Det er mange tradisjoner knyttet til julen, også i næringslivet. Bedrifter har gjerne gitt en julegave til de ansatte som en symbolsk påskjønnelse for innsatsen gjennom året.

Julegaven kan for eksempel være en krystallvase, lysestake, kjøkkenkniver, glass, pledd, klesplagg, håndkle, sekk og andre reklameartikler, gjerne utstyrt med organisasjons logo.

Men det kan også handle om nytelsesprodukter som vin, spekemat, røkelaks eller velassorterte matkurver.

Symbol på samfunnsansvar

Gjennom de siste årene har en rekke bedrifter valgt å gi bort firmajulegaven som støtte til en god sak i stedet for å gi den som en personlig gave til den enkelte ansatte. For bedriften har det vært ment som en måte å vise samfunnsansvar på.

Enkelte bedrifter har brukt pengene til å kjøpe utdanning i for barn i utviklingsland, en symbolsk geit eller støtte til konkrete prosjekter. Andre har brukt midlene til å gi pengestøtte til lokale, nasjonale eller internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Hva synes folk flest om dette? Hvis arbeidsgivere velger å dele ut julegaver, hvem bør de gå til?

– Dette er en enkel og konkret måte å måle nordmenns holdninger til samfunnsansvar på, sier forsker Caroline Dale Ditlev-Simonsen ved Handelshøyskolen BI.

Hvem skal få julegaven?

Ditlev-Simonsen har sammen med mastergradstudentene Christian Aa. Sætre og Markus Hepsø ved BI gjennomført en studie av hvem vi mener bør få julegaver fra arbeidsgiverne.

For å få svar på det, intervjuet TNS Gallup et utvalg på 1009 nordmenn over 18 år i november i år.

Mer enn seks av ti nordmenn synes de ansatte skal få julegaven om arbeidsgiver velger å gi bort julegaver. Til sammenligning svarer én av fire nordmenn at de ønsker at julegaven skal gå til en god sak. Bare sju prosent mener arbeidsgivere ikke bør gi julegaver i det hele tatt.

De som mener julegaven bør gis til de ansatte, ble spurt om hvilken sak de ville foretrekke, om arbeidsgiveren uansett bestemte seg for å gi gaven til en god sak. Mer enn halvparten av disse foretrekker da at gaven brukes til å støtte en lokal sak.

Blant de som i utgangspunktet mener gaven bør gå til en god sak, er det like mange som vil støtte internasjonale tiltak som lokale tiltak.

Forskjell på folk?

Er kvinner mer positive til at bedrifter bruker julegaven til å støtte opp en god sak enn menn? Gjør økt inntektsnivå folk mer tilbøyelige til å tilgodese andre? Vil høyere utdanning få folk til å tenker mer på andre når vi nærmer oss julestria?

– Vi finner ingen større sammenhenger mellom demografiske kjennetegn og hvem de synes julegaven bør gå til, sier Ditlev-Simonsen.

Det finnes altså i hovedsak to personlighetstyper: en egosentrisk og en ikke så egosentrisk. Den egosentriske vil ha gaven selv. Om denne ikke får den, bør den gis til det alternativet som er nærmest denne personen; noe lokalt.

Den andre personen, som det er færre av, er tilbøyelig til å tenke mer på andre, og vil at julegaven skal gå til en god sak. Denne personen har en større gaveradius og er mer åpen for at gaven gis til internasjonale tiltak.

Involver de ansatte

Det er vanlig at ledelsen i bedrifter tar avgjørelser om samfunnsansvar uten å involvere de ansatte i beslutningen. Det gjelder også beslutninger om julegaver, ifølge BI-forskeren.

– Ansatte ønsker å bli inkludert når det skal tas beslutninger om samfunnsansvar, understreker Ditlev-Simonsen.

Dersom ledelsen bestemmer seg for å bruke julegaven til å vise samfunnsansvar, vil det være en idé å gi de ansatte en mulighet til å være med på å bestemme hvilken sak gaven skal gå til.

– Det vil gi den ansatte en følelse av at det faktisk er hun (eller han) som gir gaven til en god sak, og ikke bare noe ledelsen gjør for dem, sier hun. Dermed kan julegaven bidra til både god selvfølelse og større arbeidstilhørighet.

Referanse:

Ditlev-Simonsen m.fl: «Hvem skal få julegaven?». Foreløpige resultater fra en pågående forskningsstudie ved Handelshøyskolen BI.