Ny forskning på atferden til torsk og røye i oppdrett skal bidra til bedret velferd for oppdrettsfisk.
Linda Anett Hansen har i en doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø studert atferden til oppdrettstorsk og -røye i to ulike faser av livet; ung og kjønnsmoden fisk.
- Jeg har vurdert fiskens prestasjoner ved hjelp av atferdsobservasjoner, fysiologi og genetiske metoder, forklarer den nybakte doktoranden.
Resultatene av forskningen skal brukes i en større satsning på bedret velferd hos oppdrettsfisk.
Aggressive ungfisk
Gjennom eksperimentelle studier fant Hansen blant annet at ung fisk av begge arter kan være svært aggressiv.
"Linda Hansen tar blodprøve av røye for å analysere for kjønnshormon-nivå. Når røya modner skyter nivåene av bl.a. testosteron og estradiol i været, og samtidig kan fisken bli svært aggressiv. (Foto: L. Hansen)"
- Dette kan være et problem siden mindre konkurransedyktig fisk i et oppdrettssystem dermed kan få mer skader, mindre mat, vokse dårligere, og ha høyere dødelighet, uttaler Hansen.
I oppdrett av settefisk bør man derfor forsøke å redusere konkurransen og aggresjonen mellom fisk ved å tilpasse oppdrettsbetingelsene.
Aggressivitet hindrer gyting
I oppdrett av røye har ett av problemene vært dårlig tilgang på egg av god kvalitet fra stamfisk.
- Jeg fant en mulig årsak til dette i studiet mitt, sier Linda Anett Hansen.
Bare de hunnrøyene som modnet tidligst viste tegn til gyting. Selv om de var få, var de også svært aggressive og hindret antakeligvis resten av hunnfiskene i å delta.
Stressede oppdrettstorsk
- Torsk har blitt stadig viktigere i norsk oppdrett, men vi vet likevel forholdsvis lite om hvordan denne arten vil fungere i et oppdrettsmiljø, forteller fiskeriforskeren.
I dette studiet fant vi ingen sammenheng mellom synlig kurtise og faktisk gyting. Faktisk gyting ble målt med en genetisk foreldretest av torskelarver.
Noen fisker ble merkbart stresset, og dette gav seg utslag i problemer med oppdriftsreguleringen og økt dødelighet.
"Linda Anett Hansen."
Annonse
- Stress påvirker antakeligvis også overlevelsen av befruktede egg, slutter Hansen.
Knyttet til Lofoten
Hansen (34) trødde sine barnsben i Kabelvåg, Lofoten, og valget om å studere fisk og andre akvatiske organismer var muligens en naturlig følge av oppvekststedet.
Etter å ha tatt hovedfag i marinbiologi ved Universitet i Bergen gikk turen nordover igjen, til en stipendiatstilling ved Fiskeriforskning og Norges fiskerihøgskole.
Hun har nå fullført en doktorgrad i fiskebiologi ved Universitetet i Tromsø, og jobber videre som forsker ved Fiskeriforskning i Tromsø.
