De som blir oppfattet som de mest talentfulle fotballspillerne i Norge, får muligheten til å prøve seg på aldersbestemte landslag. Disse ungdommene representerer de aller beste spillerne i sine årskull. De spiller på samme lag selv om de er født til ulike tider på året – selv om aldersforskjellen derfor kan være opptil elleve måneder.

Det er godt dokumentert gjennom forskning at spillere som er født tidlig på året, oftere får muligheten til å prøve seg på slike aldersbestemte landslag. Det er kanskje ikke så rart. Eldre barn har som regel kommet lenger i utviklingen, både fysisk og mentalt. De er større, sterkere og raskere, og de har erfart og lekt mer.

Stig Arve Sæther er universitetslektor i idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har fulgt ett årskull aldersbestemte landslagsspillere fra 2006 til 2010, fra U15-lag til U19-lag, og blant annet undersøkt hvorfor spillerne blir valgt ut.

Undersøkelsen bekrefter at mange av de utvalgte spillerne er født tidlig på året. Men funnene viser også at mange av spillerne blir byttet ut i løpet av perioden.

Mange blir byttet ut

Det betyr at fordelene ved å bli plukket til aldersbestemte landslag i ung alder kan være mindre enn tidligere antatt. Studien viser også at toppfotballen kan gå glipp av talenter siden mange av dem aldri får muligheten til å jobbe for proffdrømmen – eller de blir byttet ut etter kort tid.

– Utviklingen til spillerne går i rykk og napp, og det er mange momenter som påvirker den. Spillerne utvikler talentet sitt fra de er 13 til 19 år. Trenere må derfor være svært forsiktige med å avskrive spillere i ung alder. La heller flere få muligheten til å prøve seg lengst mulig og ta en oppsummering når spillerne når slutten av tenårene, oppfordrer fotballforskeren.

Han er klar over at dette kan oppfattes som en snillistisk tankegang. At vi skal legge til rette for de mange og ikke bare dem som er gode.

– Dette er en misforståelse. Spørsmålet er: Hvordan kan vi skape seniorspillere av de beste spillerne blant talentfulle barne- og ungdomsspillere? Det handler ikke om å se hvem som er best underveis, men hvem som ender opp som en profesjonell fotballspiller til slutt, forklarer han.

Talent er vanskelig å se

Nesten halvparten av spillerne som deltok i studien, var født i årets første kvartal. Bare sju prosent var født i siste kvartal.

Det har lenge vært kjent at den relative alderseffekten, som fenomenet kalles, er til stede i barne- og ungdomsidretten, men det er gjort få studier på dette i Norge. Det har heller ikke vært gjennomført mange studier av spillere over tid.

– Gode ferdigheter er lett å identifisere. Vi ser hvem som har den beste teknikken, hvem som skyter hardest og dribler best. Men det er vanskelig for en trener å identifisere et talent og se hvilke unge spillere som kommer til å bli best som seniorer. Gode ferdigheter i ung alder betyr ikke nødvendigvis gode ferdigheter i voksen alder. Hvilke spillere som klarer å utvikle ferdighetene over tid, slik at vedkommende blir enda bedre – det er det vanskelig å se, forklarer Sæther.

Han viser til at spillerne på de aldersbestemte landslagene er en privilegert gruppe – de beste av de beste. Likevel går ikke utviklingen deres i en jevn, stigende kurve.

Det er ifølge forskeren veldig mange faktorer som påvirker talentutviklingen, både på og utenfor banen.

– Noen spillere mister motivasjonen, andre trener ikke nok. Noen har tilgang på bedre trenere og treningsfasiliteter, andre har foreldre som støtter dem på en god måte – og noen har et bedre samarbeid med skolen enn andre medspillere. Spillere som er født tidlig på året, har en fordel, men vi ser også at yngre spillere ofte tar igjen eldre spillere i utviklingen, forteller Sæther.

Trenerne skal utvikle talentene

Bare 22 prosent av spillerne på U19-laget som deltok i studien, hadde spilt på aldersbestemte landslag fire år tidligere. Mange spillere på lagene blir altså skiftet ut.

Sæther understreker at en god spiller må bruke mye tid for å utvikle ferdigheter og talent. Det betyr at løpet ikke er kjørt for en 14-åring som får beskjed om at teknikken er for dårlig. Selv om du ikke er med helt i toppen som 15-åring, kan du være det som 19-åring, viser studien.

• Les også: Spinkle fjortisgutter når oftere fotballeliten

– På den ene siden er det bra at trenerne er åpne for at nye spillere kan dukke opp. Men det er ikke spillerne med de beste ferdighetene i ung alder som har størst sjanse til å oppfylle drømmen om å bli fotballproff, men spillerne som klarer å opprettholde motivasjonen over tid, sier Sæther.

Motivasjon betyr mye

Han viser til at dette ikke bare handler om spillerne, men om trenerne og hvordan de forstår spillerutviklingen. Fotballtrenere skal identifisere talentene, men også utvikle dem, ifølge forskeren.

– Noe av hensikten med de aldersbestemte landslagene er at de skal gi spillere økt motivasjon til å jobbe for å bli profesjonelle fotballspillere. Hva er egentlig verdien av å være på et aldersbestemt landslag når så mange spillere byttes ut? Hva gjør det med motivasjonen når en ung spiller får beskjed om at ferdighetene ikke er gode nok? I denne gruppen av fotballtalenter er alle gode. Kanskje bør man systematisk velge nye spillere til hver landslagssamling, sier Sæther.

Han fremhever at de aldersbestemte landslagene ikke har en avgjørende rolle i unge spilleres utvikling, og at klubbene er mye viktigere for helheten. Utvelgelsen til aldersbestemte landslag sender likevel signaler om hvilke spillere som er gode nok eller ikke.

– Etter mitt syn er det viktigste hvordan dette budskapet blir kommunisert, enten det dreier seg om en utvelgelse eller mangel på det. La spillerne få muligheten til å utvikle seg og vise at de er motiverte – også om de ikke får spille på aldersbestemte landslag. Dette er like viktig for trenere på både topp- og breddenivå, sier Sæther.

Referanse: 

Stig Arve Sæther: Selecting players for youth national teams - a question of birth month and reselection? Science & Sports, 30, 6, 314-320. Sammendrag.