Kunnskap var avgjørende for at Norge ble en oljenasjon. Da som nå vil forskning, utvikling og næringslivssamarbeid være avgjørende for overgangen til bioøkonomi, skriver Margareth Øverland. Bildet er fra Brennviksanden i Steigen kommune i Nordland.

Store alger gir ny næring

Forskeren forteller:

I stedet for å bruke verdifull landbruksjord for å dyrke mat må vi ta i bruk de mulighetene som vår rike tilgang til biomasse gir, skriver Margareth Øverland.  

23.2 2016 04:00

Tang og tare som vi kaller makroalger er full av helsefremmende stoffer. Vi vet at disse også kan ha positiv effekt på oppdrettsfiskens helse. Derfor kartlegger vi nå naturens eget legemiddel: Makroalgene.

Dagens fiskefôr består av 70 prosent planteingredienser. Tilgang på planter er helt sentralt for å sikre videre vekst i oppdrettsnæringen. Hvorfor ikke bruke havets egne planter, som tang og tare?

Tidligere forskning har vist at litt tang i fiskefôret har positiv effekt både på tilvekst og oppdrettsfiskens helse. Derfor jakter vi på bioaktive stoffer i makroalgene som alginat, laminarin, mannitol og fucoidan.

Målet er å utvikle et fiskefôr som gir enda bedre vekst og fiskehelse.

Kystens gull

Kystnasjonen Norge har rik tilgang på disse verdifulle råvarene: Strekker du Norges 101 000 kilometer lange kystlinje ut, kommer du to og en halv ganger rundt ekvator. Langs hele denne kysten vokser det verdifulle planter, som makroalger.

I Norge har vi om lag 175 brune, 200 rød og 100 grønne arter av marine makroalger.

Skal vi kunne utnytte disse ressursene i den grønne økonomien, trenger vi forskningsbasert kunnskap og innovasjon. 

Skog og hav som fôrkammer         

Ifølge FN må verdens matproduksjon øke med 60 prosent frem mot 2050. Samtidig krever klimautfordringen at vi utvikler en enda mer miljøvennlig matproduksjon og at vi går over fra å være et oljebasert samfunn til bioøkonomi. Disse utfordringene krever at vi tenker nytt. I stedet for å bruke verdifull landbruksjord for å dyrke mat må vi ta i bruk de mulighetene som vår rike tilgang til biomasse gir. 

Ved å utnytte biomasse som trær, makroalger og grass til dyrefôr, kan vi nemlig redusere vår import av fôrråvarer som soya. Skog, hav og beite kan være vårt nye fôrkammer.

Naturlig biomasse + høyteknologi

Derfor høster vi inn makroalger som stortare, tørker og maler den opp før vi ved hjelp av kjemiske prosesser kan hente ut helsefremmende stoffer, som alginat, laminarin. Tang og tare fermenteres, det vil si at det spaltes til sukker og utnyttes til produksjon av gjær, som igjen brukes i dyrefôr.

Bioøkonomi handler altså om møtet mellom natur og avansert teknologi, der vi henter ut og videreforedle de verdifulle råvarene som naturen så generøst sjenker oss.

Det er med andre ord vår kunnskap om bioteknologi som muliggjør det grønne skiftet. For hvem skulle vel i utgangspunktet tro at noe så alminnelig som et bjørketre i skogen eller en stortareplante på havets bunn skulle kunne danne grunnlaget for en rekke høyverdige produkter?

I en gunstid råvaresituasjon

Når vi klarer å hente ut de verdifulle, helsefremmende stoffene fra stortare, er det takket være vår kunnskap om kjemiske og mikrobiologiske prosesser. Å bruke makroalger i fiskefôret for å øke selvforsyningsgraden, bedre tilvekst og fiskehelse er bare ett av flere eksempler på hvordan lokal biomasse kan skape fremtidens bærekraftige matproduksjon. Eksempelet illustrerer hvordan Norge nok en gang er i en gunstig råvaresituasjon. Kunnskap var avgjørende for at Norge ble en oljenasjon. Tilsvarende vil forskning, utvikling og næringslivssamarbeid være avgjørende for overgangen til bioøkonomi.

Forskningsarbeidet i Foods of Norway startet opp i fjor høst og skal pågå i åtte år framover. Sammen med næringsaktørene arbeider vi for å utvikle ny kunnskap som kan bidra til det grønne skiftet. I løpet av våren vil vi høste fersk tare som er dyrket utenfor norskekysten. Sammen med de øvrige forskningsforsøkene på makroalger vil vi forhåpentligvis komme noen skritt lenger i å avsløre hvilke bioaktive hemmeligheter som skjuler seg hos havets regnskog.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Foods of Norway

Foods of Norway er det første Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen fagområdene mat og landbruk.

Her jobber vi forskere og næringslivet sammen for å identifisere prosjekter som kan kommersialiseres. Å utnytte bedre kystens gull –makroalgene – er ett av Foods of Norways satsingsområder.