes ut som pulser når fisken spiser, og kan påvirke fastsittende alger langs land i et område på cirka 500 meter nedstrøms fra anlegget.

– Disse næringspulsene kan stimulere til økt vekst av trådformede opportunistiske alger som vokser på tang og tare, og konkurrerer med disse om mat og lys. Denne lokale påvirkningen trenger vi mer kunnskap om, sier Husa.

Referanse:

Oppdrett og utslipp av næringssalter, trykt i Havforskningsrapporten 2010.

Powered by Labrador CMS