Han er større og mer muskuløs enn mange av foreldrene på sidelinja, på overleppa er hårene i ferd med å bli mer enn en skygge, og de jevnaldrende motstanderne preller av som dråper med vann når de prøver seg i en duell om ballen. Ingen av de som står og ser på, er i tvil om hvem av de 22 guttene på banen som kommer til å bli proff.

En fotballkamp mellom 14-åringer kan være en studie i ulikhet. De som er tidlig utviklet dominerer, og de vil gjøre det i mange år ennå.

Men det er spjælingene som vinner til slutt.

En studie som har fulgt serbiske gutter fra de var 14 til de ble 22 år, viser nemlig at disse har langt større mulighet til å nå målet om landslaget og spill i de store europeiske ligaene.

– Det at de sent modnede regelmessig spiller mot gutter som har kommet lenger i utviklingen, kan tvinge dem til å overvinne de biologiske forskjellene ved å utvikle andre egenskaper som øker prestasjonen, spekulerer Sergej Ostojic ved Universitetet i Novi Sad og hans forskerkolleger.

Mer enn fysikk

Smidighet, teknikk, taktiske evner og mental styrke er alle egenskaper som kan hjelpe de små til å klare seg mot, og kanskje også overvinne, de større guttene.

For det er selvfølgelig mye mer som spiller inn enn ungdommenes fysiske utvikling.

– Talentutvikling er veldig komplekst, og det blir litt snevert bare å fokusere på modning eller biologisk alder, sier Jan Emil Ellingsen, førsteamanuensis i idrett ved Høgskolen i Bergen.

Han mener fysikken kan ha betydning, men den spiller liten rolle dersom det andre ikke er på plass.

• Les også: Hvordan blir noen barnetalenter superstjerner?

– Før var det mye fokus på fysikk og biologi. Men talentforskningen viser at dersom man ønsker topprestasjoner i idrett, må utviklingen av hele mennesket stå sentralt, sier Ellingsen til forskning.no.

– Ikke minst er det sosiale miljøet av stor betydning både i og utenfor treningen, og at foreldre, trenere og kamerater oppleves som positive og støttende.

Var allerede gode

De 55 unge fotballspillerne som ble rekruttert til den serbiske studien, var langt fra et gjennomsnittlig utvalg. De spilte alle for ledende klubber i Serbia, og 12 av dem var også med på U14-landslaget.

Ved hjelp av røntgenbilder av venstre hånd og håndledd fikk de angitt en biologisk alder, som i større eller mindre grad samsvarte med fødselsattesten. Dersom forskjellen på de to aldersangivelsene var større enn et halvt år, plasserte forskerne dem i gruppene tidlig og sent utviklet.

Dette skjedde i 2006. Åtte år senere slo forskerne opp i fotballstatistikken for å se hvem de fant igjen, og hvor.

Guttene som var tidlig utviklet, utgjorde nesten halvparten av den opprinnelige gruppen. Men bare 12 prosent av disse kom seg videre til de fem største europeiske ligaene (Spania, Italia, England, Tyskland og Frankrike) og til landslaget innen de var blitt 22 år.

– Trenerne i ungdomsfotballen ser ut til å prioritere spillere som er tidlig modne, skriver Ostojic og Co.

De frykter at denne skjeve fordelingen kan føre til at talentfulle gutter med litt langsommere modning, gir opp fotballen. Særlig med tanke på disse har større sjanse for å bli virkelig gode. Hele 60 prosent av de sent utviklede nådde nemlig toppen.

For gruppen med normalt utviklede var tallet 38 prosent.

Forskerne konkluderer med at det er god grunn til å ta ekstra godt vare på talentfulle, men biologisk underlegne gutter hvis målet er å utvikle toppspillere. I hvert fall de som allerede er gode nok til å delta på et høyt nivå.

Så kan man kanskje også sende en tanke til de tidlig modne som får dominere og være gode i barndommen og ungdommen, for så å bli forbigått ved det siste hinderet.

– Fotballen ser ut til å ekskludere tidlig utviklede gutter til fordel for sent utviklede etter hvert som prestasjonsnivået deres øker, skriver forskerne i studien.

Talent er ikke statisk

Talent er ikke nødvendigvis noe du har eller ikke har. Derfor er det ingen selvfølge at en 11–12-åring som ser talentfull ut, blir topputøver senere i livet.

Kanskje ser de tidlig utviklede mer talentfulle ut enn de egentlig er. De behersker teknikker som andre, langsommere utviklede, ikke gjør. De får mer oppmerksomhet, og skulle slik sett kunne bli enda bedre enn sine mindre utviklede jevnaldrende.

– Faren er at en talentfull 12-åring spesialiserer seg altfor tidlig i én idrett, og ikke har andre ben å stå på, sier Jan Emil Ellingsen.

• Les også: Unge spillere viser tegn til utbrenthet

– All forskning viser at allsidighet når lengst, understreker han.

Idrettsforskeren er selv involvert i et forskningsprosjekt som studerer trenere innenfor både fotball, svømming, turn og ski.

– I våre studier, og i mye annen forskning, er det miljøet og menneskene barna møter som er det aller viktigste. Trenerne, som selvsagt må være faglig dyktige, må også være flinke til å snakke med barna, vise at de bryr seg. Og foreldrene må være opptatt av barnas beste, ikke bare gode resultater i barn- og ungdommen, sier Ellingsen.

Referanse:

Ostojic m.fl: The Biological Age of 14-year-old Boys and Success in Adult Soccer: Do Early Maturers Predominate in the Top-level Game? Research in Sports Medicine, 2014;22(4):398-407. doi: 10.1080/15438627.2014.944303.